Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

8. september neste år er det stortingsvalg, noe som betyr mindre enn 475 dager til vi går til valgurne. Det betyr travle tider for lobbyistene. For oss i nord er det ekstra viktig å drive godt lobbyarbeid.

Ekstra innsats

På sine landsmøter neste vår skal de politiske partiene behandle programmene som danner grunnlaget for politikken i Stortingsperioden 2025–2029. Det betyr at denne våren og sommeren er høysesong for landets lobbyister. Alle partiene har for lengst lagt sine planer for hvordan partiprogrammene skal utarbeides. Noen startet allerede i fjor og denne våren er de første utkastene klare. I løpet av høsten skrives det mest ferdig.

Vi i Nofima vil bidra med viktige budskap. Med hovedkontor i Tromsø kan veien til makta i Oslo være lang. Derfor må vi i nord legge inn ekstra innsats. Vi gjør som mange andre bedrifter i nord–vi starter med våre lokale politikere. Med kontakt med dyktige nordnorske politikere som har påvirkning på makta i Oslo, kan og får vi gjennomslag for våre budskap.

Selv om vi har hovedkontor i Tromsø, skal ikke vi ikke snakke bare for Troms eller for den saks skyld bare for Nofima. Vi gjør som vi alltid har gjort–vi snakker for norsk instituttsektor. Vi kontakter lokale politikere i alle fem fylkene vi har kontorsteder. Vi skal snakke med dem og fortelle hvorfor det er viktig at det brukes penger på anvendt forsking som kommer næringslivet til gode.

600 prosjekter

Når vi ser stort på det kan forsking i Norge deles opp i to hovedbolker. Den ene er UH-sektoren som står for universitet og høyskolesektoren. Hovedsakelig går forskingsmidlene til grunnforsking og undervisning. Den andre hovedbolken er instituttsektoren. Her er nærheten til næringslivet eller offentlig forvaltning meget viktig. Nofima er et institutt for næringsrettet anvendt forsking. Vi er et nasjonalt institutt med 390 ansatte og hovedkontor i Tromsø. Vi gjør mat mer bærekraftig med forskingsbaserte løsninger–for og med næringslivet og det norske samfunnet.

Vi har til enhver tid omkring 600 pågående forskingsprosjekter. De aller fleste gjør vi sammen med industrien, enten innenfor fiskeri, havbruk eller landbasert matindustri. Noen ganger eier industrien prosjektene og vi er forskingspartner mens andre ganger er det vi som eier prosjektene og industrien er næringslivspartnere.

Så hvorfor skal vi som et anvendt forskingsinstitutt bry oss om lobbyvirksomhet? Vel, det blir som å stille spørsmålet til en velger: Hvorfor skal du bruke stemmeretten?

Tre budskap

Til våre politiske partier har vi tre hovedbudskap:

Vi mener det er avgjørende at næringslivet er tett på forsking og motsatt. Da kan ressurser prioriteres til det som haster mest for nærings- og samfunnsutvikling, og bedriftene kan raskt dra nytte av de resultatene som kommer ut av forskingen. Derfor mener vi at anvendt forsking må styrkes. Det er samfunnsnyttig.

Vi kan vise til en rekke eksempler der tett samhandling har resultert i konkrete produkter som gir økt verdiskaping. Et av de siste eksemplene er et prosjekt der våre forskere jobbet med fiskeribedriften Gunnar Klo i Vesterålen og emballasjeprodusenter. Dette samarbeidet resulterte i kortreist mat i miljøvennlig emballasje. Miljøutslippene ble redusert med 30 prosent og en ny produktserie kom på markedet. Den heter Stø. Det gir økt verdiskaping.

I møte med politikerne vektlegger vi realisering av forskingen. I dag er det slik at forskingsprosjekter har tre hovedfaser; Ide, gjennomføring og formidling. På det siste området har det skjedd mye. Nå skal resultatene være åpne for alle, ikke bare de som deltar i prosjektene. Likevel er det et stykke til realisering dersom ikke industripartnerne har vært veldig delaktig i prosjektene. Kommersialiseringsarbeidet må styrkes som en naturlig del av prosessen for anvendt forsking.

På vår måte

Vi ønsker at de politiske partiene skal ta dette inn i sine partiprogram fra neste høst av. Realisering av forsking må vektlegges sterkere. Det er næringsnyttig.

