Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
På folkemøtet i Øytun nylig hevdet ordfører at nei, bofellesskapet skulle ikke nedlegges. Men hva er det som skjer, egentlig?
Hjemmebaserte-tjenester har tatt i bruk to leiligheter ved Villa Kårvåg. Villa Kårvåg er ment å være et bofellesskap til personer med utviklingshemming eller andre handikap. Villa Kårvåg er et privat bofellesskap, og er underlagt Botjenesten.
Forstår ikke
Så jeg lurer på hvorfor kommunen ikke benytter seg av sin egen boligmasse, som Langøy bofellesskap er, men går ut på det private markedet til disse to personene som har flyttet inn ved Villa Kårvåg? Det blir ikke noen glede for kommunen med leieinntekten for den ene leiligheten, den andre eier kommunen sjøl, men personen som bor der er verken utviklingshemma eller handikappa etter det jeg vet, men kommunen takker altså nei til 1 mill. /år i leieinntekter fra Langøy bofellesskap.
Attpåtil så «okkuperer» hjemmebaserte tjenester leiligheten som kunne vært benyttet av botjenesten.
Og hevde at det er dårlig økonomi i kommunen med slik prioritering, er det ingen som forstår. «Noen « er det som forteller «eventyr».
For ikke å snakke om besparelsen ved bemanning, det var jo ingen som skulle bli oppsagt. På Kårvåg er personalet lønnet av botjenesten, så vidt jeg vet.
Hvem styrer?
Ordfører hevdet på møtet at Langøy bofellesskap skulle benyttes av personer som stor sett greier seg sjøl, men de som tildeler leiligheter/plass unngår å sende folk dit. Har vist en nærmest fanatisk innstilling av motstand ved bruk av Langøy bofellesskap, etter det jeg kan se.
Hvem er det egentlig som styrer eldrepolitikken i Averøy kommune, er det et knippe etatsledere, eller er det politikerne? Det lurer jeg på.
Hjemmebaserte tjester er ute på «markedet» for å finne husrom til sine brukere. Kan ikke skjønne at det skal bli billigere enn å tilby dem plass på Langøy bofellesskap. Der vil i alle fall kommunen nyte godt av leia.
1 mill. på årsbasis ved fulltallig beboere. Tenk på det!
Det takker Averøy kommune nei takk til, og til og med hevder at økonomien i kommunen er skral! Blir vi holdt for narr uti øyå?
Les også
Langøy bofellesskap og demokrati
Les også
– Jeg er imponert over hvor mange som tok ordet og holdt gode innlegg
Les også
Fakkeltog, folkemøte og underskriftskampanje for boligfellesskapet
Les også
Besparelsen ved å legge ned kjøkkenet på Bremsnes
Les også
Nei til nedleggelse av Langøy bofellesskap
Les også
Føler oss lurt om bofellesskap
På folkemøtet i Øytun nylig hevdet ordfører at nei, bofellesskapet skulle ikke nedlegges. Men hva er det som skjer, egentlig?
Hjemmebaserte-tjenester har tatt i bruk to leiligheter ved Villa Kårvåg. Villa Kårvåg er ment å være et bofellesskap til personer med utviklingshemming eller andre handikap. Villa Kårvåg er et privat bofellesskap, og er underlagt Botjenesten.
Så jeg lurer på hvorfor kommunen ikke benytter seg av sin egen boligmasse, som Langøy bofellesskap er, men går ut på det private markedet til disse to personene som har flyttet inn ved Villa Kårvåg? Det blir ikke noen glede for kommunen med leieinntekten for den ene leiligheten, den andre eier kommunen sjøl, men personen som bor der er verken utviklingshemma eller handikappa etter det jeg vet, men kommunen takker altså nei til 1 mill. /år i leieinntekter fra Langøy bofellesskap.
Attpåtil så «okkuperer» hjemmebaserte tjenester leiligheten som kunne vært benyttet av botjenesten.
Og hevde at det er dårlig økonomi i kommunen med slik prioritering, er det ingen som forstår. «Noen « er det som forteller «eventyr».
For ikke å snakke om besparelsen ved bemanning, det var jo ingen som skulle bli oppsagt. På Kårvåg er personalet lønnet av botjenesten, så vidt jeg vet.
Ordfører hevdet på møtet at Langøy bofellesskap skulle benyttes av personer som stor sett greier seg sjøl, men de som tildeler leiligheter/plass unngår å sende folk dit. Har vist en nærmest fanatisk innstilling av motstand ved bruk av Langøy bofellesskap, etter det jeg kan se.
Hvem er det egentlig som styrer eldrepolitikken i Averøy kommune, er det et knippe etatsledere, eller er det politikerne? Det lurer jeg på.
Hjemmebaserte tjester er ute på «markedet» for å finne husrom til sine brukere. Kan ikke skjønne at det skal bli billigere enn å tilby dem plass på Langøy bofellesskap. Der vil i alle fall kommunen nyte godt av leia.
1 mill. på årsbasis ved fulltallig beboere. Tenk på det!
Det takker Averøy kommune nei takk til, og til og med hevder at økonomien i kommunen er skral! Blir vi holdt for narr uti øyå?
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Blir vi holdt for narr uti øyå?
35
20
26.04.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
På folkemøtet i Øytun nylig hevdet ordfører at nei, bofellesskapet skulle ikke nedlegges. Men hva er det som skjer, egentlig?
Hjemmebaserte-tjenester har tatt i bruk to leiligheter ved Villa Kårvåg. Villa Kårvåg er ment å være et bofellesskap til personer med utviklingshemming eller andre handikap. Villa Kårvåg er et privat bofellesskap, og er underlagt Botjenesten.
Forstår ikke
Så jeg lurer på hvorfor kommunen ikke benytter seg av sin egen boligmasse, som Langøy bofellesskap er, men går ut på det private markedet til disse to personene som har flyttet inn ved Villa Kårvåg? Det blir ikke noen glede for kommunen med leieinntekten for den ene leiligheten, den andre eier kommunen sjøl, men personen som bor der er verken utviklingshemma eller handikappa etter det jeg vet, men kommunen takker altså nei til 1 mill. /år i leieinntekter fra Langøy bofellesskap.
Attpåtil så «okkuperer» hjemmebaserte tjenester leiligheten som kunne vært benyttet av botjenesten.
Og hevde at det er dårlig økonomi i kommunen med slik prioritering, er det ingen som forstår. «Noen « er det som forteller........
© Tidens Krav
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
