Jeg skal ikke gå så mye innpå selve innlegget her, men vil trekke frem-tausheten, kroppsspråket og humoren som viktige forskjeller. Jeg skal heller fortelle litt om dette fra en annen vinkel. Fra en alkoholiker og pasient.

Mye av dette har jeg imidlertid påpekt mange ganger. Det var også grunnen til at jeg ikke kunne støtte den rusreformen som ble fremlagt av Solberg-regjeringen i 2021, som var totalt blottet for samisk perspektiv. Både Sametinget og helseministeren fikk skriv fra meg om dette. Jeg har også vært kritisk til å hente sørnorske fagfolk og rusorganisasjoner til Sapmi for å holde foredrag om psykisk helse og rus for fagfolk som jobber med samiske pasienter. Foredragene er ofte fokusert bare på norsk levemåte, norsk kultur og norske verdier.

En slik forestilling foretrekkes ofte fordi de ønsker kun å høre om det de allerede vet om, og om det som passer best for de å høre om.

Jeg har tidligere kommet med påpekninger overfor fagfolk som jobber innen psykisk helse og rus om forskjellene fra norsk til samisk rusbehandling og ikke minst om ettervernet. Men jeg har da aldri opplevd noen konstruktiv respons. I stedet opplever jeg at det bildet fagfolkene febrilsk har prøvd å tegne aldri har tilsvart virkeligheten.

Dette er alvorlig. Dersom rusbehandling skal være virksom må den tilpasses kulturen i det samiske samfunnet, og det er helt nødvendig for at pasientene skal kjenne seg igjen i det store «rommet.» Her er det meget viktig for best mulig behandling at pasientene og fagfolkene arbeider langs de samme linjer.

Jeg har selv vært pasient på Finnmarksklinikken hvor både Eira og Nystad jobber i dag. De var imidlertid ikke der da jeg var pasient, og da hadde vi svært lite eller ingenting undervisning om det å være rusavhengig og samisk. Noe som var urimelig, ettersom dette var første gang man hadde en egen samisk gruppe bestående av fem mannlige pasienter. Vi hadde egne ukentlige gruppemøter som var veldig bra, men ellers «druknet» vi og var stort sett tause i det store fellesskapet hvor alt foregikk på norsk.

Mennesker i vanskelig livssituasjon har et ekstra stort behov for å kunne uttrykke seg og sine følelser på det språket de lærte i barndommen- som for oss var samisk.

I ettertid har jeg tenkt på hvorfor så få samiske ruspasienter klarer å bli rusfrie, hvorfor så mange sier at de ikke får noen utbytte og hjelp av behandlingen. De opplever at de er der for å få et avbrudd i en problematisk situasjon, men uten at........

© Ságat