Klare budskap om anvendt forsking som funker er viktig. Instituttene er verktøyet som lager løsninger for bærekraftige samfunn og næringsutvikling. For å lykkes i omstillingen av Norge må politikerne satse mer på anvendt forsking som spiller på lag med næringsutvikling. Det er instituttsektorens kjernekompetanse.

Vi vet at landets politikere, spesielt de i sentrale posisjoner, blir nedrent av lobbyister som vil spille inn sine saker i prosessen med nye partiprogram. Vi skal gjøre det på vår måte. Vi møter opp selv og med forskingsbaserte råd om hva vi mener er viktig for framtiden. Vi skal bruke den nærmeste tiden godt.

Les også

Hvis fjorden blir full av sjøpung, hva da?

Les også

Ikke riv framtidens viktigste klasserom

Les også

Reform, ikke revolusjon i opptak til høyere utdanning

Les også

Vi må utvikle havbruksnæringen basert på fakta og realisme

8. september neste år er det stortingsvalg, noe som betyr mindre enn 475 dager til vi går til valgurne. Det betyr travle tider for lobbyistene. For oss i nord er det ekstra viktig å drive godt lobbyarbeid.

På sine landsmøter neste vår skal de politiske partiene behandle programmene som danner grunnlaget for politikken i Stortingsperioden 2025–2029. Det betyr at denne våren og sommeren er høysesong for landets lobbyister. Alle partiene har for lengst lagt sine planer for hvordan partiprogrammene skal utarbeides. Noen startet allerede i fjor og denne våren er de første utkastene klare. I løpet av høsten skrives det mest ferdig.

Vi i Nofima vil bidra med viktige budskap. Med hovedkontor i Tromsø kan veien til makta i Oslo være lang. Derfor må vi i nord legge inn ekstra innsats. Vi gjør som mange andre bedrifter i nord–vi starter med våre lokale politikere. Med kontakt med dyktige nordnorske politikere som har påvirkning på makta i Oslo, kan og får vi gjennomslag for våre budskap.

Selv om vi har hovedkontor i Tromsø, skal ikke vi ikke snakke bare for Troms eller for den saks skyld bare for Nofima. Vi gjør som vi alltid har gjort–vi snakker for norsk instituttsektor. Vi kontakter lokale politikere i alle fem fylkene vi har kontorsteder. Vi skal snakke med dem og fortelle hvorfor det er viktig at det brukes penger på anvendt forsking som kommer næringslivet til gode.

Når vi ser stort på det kan forsking i Norge deles opp i to hovedbolker. Den ene er UH-sektoren som står for universitet og høyskolesektoren. Hovedsakelig går forskingsmidlene til grunnforsking og undervisning. Den andre hovedbolken er instituttsektoren. Her er nærheten til næringslivet eller offentlig forvaltning meget viktig. Nofima er et institutt for næringsrettet anvendt forsking. Vi er et nasjonalt institutt med 390 ansatte og hovedkontor i Tromsø. Vi gjør mat mer bærekraftig med forskingsbaserte løsninger–for og med næringslivet og det norske samfunnet.

Vi har til enhver tid omkring 600 pågående forskingsprosjekter. De aller fleste gjør vi sammen med industrien, enten innenfor fiskeri, havbruk eller landbasert matindustri. Noen ganger eier industrien prosjektene og vi er forskingspartner mens andre ganger er det vi som eier prosjektene og industrien er næringslivspartnere.

Så hvorfor skal vi som et anvendt forskingsinstitutt bry oss om lobbyvirksomhet? Vel, det blir som å stille spørsmålet til en velger: Hvorfor skal du bruke stemmeretten?

Til våre politiske partier har vi tre hovedbudskap:

Vi mener det er avgjørende at næringslivet er tett på forsking og motsatt. Da kan ressurser prioriteres til det som haster mest for nærings- og samfunnsutvikling, og bedriftene kan raskt dra nytte av de resultatene som kommer ut av forskingen. Derfor mener vi at anvendt forsking må styrkes. Det er samfunnsnyttig.

Vi kan vise til en rekke eksempler der tett samhandling har resultert i konkrete produkter som gir økt verdiskaping. Et av de siste eksemplene er et prosjekt der våre forskere jobbet med fiskeribedriften Gunnar Klo i Vesterålen og emballasjeprodusenter. Dette samarbeidet resulterte i kortreist mat i miljøvennlig emballasje. Miljøutslippene ble redusert med 30 prosent og en ny produktserie kom på markedet. Den heter Stø. Det gir økt verdiskaping.

