AMALIE TAR DEBATTEN
«Jeg heter Amalie, er femten år og bor to kilometer fra Tønsberg-grensa.» 3. september 2015 sto denne setningen på trykk i Tønsbergs Blad.
Ingen kioskvelter av en begynnelse på et leserinnlegg, men nettopp en begynnelse.
Og siden den gang har jeg mente noe om både det ene og det andre. Fra denne spalten ble født i 2018 har jeg vært innom både pandemi, selvbilde, sex og alt imellom.
Ganske ofte, de fleste ganger, har jeg fått hørt at «dette er totalt uinteressant». At ting jeg skriver om bare fylle plass i en avis.
Og jeg har stoppet opp og tenkt. For er det sånn at dette bare er vås?
Jeg har sett på kommentarene til andre skribentens tekster. De får de samme kommentarene. Vås. Svada. Hvem bryr seg? Totalt uinteressant.
Selv har jeg stor tro til å lytte til helt vanlig mennesker. Jeg tror verdien av «helt vanlige leserbrev» ikke bør undervurderes.
For leserbrev- og debattsidene i avisen er ikke tiltenkt kun politikere og aksjonsgrupper. De er også for helt vanlige folk – akkurat sånn som oss. Vanlige folk med vanlige liv.
Derfor heier jeg på unge som skriver om dårlig busstilbud selv om Roger (60) og Arne (50) kun mener de unge gnåler, og at da de var unge måtte man aller helst gå 2 mil på ski for å komme til busstoppet.
Jeg heier også på foreldre som skriver om problemene med å oppdra barn, tidsklemma og hysteri rundt bursdagsfeiringer. Hverdagsproblemene. Problemer folk kan relatere til.
Også Anne (80) fortjener klapp på skuldra når hun skriver om at det er dårlig mat på sykehjemmene.
Man får satt livet i perspektiv. Man skjønner hvordan ulike handlinger og beslutninger faktisk påvirker folk. Og det skjer ikke når politikere skriver om kommunebudsjett med innvikla ord eller aksjonsgrupper synser om fremtiden. Det er vanskeligere å relatere til.
Så man skal ikke undervurdere en helt vanlig persons tanker og meninger.
Og med det, takker jeg for meg og håper jeg leser flere meninger og tanker fra akkurat deg (ja, du som leser dette).
«Jeg heter Amalie, er femten år og bor to kilometer fra Tønsberg-grensa.» 3. september 2015 sto denne setningen på trykk i Tønsbergs Blad.
Ingen kioskvelter av en begynnelse på et leserinnlegg, men nettopp en begynnelse.
Og siden den gang har jeg mente noe om både det ene og det andre. Fra denne spalten ble født i 2018 har jeg vært innom både pandemi, selvbilde, sex og alt imellom.
Ganske ofte, de fleste ganger, har jeg fått hørt at «dette er totalt uinteressant». At ting jeg skriver om bare fylle plass i en avis.
Og jeg har stoppet opp og tenkt. For er det sånn at dette bare er vås?
Jeg har sett på kommentarene til andre skribentens tekster. De får de samme kommentarene. Vås. Svada. Hvem bryr seg? Totalt uinteressant.
Selv har jeg stor tro til å lytte til helt vanlig mennesker. Jeg tror verdien av «helt vanlige leserbrev» ikke bør undervurderes.
For leserbrev- og debattsidene i avisen er ikke tiltenkt kun politikere og aksjonsgrupper. De er også for helt vanlige folk – akkurat sånn som oss. Vanlige folk med vanlige liv.
Derfor heier jeg på unge som skriver om dårlig busstilbud selv om Roger (60) og Arne (50) kun mener de unge gnåler, og at da de var unge måtte man aller helst gå 2 mil på ski for å komme til busstoppet.
Jeg heier også på foreldre som skriver om problemene med å oppdra barn, tidsklemma og hysteri rundt bursdagsfeiringer. Hverdagsproblemene. Problemer folk kan relatere til.
Også Anne (80) fortjener klapp på skuldra når hun skriver om at det er dårlig mat på sykehjemmene.
Man får satt livet i perspektiv. Man skjønner hvordan ulike handlinger og beslutninger faktisk påvirker folk. Og det skjer ikke når politikere skriver om kommunebudsjett med innvikla ord eller aksjonsgrupper synser om fremtiden. Det er vanskeligere å relatere til.
Så man skal ikke undervurdere en helt vanlig persons tanker og meninger.
Og med det, takker jeg for meg og håper jeg leser flere meninger og tanker fra akkurat deg (ja, du som leser dette).
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
For siste gang
11
0
15.12.2023
AMALIE TAR DEBATTEN
«Jeg heter Amalie, er femten år og bor to kilometer fra Tønsberg-grensa.» 3. september 2015 sto denne setningen på trykk i Tønsbergs Blad.
Ingen kioskvelter av en begynnelse på et leserinnlegg, men nettopp en begynnelse.
Og siden den gang har jeg mente noe om både det ene og det andre. Fra denne spalten ble født i 2018 har jeg vært innom både pandemi, selvbilde, sex og alt imellom.
Ganske ofte, de fleste ganger, har jeg fått hørt at «dette er totalt uinteressant». At ting jeg skriver om bare fylle plass i en avis.
Og jeg har stoppet opp og tenkt. For er det sånn at dette bare er vås?
Jeg har sett på kommentarene til andre skribentens tekster. De får de samme kommentarene. Vås. Svada. Hvem bryr seg? Totalt uinteressant.
Selv har jeg stor tro til å lytte til helt vanlig mennesker. Jeg tror verdien av «helt vanlige leserbrev» ikke bør undervurderes.
For leserbrev- og debattsidene i avisen er ikke tiltenkt kun politikere og aksjonsgrupper. De er også for helt vanlige........
© Tønsbergs Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Bradley Blankenship
Michael Kwet
