VITEN
Jeg har nevnt den tidligere, og skal ikke male det ut – utover å påpeke hvor økologisk dumt det er, det Færder nasjonalpark driver med: De «rydder opp».
De feller trær, sager av råtne greiner, fjerner kratt, renser undervegetasjonen – og brenner «søpla».
Færder nasjonalpark oppfører seg dermed som om Moutmarka er en gressplen, og som om de aldri har åpnet en bok om økologi. Hadde de, ville de visst at de skuffer vann i motbakke: «Gjengroingen» de vil forhindre, er en økologisk suksesjon, det fenomen at naturen beveger seg tilbake til sin foretrukne tilstand – skog.
Og den kommer ikke til å gi seg.
Nasjonalparken kan forsvare seg med at de må ta vare på det kulturlandskapet. Det er derfor de har sendt ut sauer, men de burde visst at slike ikke holder skogen tilbake. Det er derfor de må suppleres med motorsag.
Den triste sannhet er at motorsagmennene er sikret jobb i lang tid fremover. I tusen år, kanskje?
Antagelig lenger.
For naturen kommer som sagt ikke til å gi seg.
---
Skal vi redde naturen, er det bedre å jobbe med den enn mot den.
Det er umulig å tvinge den til å gjøre noe den ikke vil. Hvis de rådende økologiske og biologiske betingelser «vil» ha skog, da blir det skog. Vil de ha åpen slette, da blir det åpen slette.
Dessverre styres natur av folk uten dypere innsikt i stort annet enn regnskap, jus og bindersflytting.
Skogplanting har vært en internasjonal farsott de siste årene, kanskje fordi trær forbindes med «klimaregnskap»?
Kina har satt inn 100 millioner bønder i sitt «Grain for Green»-program. For å hindre erosjon og redde Huang He (Den gule flod), planter de igjen et område på størrelse med Frankrike.
Hvor vellykket har dette egentlig vært? Ikke veldig. De plantede trærne tømmer elven for vann.
Hvorfor?
Myndighetene fremstiller prosjektet som at det skal «reparere et ødelagt økosystem». Men det har ikke vokst skog i dette området tidligere. De tvinger altså fram noe som ikke naturlig hører til der.
Det samme ser vi i Kinas mer berømte «Great Green Wall». Den skulle beskytte Beijing mot ørkenspredning: Noen hundre milliarder trær i et 4.500 km langt belte.
Et laudabelt initiativ, men idealisme hjelper ikke mot økologi. Kineserne har også her plantet skog på steder der skog ikke kan gro. Så i stedet for å verne Beijing mot den voksende Gobiørkenen, risikerer kineserne å akselerere ørkenspredning.
Vi ser liknende fadeser over hele kloden. Prosjektet med å plante igjen store deler av Nord-Afrika risikerer å havne i samme kategori.
Jeg gjentar moralen: Skal vi redde naturen, er det bedre å jobbe med den, enn mot den. Vi må slutte å administrere den, og heller la den passe seg selv.
---
Og skal vi jobbe med naturen, må vi kjenne den. Færder nasjonalpark har kanskje ansatt i overkant mange bindersflyttere, og kunne muligens trengt en medarbeider med grunnfag i biologi? Da hadde vi nok sluppet å se de store trærne motorsagmennene har etterlatt ute på slettene, rett i stormvindene fra sørvest?
Det vil si, vi slipper snart å se dem. Mange er allerede blåst over ende, de fleste ser nokså frynsete ut, der de står alene. Det er nemlig ikke slik trær gror. De står samlet, i klynger, omgitt av beskyttende buskas og annet som Færder nasjonalpark mener er søppel.
Jeg har nevnt den tidligere, og skal ikke male det ut – utover å påpeke hvor økologisk dumt det er, det Færder nasjonalpark driver med: De «rydder opp».
De feller trær, sager av råtne greiner, fjerner kratt, renser undervegetasjonen – og brenner «søpla».
Færder nasjonalpark oppfører seg dermed som om Moutmarka er en gressplen, og som om de aldri har åpnet en bok om økologi. Hadde de, ville de visst at de skuffer vann i motbakke: «Gjengroingen» de vil forhindre, er en økologisk suksesjon, det fenomen at naturen beveger seg tilbake til sin foretrukne tilstand – skog.
Og den kommer ikke til å gi seg.
Nasjonalparken kan forsvare seg med at de må ta vare på det kulturlandskapet. Det er derfor de har sendt ut sauer, men de burde visst at slike ikke holder skogen tilbake. Det er derfor de må suppleres med motorsag.
Den triste sannhet er at motorsagmennene er sikret jobb i lang tid fremover. I tusen år, kanskje?
Antagelig lenger.
For naturen kommer som sagt ikke til å gi seg.
---
Skal vi redde naturen, er det bedre å jobbe med den enn mot den.
Det er umulig å tvinge den til å gjøre noe den ikke vil. Hvis de rådende økologiske og biologiske betingelser «vil» ha skog, da blir det skog. Vil de ha åpen slette, da blir det åpen slette.
Dessverre styres natur av folk uten dypere innsikt i stort annet enn regnskap, jus og bindersflytting.
Skogplanting har vært en internasjonal farsott de siste årene, kanskje fordi trær forbindes med «klimaregnskap»?
Kina har satt inn 100 millioner bønder i sitt «Grain for Green»-program. For å hindre erosjon og redde Huang He (Den gule flod), planter de igjen et område på størrelse med Frankrike.
Hvor vellykket har dette egentlig vært? Ikke veldig. De plantede trærne tømmer elven for vann.
Hvorfor?
Myndighetene fremstiller prosjektet som at det skal «reparere et ødelagt økosystem». Men det har ikke vokst skog i dette området tidligere. De tvinger altså fram noe som ikke naturlig hører til der.
Det samme ser vi i Kinas mer berømte «Great Green Wall». Den skulle beskytte Beijing mot ørkenspredning: Noen hundre milliarder trær i et 4.500 km langt belte.
Et laudabelt initiativ, men idealisme hjelper ikke mot økologi. Kineserne har også her plantet skog på steder der skog ikke kan gro. Så i stedet for å verne Beijing mot den voksende Gobiørkenen, risikerer kineserne å akselerere ørkenspredning.
Vi ser liknende fadeser over hele kloden. Prosjektet med å plante igjen store deler av Nord-Afrika risikerer å havne i samme kategori.
Jeg gjentar moralen: Skal vi redde naturen, er det bedre å jobbe med den, enn mot den. Vi må slutte å administrere den, og heller la den passe seg selv.
---
Og skal vi jobbe med naturen, må vi kjenne den. Færder nasjonalpark har kanskje ansatt i overkant mange bindersflyttere, og kunne muligens trengt en medarbeider med grunnfag i biologi? Da hadde vi nok sluppet å se de store trærne motorsagmennene har etterlatt ute på slettene, rett i stormvindene fra sørvest?
Det vil si, vi slipper snart å se dem. Mange er allerede blåst over ende, de fleste ser nokså frynsete ut, der de står alene. Det er nemlig ikke slik trær gror. De står samlet, i klynger, omgitt av beskyttende buskas og annet som Færder nasjonalpark mener er søppel.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
