Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Undertegnede har i dag lyst til å dele med Tidens Kravs lesere noen betraktninger han har gjort seg om heltedyrkelse. Etter min mening er det bare sunt. Det spriter opp i samfunnet og virker på en veldig positiv måte. Heltedyrkelse handler først og fremst om begjær og eufori. Men hvordan starter vi å begjære? Vi begjærer det vi ser hver dag. Selv har jeg alltid vært stor a-ha fan. Morten Harket har vært mitt store idol og forbilde fra jeg var 13 år.
Helt siden Romerriket som hersket i 600 år og fram til dagens pop- og rockestjerner har de alltid blitt satt på en pidestall. Og det med god grunn. En keiser for eksempel hadde så stor makt at han kunne bestemme over liv og død.
Men så er det en annen scene ved det hele: det nesten umenneskelige presset. Jeg tenker da først og fremst på Elvis Presley og Johnny Cash. Å være på langvarige turneer må ha vært ordentlig slitsomt til tider. Og narkotikamisbruk gikk hånd i hånd for å døyve det verste av anstrengelsene.
Aldri for sent
Avslutningsvis synes jeg at vi opp gjennom historien generelt sett har hatt gode idoler. Artister som Madonna, Kylie Minogue og Mariah Carey har infiltrert samfunnet glimrende. Og det ser ut til å fungere bra i dag også. Stjerner kommer og går. Og noen få setter ekstra store fotavtrykk etter seg. Tenk bare på Beatles og Pink Floyd som har solgt hundrevis av millioner album. Men hvor går retningen i dag?
Mye blir sikkert det samme. Og det handler ikke bare om å ha et pent utseende. Artistene må ha teft og personlig innsikt. Hvis ikke kommer man ikke langt. Så da er det bare å leve ut drømmen sin. Slik som for eksempel Hege Sky fra Kristiansund har gjort og blitt en artist med platekontrakt og det hele. Selv om hun har passert de 50 så holder hun fremdeles koken. Det viser at det aldri er for sent å bli stjerne. Hege har til og med hilst på sir Paul McCartney i Liverpool to ganger. Imponerende og respektfullt. Måtte det bare vare.
Les også
Influenserne og de gode følgerne
Undertegnede har i dag lyst til å dele med Tidens Kravs lesere noen betraktninger han har gjort seg om heltedyrkelse. Etter min mening er det bare sunt. Det spriter opp i samfunnet og virker på en veldig positiv måte. Heltedyrkelse handler først og fremst om begjær og eufori. Men hvordan starter vi å begjære? Vi begjærer det vi ser hver dag. Selv har jeg alltid vært stor a-ha fan. Morten Harket har vært mitt store idol og forbilde fra jeg var 13 år.
Helt siden Romerriket som hersket i 600 år og fram til dagens pop- og rockestjerner har de alltid blitt satt på en pidestall. Og det med god grunn. En keiser for eksempel hadde så stor makt at han kunne bestemme over liv og død.
Men så er det en annen scene ved det hele: det nesten umenneskelige presset. Jeg tenker da først og fremst på Elvis Presley og Johnny Cash. Å være på langvarige turneer må ha vært ordentlig slitsomt til tider. Og narkotikamisbruk gikk hånd i hånd for å døyve det verste av anstrengelsene.
Avslutningsvis synes jeg at vi opp gjennom historien generelt sett har hatt gode idoler. Artister som Madonna, Kylie Minogue og Mariah Carey har infiltrert samfunnet glimrende. Og det ser ut til å fungere bra i dag også. Stjerner kommer og går. Og noen få setter ekstra store fotavtrykk etter seg. Tenk bare på Beatles og Pink Floyd som har solgt hundrevis av millioner album. Men hvor går retningen i dag?
Mye blir sikkert det samme. Og det handler ikke bare om å ha et pent utseende. Artistene må ha teft og personlig innsikt. Hvis ikke kommer man ikke langt. Så da er det bare å leve ut drømmen sin. Slik som for eksempel Hege Sky fra Kristiansund har gjort og blitt en artist med platekontrakt og det hele. Selv om hun har passert de 50 så holder hun fremdeles koken. Det viser at det aldri er for sent å bli stjerne. Hege har til og med hilst på sir Paul McCartney i Liverpool to ganger. Imponerende og respektfullt. Måtte det bare vare.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Idolene og fenomenene
15
0
02.02.2024
Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Undertegnede har i dag lyst til å dele med Tidens Kravs lesere noen betraktninger han har gjort seg om heltedyrkelse. Etter min mening er det bare sunt. Det spriter opp i samfunnet og virker på en veldig positiv måte. Heltedyrkelse handler først og fremst om begjær og eufori. Men hvordan starter vi å begjære? Vi begjærer det vi ser hver dag. Selv har jeg alltid vært stor a-ha fan. Morten Harket har vært mitt store idol og forbilde fra jeg var 13 år.
Helt siden Romerriket som hersket i 600 år og fram til dagens pop- og rockestjerner har de alltid blitt satt på en pidestall. Og det med god grunn. En keiser for eksempel hadde så stor makt at han kunne bestemme over liv og død.
Men så er det en annen scene ved det hele: det nesten umenneskelige presset. Jeg tenker da først og fremst på Elvis Presley og Johnny Cash. Å være på langvarige turneer må ha vært ordentlig slitsomt til tider. Og narkotikamisbruk gikk hånd........
© Tidens Krav
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Rami G Khouri
Dr Ramzy Baroud
Mort Laitner