I møte med politikerne vektlegger vi realisering av forskingen. I dag er det slik at forskingsprosjekter har tre hovedfaser; Ide, gjennomføring og formidling. På det siste området har det skjedd mye. Nå skal resultatene være åpne for alle, ikke bare de som deltar i prosjektene. Likevel er det et stykke til realisering dersom ikke industripartnerne har vært veldig delaktig i prosjektene. Kommersialiseringsarbeidet må styrkes som en naturlig del av prosessen for anvendt forsking.

Vi ønsker at de politiske partiene skal ta dette inn i sine partiprogram fra neste høst av. Realisering av forsking må vektlegges sterkere. Det er næringsnyttig.

Klare budskap om anvendt forsking som funker er viktig. Instituttene er verktøyet som lager løsninger for bærekraftige samfunn og næringsutvikling. For å lykkes i omstillingen av Norge må politikerne satse mer på anvendt forsking som spiller på lag med næringsutvikling. Det er instituttsektorens kjernekompetanse.

Vi vet at landets politikere, spesielt de i sentrale posisjoner, blir nedrent av lobbyister som vil spille inn sine saker i prosessen med nye partiprogram. Vi skal gjøre det på vår måte. Vi møter opp selv og med forskingsbaserte råd om hva vi mener er viktig for framtiden. Vi skal bruke den nærmeste tiden godt.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Valg neste høst og høytid for lobby - Bente Torstensen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Valg neste høst og høytid for lobby

42 0
24.05.2024

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

8. september neste år er det stortingsvalg, noe som betyr mindre enn 475 dager til vi går til valgurne. Det betyr travle tider for lobbyistene. For oss i nord er det ekstra viktig å drive godt lobbyarbeid.

Ekstra innsats

På sine landsmøter neste vår skal de politiske partiene behandle programmene som danner grunnlaget for politikken i Stortingsperioden 2025–2029. Det betyr at denne våren og sommeren er høysesong for landets lobbyister. Alle partiene har for lengst lagt sine planer for hvordan partiprogrammene skal utarbeides. Noen startet allerede i fjor og denne våren er de første utkastene klare. I løpet av høsten skrives det mest ferdig.

Vi i Nofima vil bidra med viktige budskap. Med hovedkontor i Tromsø kan veien til makta i Oslo være lang. Derfor må vi i nord legge inn ekstra innsats. Vi gjør som mange andre bedrifter i nord–vi starter med våre lokale politikere. Med kontakt med dyktige nordnorske politikere som har påvirkning på makta i Oslo, kan og får vi gjennomslag for våre budskap.

Selv om vi har hovedkontor i Tromsø, skal ikke vi ikke snakke bare for Troms eller for den saks skyld bare for Nofima. Vi gjør som vi alltid har gjort–vi snakker for norsk instituttsektor. Vi kontakter lokale politikere i alle fem fylkene vi har kontorsteder. Vi skal snakke med dem og fortelle hvorfor det er viktig at det brukes penger på anvendt forsking som kommer næringslivet til gode.

600 prosjekter

Når vi ser stort på det kan forsking i Norge deles opp i to hovedbolker. Den ene er UH-sektoren som står for universitet og høyskolesektoren. Hovedsakelig går forskingsmidlene til grunnforsking og undervisning. Den andre hovedbolken er instituttsektoren. Her er nærheten til næringslivet eller offentlig forvaltning meget viktig. Nofima er et institutt for næringsrettet anvendt forsking. Vi er et nasjonalt institutt med 390 ansatte og hovedkontor i Tromsø. Vi gjør mat mer bærekraftig med forskingsbaserte løsninger–for og med næringslivet og det norske samfunnet.

Vi har til enhver tid omkring 600 pågående forskingsprosjekter. De aller fleste gjør vi sammen med industrien, enten innenfor fiskeri, havbruk eller landbasert matindustri. Noen ganger eier industrien prosjektene og vi er forskingspartner mens andre ganger er det vi som eier prosjektene og industrien er næringslivspartnere.

Så hvorfor skal vi som et anvendt forskingsinstitutt bry oss om........

© Tidens Krav


Get it on Google Play