Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I lederartikkelen «Hemmeligholdet i Tingvoll» spinner Ole Knut Alnes videre på konspirasjonsteorien fremsatt av Motvind om at det har foregått bevisst «hemmelighold» rundt vår henvendelse til kommunen høsten 2023.
Som utviklere av fornybar energi i Norge opplever vi at Motvind tar alle midler i bruk i sin kamp for å stanse ulike initiativer. En av strategiene de bruker er å skape mistillit til personer i en kommuneadministrasjon. Dette har vi sett i flere kommuner hvor vindkraft har vært et tema. Mistilliten skapes gjerne ved å spre grunnløse konspirasjonsteorier på sosiale medier.
Da dette også skjedde i Tingvoll, hengte Tidens Krav seg overraskende på. Selv etter at KS-advokaten nå har tilbakevist Motvinds påstander om «ulovlig påvirkning av valgresultat», skriver Tidens Krav fremdeles artikler om dette. De bygger i tillegg videre på spekulasjonene. I lederen skriver TK at «FOR har fortalt om kommuneledere som slenger på røret når de ringer. Bugge gjorde ikke det. Sammen med to andre kommuneledere fant han tvert imot henvendelsen så interessant at han gikk i et lengre orienteringsmøte med selskapet (…)».
Vi i FOR har vært i dialog med over 70 kommuner, og vi starter gjerne dialogen med kommunedirektør eller ordfører. Ingen har slengt på røret når vi ringer. Vi har tilbudt å gjøre kartlegging av vindkraft-muligheter i mange kommuner, og i dialog med kommunene vi har utført dette i nesten alle. I noen kommuner finner vi muligheter som vi jobber videre med, mens i andre kommuner er det ulike forhold som gjør at vi ikke jobber videre.
Den første praten vi hadde med Tingvoll kommune var en gjennomgang av måten vi jobber på, med spørsmål om man ønsket at vi skulle gjøre en fornybar studie i Tingvoll. Denne praten var med kommunedirektør og to fra teknisk side i administrasjonen. Det var ikke en sak på dette tidspunktet. Man hadde ikke noe underlag å vurdere eller diskutere.
Som TK selv sier; «Vi har absolutt ingen holdepunkter for å påstå at kommuneledelsen med dette ønsket å påvirke sammensetningen av kommunestyret.» Dette er helt riktig. Likevel framstår det som at TK bidrar til ytterligere spekulasjoner. For øvrig så hadde ordføreren fra Senterpartiet (som vant valget i Tingvoll) på sin valgomat svart at hun var negativ til vindkraft i Tingvoll.
Sterke, norske fagmiljøer - uavhengig av hverandre - har påpekt behovet for mye ny kraft i årene framover. Norge er likevel det landet i Europa hvor utbyggingen av ny fornybar energi går tregest. Ukraina som er i krig med Russland, og Luxumburg som er mindre enn Trysil, bygde begge mer vindkraft enn Norge i fjor. En av hovedårsakene til dette er Motvind, en organisasjon som bruker trakassering og desinformasjon som virkemidler. På folkemøter i regi av Motvind andre steder i landet, har vi hørt oppfordringer om å «gå løs» på politikere med telefonisk kontakt. En lokalpolitiker ble sykemeldt kun uker senere etter et slik møte og fortalte at en av årsakene var trakasseringen i forbindelse med politisk behandling av eventuell utreding av vindkraftsaken. Ønsker vi å ha det slik?
I Tingvoll har vindkraftmotstandere gått så langt at de skriftlig har bedt flere grunneiere om å trekke seg fra jordleieavtaler med en grunneier som har sagt seg villig til at prosjektet skal utredes. Andre steder i landet har man opplevd trusler om å boikotte grunneieres bensinstasjon eller entreprenørtjeneseter. I et prosjekt på Sørlandet fant en grunneier barna sine utestengt fra barnehagen da han kom for å hente dem en dag. Andre steder blir barna ekskludert. For hva da? At grunneiere gjør det som en demokratisk regjering ber om, nemlig å tilrettelegge for muligheter for ny kraftproduksjon?
