Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mange steder er 1.mai fortsatt en kampdag for mange, men det er en ekstra fridag, som ikke benyttes til demonstrasjonstog. Arbeiderbevegelsens julaften blir likevel markert fra Mandal i sør til Honningsvåg i nord.
Jeg håper arbeiderbevegelsen en gang kan skrive den store samtidsromanen som kan peke på våre felles moralske grunnverdier som kan veves sammen i et teppe, morgendagens Norge. En felles fortelling er en god kur mot all motgang og misnøye. Vi har bruk for den alle – for den peker på noen idealer. Og ikke minst – den gir oss fremtidsoptimisme og mot til å leve i et velferdssamfunn med sterke fellesskap.
Velferdsstaten var på 1960 – og 70tallet en moralsk fortelling. Det var å den tiden borgeren i god sosialdemokratisk ånd måtte yte før han kunne nyte. Og den gang var det et sikkerhetsnett for de svake.
Jeg savner en fortelling som vi alle kan oppleve som vår. En fortelling om samfunnet, politikken, arbeidslivet, skole, utdanning og integrering. Og kampen mot fattigdom. Vi har bruk for denne historien for å oppleve fellesskap og tilhørighet på arbeiderbevegelsens julaften.
Jeg håper arbeiderbevegelsen fortsatt kan skrive på den store samtidsromanen som kan peke på våre felles moralske grunnverdier som kan veves sammen i et teppe, morgendagens Norge. En felles fortelling er en god kur mot all motgang og misnøye. Vi har bruk for den alle – for den peker på noen idealer. Og ikke minst – den gir oss fremtidsoptimisme og mot til å leve i et velferdssamfunn med sterke fellesskap.
1.mai vil forklare oss hvem vi er og hvor vi skal. Men demonstrasjonstog med paroler appellerer ikke til alle dem som ikke vokste opp med Gerhardsen på 1950-tallet.
Enkelte kirker har gudstjenester denne dagen. Budskapet om solidaritet, nestekjærlighet og fred i Ukraina og Gaza vil lyde fra gudshus også denne 1. mai. For kirken og arbeiderbevegelsen har mye felles tankegods. Sammen kan de skape en motkultur mot egoisme og egeninteresser.
Det er mange som sliter og opplever langfredag daglig. Men våre grunnverdier som rettferdighet og frihet kan gi oss fremtidsoptimisme og mot til å leve i et velferdssamfunn hvor fellesskap er viktigere enn snevre egeninteresser! For i vårt solidariske samfunn er fellesskapet og viljen til å bry seg selve bærebjelken.
Sammen kan vi kjempe på de svakes side for et bedre og varmere samfunn. Derfor trenger vi kampdagen, 1 mai. For visjonene lever. Kampen for menneskeverd, rettferdighet og fred.
Mange steder er 1.mai fortsatt en kampdag for mange, men det er en ekstra fridag, som ikke benyttes til demonstrasjonstog. Arbeiderbevegelsens julaften blir likevel markert fra Mandal i sør til Honningsvåg i nord.
Jeg håper arbeiderbevegelsen en gang kan skrive den store samtidsromanen som kan peke på våre felles moralske grunnverdier som kan veves sammen i et teppe, morgendagens Norge. En felles fortelling er en god kur mot all motgang og misnøye. Vi har bruk for den alle – for den peker på noen idealer. Og ikke minst – den gir oss fremtidsoptimisme og mot til å leve i et velferdssamfunn med sterke fellesskap.
Velferdsstaten var på 1960 – og 70tallet en moralsk fortelling. Det var å den tiden borgeren i god sosialdemokratisk ånd måtte yte før han kunne nyte. Og den gang var det et sikkerhetsnett for de svake.
Jeg savner en fortelling som vi alle kan oppleve som vår. En fortelling om samfunnet, politikken, arbeidslivet, skole, utdanning og integrering. Og kampen mot fattigdom. Vi har bruk for denne historien for å oppleve fellesskap og tilhørighet på arbeiderbevegelsens julaften.
Jeg håper arbeiderbevegelsen fortsatt kan skrive på den store samtidsromanen som kan peke på våre felles moralske grunnverdier som kan veves sammen i et teppe, morgendagens Norge. En felles fortelling er en god kur mot all motgang og misnøye. Vi har bruk for den alle – for den peker på noen idealer. Og ikke minst – den gir oss fremtidsoptimisme og mot til å leve i et velferdssamfunn med sterke fellesskap.
1.mai vil forklare oss hvem vi er og hvor vi skal. Men demonstrasjonstog med paroler appellerer ikke til alle dem som ikke vokste opp med Gerhardsen på 1950-tallet.
Enkelte kirker har gudstjenester denne dagen. Budskapet om solidaritet, nestekjærlighet og fred i Ukraina og Gaza vil lyde fra gudshus også denne 1. mai. For kirken og arbeiderbevegelsen har mye felles tankegods. Sammen kan de skape en motkultur mot egoisme og egeninteresser.
Det er mange som sliter og opplever langfredag daglig. Men våre grunnverdier som rettferdighet og frihet kan gi oss fremtidsoptimisme og mot til å leve i et velferdssamfunn hvor fellesskap er viktigere enn snevre egeninteresser! For i vårt solidariske samfunn er fellesskapet og viljen til å bry seg selve bærebjelken.
Sammen kan vi kjempe på de svakes side for et bedre og varmere samfunn. Derfor trenger vi kampdagen, 1 mai. For visjonene lever. Kampen for menneskeverd, rettferdighet og fred.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
1.mai - fortsatt en kampdag?
15
0
24.04.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mange steder er 1.mai fortsatt en kampdag for mange, men det er en ekstra fridag, som ikke benyttes til demonstrasjonstog. Arbeiderbevegelsens julaften blir likevel markert fra Mandal i sør til Honningsvåg i nord.
Jeg håper arbeiderbevegelsen en gang kan skrive den store samtidsromanen som kan peke på våre felles moralske grunnverdier som kan veves sammen i et teppe, morgendagens Norge. En felles fortelling er en god kur mot all motgang og misnøye. Vi har bruk for den alle – for den peker på noen idealer. Og ikke minst – den gir oss fremtidsoptimisme og mot til å leve i et velferdssamfunn med sterke fellesskap.
Velferdsstaten var på 1960 – og 70tallet en moralsk fortelling. Det var å den tiden borgeren i god sosialdemokratisk ånd måtte yte før han kunne nyte. Og den gang var det et sikkerhetsnett for de svake.
Jeg savner en fortelling som vi alle kan oppleve som vår. En fortelling om samfunnet, politikken, arbeidslivet, skole, utdanning og integrering. Og kampen mot fattigdom. Vi har bruk for denne historien for å oppleve fellesskap og tilhørighet på arbeiderbevegelsens julaften.
Jeg håper arbeiderbevegelsen fortsatt........
© Tidens Krav
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
