Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
appeller holdt av Ildrid Melbye Kirkelandet gravsted:
Vi har en stolt tradisjon på 1.mai, og det er å hedre og minnes mennesker som gav sitt liv i kampen for at det skulle bli mulig å vokse inn i en verden hvor vi kunne leve i en verden uten krig, undertrykkelse, nedbrente byer og massegraver.
Vi kommer aldri til å bli kjent med de to som har sitt siste hvilested her på Kirkelandet gravsted, men vi vet med sikkerhet at de bar på de samme drømmer som vi bærer på. Vi står her også i dag av den enkle grunn at vi har en felles klangbunn vi må bære videre i en verden, som er full av krigshandlinger og vold mot mennesker av ufattelig omfang.
I sin kjerne av vold og ødeleggelser er det ingen storhet og ære i krig. I regnskapet som gjøres opp er det tapet av menneskeliv og materielle ødeleggelser som viser slagmarken i all sin gru.
Nordal Grieg i sitt dikt «Til ungdommen» sier:
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høire arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
«Til ungdommen» er et dikt om krig og solidaritet. Essensen i hans diktning er er: «troen på livet vårt, menneskenes verd». Og, vi står her i dag i «troen på livet vårt, menneskenes verd» Vi hedrer ukjent alliert arbeider og Grigorij Babitch med legge ned en krans på deres gravsteiner.
Karl Aandahl og Helmer Madsen var markante veteraner i kampen for arbeiderklassens rettigheter og enhet. Karl var medlem av Norges kommunistiske parti og Helmer ble etter hvert stående som partiuavhengig.
Det samfunn de vokste opp i og engasjerte seg i et klassesamfunn med store sosiale forskjeller og i deres sinn var det rettferdighets - og frihetstanken som veide mest i tanke, ord og handling.
Det at vi hadde mennesker som løftet rettferdighets- og frihetstanken opp og satte de som tema på samfunnets dagsorden var av avgjørende betydning for den kollektiv velferd vi trekker veksler på i dag.
Deres hverdag var preget av politisk og sosial forfølgelse og gjerne karakterisert som undergravende. Et ikke ukjent fenomen for de som valgte å gå i spissen mot sosial og økonomisk undertrykking.
La oss huske at retten til arbeid, bolig, utdanning og velferd var og er et direkte resultat av at grunnplanet organiserte seg i sosiale bevegelser og startet marsjen fram mot bedre kår. Vår velferd er ikke tuftet på milde gaver fra en godhjertet overklasse, men en lang og seig marsj, hvor så vel seire som tap har vært en del av hverdagen.
Vår hverdag viser at det vi har vunnet ikke er evigvarende. Vårt samfunn har vært preget av sosiale og økonomiske ulikheter, og utviklingen de siste årene har vist at ulikhetene øker.
For egen del må jeg tilføye, jeg var så heldig at min bestefar og Karl bygde hus samtidig før 1950, i den gaten som på folkemunne bærer navnet «Den Røde Allee», og jeg fikk se en generasjon som ikke jaktet på egen rikdom, heder og ære, men som heller la skuldrene til for andre.
Vi hedrer ikke Karl og Helmer som martyrer fra en svunnen tid i avmakt, men som mennesker vi skal ta opp arven etter og videreføre. Bare gjennom kollektiv organisert innsats og kamp vil vi være i stand til å forsvare de posisjonene vi har. Politiske paroler har liten og ingen verdi om de skrives i sand og på reklameplakater.
På vegne av LO Ytre Nordmøre legger jeg ned krans på gravene til Karl Aandahl og Helmer Madsen
appeller holdt av Ildrid Melbye Kirkelandet gravsted:
Vi har en stolt tradisjon på 1.mai, og det er å hedre og minnes mennesker som gav sitt liv i kampen for at det skulle bli mulig å vokse inn i en verden hvor vi kunne leve i en verden uten krig, undertrykkelse, nedbrente byer og massegraver.
Vi kommer aldri til å bli kjent med de to som har sitt siste hvilested her på Kirkelandet gravsted, men vi vet med sikkerhet at de bar på de samme drømmer som vi bærer på. Vi står her også i dag av den enkle grunn at vi har en felles klangbunn vi må bære videre i en verden, som er full av krigshandlinger og vold mot mennesker av ufattelig omfang.
I sin kjerne av vold og ødeleggelser er det ingen storhet og ære i krig. I regnskapet som gjøres opp er det tapet av menneskeliv og materielle ødeleggelser som viser slagmarken i all sin gru.
Nordal Grieg i sitt dikt «Til ungdommen» sier:
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høire arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
«Til ungdommen» er et dikt om krig og solidaritet. Essensen i hans diktning er er: «troen på livet vårt, menneskenes verd». Og, vi står her i dag i «troen på livet vårt, menneskenes verd» Vi hedrer ukjent alliert arbeider og Grigorij Babitch med legge ned en krans på deres gravsteiner.
Karl Aandahl og Helmer Madsen var markante veteraner i kampen for arbeiderklassens rettigheter og enhet. Karl var medlem av Norges kommunistiske parti og Helmer ble etter hvert stående som partiuavhengig.
Det samfunn de vokste opp i og engasjerte seg i et klassesamfunn med store sosiale forskjeller og i deres sinn var det rettferdighets - og frihetstanken som veide mest i tanke, ord og handling.
Det at vi hadde mennesker som løftet rettferdighets- og frihetstanken opp og satte de som tema på samfunnets dagsorden var av avgjørende betydning for den kollektiv velferd vi trekker veksler på i dag.
Deres hverdag var preget av politisk og sosial forfølgelse og gjerne karakterisert som undergravende. Et ikke ukjent fenomen for de som valgte å gå i spissen mot sosial og økonomisk undertrykking.
La oss huske at retten til arbeid, bolig, utdanning og velferd var og er et direkte resultat av at grunnplanet organiserte seg i sosiale bevegelser og startet marsjen fram mot bedre kår. Vår velferd er ikke tuftet på milde gaver fra en godhjertet overklasse, men en lang og seig marsj, hvor så vel seire som tap har vært en del av hverdagen.
Vår hverdag viser at det vi har vunnet ikke er evigvarende. Vårt samfunn har vært preget av sosiale og økonomiske ulikheter, og utviklingen de siste årene har vist at ulikhetene øker.
For egen del må jeg tilføye, jeg var så heldig at min bestefar og Karl bygde hus samtidig før 1950, i den gaten som på folkemunne bærer navnet «Den Røde Allee», og jeg fikk se en generasjon som ikke jaktet på egen rikdom, heder og ære, men som heller la skuldrene til for andre.
Vi hedrer ikke Karl og Helmer som martyrer fra en svunnen tid i avmakt, men som mennesker vi skal ta opp arven etter og videreføre. Bare gjennom kollektiv organisert innsats og kamp vil vi være i stand til å forsvare de posisjonene vi har. Politiske paroler har liten og ingen verdi om de skrives i sand og på reklameplakater.
På vegne av LO Ytre Nordmøre legger jeg ned krans på gravene til Karl Aandahl og Helmer Madsen
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Mohamad Elmasry
Maoz Inon
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Tarik Cyril Amar
Petra Lesjak Tušek
Gideon Levy
Rachel Marsden
visit website
