Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
17. mai kan lett sies å være årets tredje beste dag, etter julaften og den dagen det er sommer.
Vakre og fine 17. mai! Med sol, is, bunad og festkledde mennesker i skjønn forening. Dagen stråler om kapp med barn som har softis fra øre til øre, og foreldre som har gitt opp prosjekt «redde bunaden fra søl» for langt og lenge siden. Det er en festdag!
En utrolig stressende festdag. I Kristansund. Som mor til to døtre, en i barnehage og en i barneskole, så starter 17. mai med et smell. Og det er ikke smellet fra kanonene på Bautan jeg snakker om. Alarmen på vekkerklokka ringer en times tid tidligere enn det den gjør på en vanlig arbeidsdag, for her har man ingen tid å miste.
Barn og mor skal ikles bunad – far klarer seg noenlunde selv, heldigvis. Det er hår som skal flettes og ansikt som trenger et lag med sminke før man går ut døra og møter verden. Det å ikle to døtre og meg selv bunad, samt fletting av hår på alle tre, før klokka 08.45 på morgenen burde egentlig kvalifisert til en eller annen premie.
Barnetog uten frokost
Barnetoget går nemlig fra Politimester Benixensgate kl. 09.30. Og det er - tro det eller ei - utrolig tidlig! Når man ser det svart på hvitt så kan man kanskje tenke at jeg er en sutrepave, som mener at 09.30 er tidlig. Men jeg kjenner ikke en eneste barnefamilie som noen gang rekker en hyggelig frokost den dagen. Hadde det ikke vært skikkelig koselig med en familiefrokost i ro og mak, før man drar til byen for å gå i barnetoget?
Det kan du bare glemme. Jeg har gått i barnetog de siste ti årene, og det nærmeste jeg har kommet frokost de dagene er et knekkebrød i hånda på vei ut døra. Eller så kommer jeg på at jeg ikke har spist noe før jeg svelger den siste slurken med champagne. Det er jo en (u)hyggelig overraskelse.
For jeg har nemlig en mistanke om at oppstartstidspunktet for barnetoget henger igjen fra et annet årtidende, og vi beholder dette tidspunktet under parolen «slik har det alltid vært». Hvorfor? Barnetoget er ferdig senest klokka 11.00, russetoget starter klokka 13.00 og borgertoget klokka 16.00. Er målet å dra dagen ut lengst mulig? Dagen kunne med hell vært komprimert med en time eller to, uten at noen hadde grått seg i søvn av den grunn.
Svirring uten mål og mening
Hadde det enda vært noe som foregikk i byen etter barnetoget, så hadde det jo vært en ting. Men det skjer absolutt ingenting konkret etter barnetoget har pakket ned fanene sine. Da barnetoget parkerer utenfor Folkets hus/Rådhuset så ser man folk gå å svirre rundt uten mål og mening. For klokka er såvidt blitt 11 på formiddagen, så hva skal vi nå gjøre?
Da jeg ytrer min misnøye over denne grytidlige starten til fjern og nær blir jeg gjerne møtt med noe ala «Det er ikke noe mer synd på deg enn andre. Vi hadde et salig kaos da vi hadde barn som bodde hjemme vi også. Det blir bedre.» 17. mai var like stressende på 1990-tallet også, så lev med det? Det er ikke en oppmuntrende setning. Heller tvert imot vil jeg si.
17. mai skal være en hyggelig festdag for familier og venner, ikke et maraton som starter i otta.
Min oppfordring til 17. mai komiteen er derfor å seriøst vurdere å justere oppstartstidspunktet for barnetoget. Jeg tror ingen hadde mistet nattesøvnen av det.
17. mai kan lett sies å være årets tredje beste dag, etter julaften og den dagen det er sommer.
Vakre og fine 17. mai! Med sol, is, bunad og festkledde mennesker i skjønn forening. Dagen stråler om kapp med barn som har softis fra øre til øre, og foreldre som har gitt opp prosjekt «redde bunaden fra søl» for langt og lenge siden. Det er en festdag!
En utrolig stressende festdag. I Kristansund. Som mor til to døtre, en i barnehage og en i barneskole, så starter 17. mai med et smell. Og det er ikke smellet fra kanonene på Bautan jeg snakker om. Alarmen på vekkerklokka ringer en times tid tidligere enn det den gjør på en vanlig arbeidsdag, for her har man ingen tid å miste.
Barn og mor skal ikles bunad – far klarer seg noenlunde selv, heldigvis. Det er hår som skal flettes og ansikt som trenger et lag med sminke før man går ut døra og møter verden. Det å ikle to døtre og meg selv bunad, samt fletting av hår på alle tre, før klokka 08.45 på morgenen burde egentlig kvalifisert til en eller annen premie.
Barnetoget går nemlig fra Politimester Benixensgate kl. 09.30. Og det er - tro det eller ei - utrolig tidlig! Når man ser det svart på hvitt så kan man kanskje tenke at jeg er en sutrepave, som mener at 09.30 er tidlig. Men jeg kjenner ikke en eneste barnefamilie som noen gang rekker en hyggelig frokost den dagen. Hadde det ikke vært skikkelig koselig med en familiefrokost i ro og mak, før man drar til byen for å gå i barnetoget?
Det kan du bare glemme. Jeg har gått i barnetog de siste ti årene, og det nærmeste jeg har kommet frokost de dagene er et knekkebrød i hånda på vei ut døra. Eller så kommer jeg på at jeg ikke har spist noe før jeg svelger den siste slurken med champagne. Det er jo en (u)hyggelig overraskelse.
For jeg har nemlig en mistanke om at oppstartstidspunktet for barnetoget henger igjen fra et annet årtidende, og vi beholder dette tidspunktet under parolen «slik har det alltid vært». Hvorfor? Barnetoget er ferdig senest klokka 11.00, russetoget starter klokka 13.00 og borgertoget klokka 16.00. Er målet å dra dagen ut lengst mulig? Dagen kunne med hell vært komprimert med en time eller to, uten at noen hadde grått seg i søvn av den grunn.
Hadde det enda vært noe som foregikk i byen etter barnetoget, så hadde det jo vært en ting. Men det skjer absolutt ingenting konkret etter barnetoget har pakket ned fanene sine. Da barnetoget parkerer utenfor Folkets hus/Rådhuset så ser man folk gå å svirre rundt uten mål og mening. For klokka er såvidt blitt 11 på formiddagen, så hva skal vi nå gjøre?
Da jeg ytrer min misnøye over denne grytidlige starten til fjern og nær blir jeg gjerne møtt med noe ala «Det er ikke noe mer synd på deg enn andre. Vi hadde et salig kaos da vi hadde barn som bodde hjemme vi også. Det blir bedre.» 17. mai var like stressende på 1990-tallet også, så lev med det? Det er ikke en oppmuntrende setning. Heller tvert imot vil jeg si.
17. mai skal være en hyggelig festdag for familier og venner, ikke et maraton som starter i otta.
Min oppfordring til 17. mai komiteen er derfor å seriøst vurdere å justere oppstartstidspunktet for barnetoget. Jeg tror ingen hadde mistet nattesøvnen av det.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Mohamad Elmasry
Maoz Inon
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Tarik Cyril Amar
Petra Lesjak Tušek
Gideon Levy
Rachel Marsden
visit website