Hvilke langsiktige konsekvenser vil denne framferden ha for lokalsamfunn, norsk industri, arbeidsplasser og klimamål? Norge trenger mer kraft. Og et vindkraftverk kunne gitt Tingvoll kommune opp til 18 millioner kroner i årlige ekstrainntekter - til et trangt kommunebudsjett som skal dekke både skoler, barnehager og sykehjem?
Energiministeren sa denne uken «Hvis man er opptatt av å videreutvikle Norge, bør man ikke lytte til Motvind». Uansett hva TK tenker om fornybar energi og utvikling i Norge, så forventer vi at avisen opptrer ryddig og ikke bidrar til konspirasjonsteorier. I Norge har tilliten tradisjonelt vært høy mellom befolkning og myndigheter. Ubegrunnede spekulasjoner fra toneangivende aviser kan bidra til å rive ned denne typen tillit.
I lederartikkelen «Hemmeligholdet i Tingvoll» spinner Ole Knut Alnes videre på konspirasjonsteorien fremsatt av Motvind om at det har foregått bevisst «hemmelighold» rundt vår henvendelse til kommunen høsten 2023.
Som utviklere av fornybar energi i Norge opplever vi at Motvind tar alle midler i bruk i sin kamp for å stanse ulike initiativer. En av strategiene de bruker er å skape mistillit til personer i en kommuneadministrasjon. Dette har vi sett i flere kommuner hvor vindkraft har vært et tema. Mistilliten skapes gjerne ved å spre grunnløse konspirasjonsteorier på sosiale medier.
Da dette også skjedde i Tingvoll, hengte Tidens Krav seg overraskende på. Selv etter at KS-advokaten nå har tilbakevist Motvinds påstander om «ulovlig påvirkning av valgresultat», skriver Tidens Krav fremdeles artikler om dette. De bygger i tillegg videre på spekulasjonene. I lederen skriver TK at «FOR har fortalt om kommuneledere som slenger på røret når de ringer. Bugge gjorde ikke det. Sammen med to andre kommuneledere fant han tvert imot henvendelsen så interessant at han gikk i et lengre orienteringsmøte med selskapet (…)».
Vi i FOR har vært i dialog med over 70 kommuner, og vi starter gjerne dialogen med kommunedirektør eller ordfører. Ingen har slengt på røret når vi ringer. Vi har tilbudt å gjøre kartlegging av vindkraft-muligheter i mange kommuner, og i dialog med kommunene vi har utført dette i nesten alle. I noen kommuner finner vi muligheter som vi jobber videre med, mens i andre kommuner er det ulike forhold som gjør at vi ikke jobber videre.
Den første praten vi hadde med Tingvoll kommune var en gjennomgang av måten vi jobber på, med spørsmål om man ønsket at vi skulle gjøre en fornybar studie i Tingvoll. Denne praten var med kommunedirektør og to fra teknisk side i administrasjonen. Det var ikke en sak på dette tidspunktet. Man hadde ikke noe underlag å vurdere eller diskutere.
Som TK selv sier; «Vi har absolutt ingen holdepunkter for å påstå at kommuneledelsen med dette ønsket å påvirke sammensetningen av kommunestyret.» Dette er helt riktig. Likevel framstår det som at TK bidrar til ytterligere spekulasjoner. For øvrig så hadde ordføreren fra Senterpartiet (som vant valget i Tingvoll) på sin valgomat svart at hun var negativ til vindkraft i Tingvoll.
Sterke, norske fagmiljøer - uavhengig av hverandre - har påpekt behovet for mye ny kraft i årene framover. Norge er likevel det landet i Europa hvor utbyggingen av ny fornybar energi går tregest. Ukraina som er i krig med Russland, og Luxumburg som er mindre enn Trysil, bygde begge mer vindkraft enn Norge i fjor. En av hovedårsakene til dette er Motvind, en organisasjon som bruker trakassering og desinformasjon som virkemidler. På folkemøter i regi av Motvind andre steder i landet, har vi hørt oppfordringer om å «gå løs» på politikere med telefonisk kontakt. En lokalpolitiker ble sykemeldt kun uker senere etter et slik møte og fortalte at en av årsakene var trakasseringen i forbindelse med politisk behandling av eventuell utreding av vindkraftsaken. Ønsker vi å ha det slik?
I Tingvoll har vindkraftmotstandere gått så langt at de skriftlig har bedt flere grunneiere om å trekke seg fra jordleieavtaler med en grunneier som har sagt seg villig til at prosjektet skal utredes. Andre steder i landet har man opplevd trusler om å boikotte grunneieres bensinstasjon eller entreprenørtjeneseter. I et prosjekt på Sørlandet fant en grunneier barna sine utestengt fra barnehagen da han kom for å hente dem en dag. Andre steder blir barna ekskludert. For hva da? At grunneiere gjør det som en demokratisk regjering ber om, nemlig å tilrettelegge for muligheter for ny kraftproduksjon?
Hvilke langsiktige konsekvenser vil denne framferden ha for lokalsamfunn, norsk industri, arbeidsplasser og klimamål? Norge trenger mer kraft. Og et vindkraftverk kunne gitt Tingvoll kommune opp til 18 millioner kroner i årlige ekstrainntekter - til et trangt kommunebudsjett som skal dekke både skoler, barnehager og sykehjem?
Energiministeren sa denne uken «Hvis man er opptatt av å videreutvikle Norge, bør man ikke lytte til Motvind». Uansett hva TK tenker om fornybar energi og utvikling i Norge, så forventer vi at avisen opptrer ryddig og ikke bidrar til konspirasjonsteorier. I Norge har tilliten tradisjonelt vært høy mellom befolkning og myndigheter. Ubegrunnede spekulasjoner fra toneangivende aviser kan bidra til å rive ned denne typen tillit.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Ubegrunnede spekulasjoner på lederplass
18
0
24.04.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I lederartikkelen «Hemmeligholdet i Tingvoll» spinner Ole Knut Alnes videre på konspirasjonsteorien fremsatt av Motvind om at det har foregått bevisst «hemmelighold» rundt vår henvendelse til kommunen høsten 2023.
Som utviklere av fornybar energi i Norge opplever vi at Motvind tar alle midler i bruk i sin kamp for å stanse ulike initiativer. En av strategiene de bruker er å skape mistillit til personer i en kommuneadministrasjon. Dette har vi sett i flere kommuner hvor vindkraft har vært et tema. Mistilliten skapes gjerne ved å spre grunnløse konspirasjonsteorier på sosiale medier.
Da dette også skjedde i Tingvoll, hengte Tidens Krav seg overraskende på. Selv etter at KS-advokaten nå har tilbakevist Motvinds påstander om «ulovlig påvirkning av valgresultat», skriver Tidens Krav fremdeles artikler om dette. De bygger i tillegg videre på spekulasjonene. I lederen skriver TK at «FOR har fortalt om kommuneledere som slenger på røret når de ringer. Bugge gjorde ikke det. Sammen med to andre kommuneledere fant han tvert imot henvendelsen så interessant at han gikk i et lengre orienteringsmøte med selskapet (…)».
Vi i FOR har vært i dialog med over 70 kommuner, og vi starter gjerne dialogen med kommunedirektør eller ordfører. Ingen har slengt på røret når vi ringer. Vi har tilbudt å gjøre kartlegging av vindkraft-muligheter i mange kommuner, og i dialog med kommunene vi har utført dette i nesten alle. I noen kommuner finner vi muligheter som vi jobber videre med, mens i andre kommuner er det ulike forhold som gjør at vi ikke jobber videre.
Den første praten vi hadde med Tingvoll kommune var en gjennomgang av måten vi jobber på, med spørsmål om man ønsket at vi skulle gjøre en fornybar studie i Tingvoll. Denne praten var med kommunedirektør og to fra teknisk side i administrasjonen. Det var ikke en sak på dette tidspunktet. Man hadde ikke noe underlag å vurdere eller diskutere.
Som TK selv sier; «Vi har absolutt ingen holdepunkter for å påstå at kommuneledelsen med dette ønsket å påvirke sammensetningen av kommunestyret.» Dette er helt riktig. Likevel framstår det som at TK bidrar til........
© Tidens Krav
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
