De 26 vindturbinprosjektene har et beregnet areal behov på ca 2.400 km² eller 2.400.000.000 m² eller ca 2.4 millioner fotballbaner. Hertill kommer kilometervis i ca 20-meters bredde med arealer til eksterne elkabler av den grove sorten. Vindturbinene skal plasseres på de kystnære fjellmassivene over hele Finnmarkskysten. Hvilke innvirkning vil dette ha på klimaet lokalt og innafor? Mindre vind, mindre nedbør, et tørt og kaldere klima vinterstid innafor vindturbinene?

Vindturbiner slipper ut langt mere CO₂ i løpet av livsløpet enn de sparer. En finsk studie viser at 90 % av CO₂ besparelsene til vindturbinene er brukt opp enbart på utvinning av de sjeldne jordmetallene, som brukes i vindturbinene. I tillegg kommer enorme naturødeleggelser og store CO₂ utslipp i forbindelse med byggingen.

Mange av områdene brukes i dag til reinbeite. Er dette det endelige dødsstøtet for reindriftsnæringa? Flere har sine hytter og hus nær eller i de planlagte vindkraft områdene og tilhørende kabelgater. De vil bli sterkt berørt av lysglimt, støy, oljeforurensninger, nano- og microplast og «ikke ioniserende stråling». Kanskje vill vi få et kraftig fall i alt av eiendomsverdier over hele Finnmark. I mange tilfeller vil bankene komme til å kreve utvidet sikkerhet for bolig/hytte lånene? Allemannsretten til et friluftsliv innskrenkes kraftig. Høsting av naturen over hele Finnmarkskysten vil bli kraftig frarådet. Mange av innbyggerne slåss allerede i dag med bolysten. Vel – bolysten vil muligens forringes ytterligere. Vil vi komme til å se en kraftig fraflytting dersom hele eller deler vindkraftplanene realiseres?

Mengden utslipp av nanoplast og microplast, kanskje så mye som 2 tonn per turbinblad (finsk undersøkelse og veiing) i løpet av levetiden (ca 10 år). Med et beregnet antall vindturbiner på ca 1.700 stk. vil dette gi ca 10.200 tonn med nano-/microplast i løpet av 10 år innholdene evigvarende gifter som PFAS, BPA, hydrolikkolje, m.m. Et middels stort vindturbinblad veier ca 20 tonn (5/6MW) og et stort ca 40 tonn (10MW). Vel alt av beitearealer, vann og vannveier i kystnære områder vil bli forgiftet. Kanskje også havområdene til kysttorsken og oppdrettsfisken. Det meste av forurensninger havner til slutt i havet.

I løpet av 10 år vil vi få et avfallsberg på 5.100 stk. vindturbinblader eller ca (1.700 stk x 3) x 20 tonn = 102.000 tonn med ikke gjenvinnbare vindturbinblader. I USA begraves vindturbinbladene på Prærien. I Norge kommer de vel til å bli dumpet i havet. Hvor de sakte, men sikkert vil brytes ned og forgifte store havområder. 40 % av Resinen (plastikken) er BPA. BPA har negativ innvirkning på forplantningsevnen (FHI) til mennesker, dyr og kanskje også planter.

Folkehelseinstituttet (FHI) har utstedt en advarsel mot å drikke vann og spise fisk fra Tyrifjorden pga. PFAS utslipp fra en for lengst nedlagt papirfabrikk. Dersom all denne innmeldte vindkraft galskapen bygges så vil det kanskje også komme en tilsvarende advarsler mot drikkevann, spise ferskvannsfisken, kysttorsken, oppdrettsfisken og beitedyr fra alt av kystnære områder i hele Finnmark. Dvs all matproduksjon i kystnære strøk vill få nullverdi og ikke være anbefalt som menneskemat. Hvilket også vil kunne omfatte oppdrettsnæringene og kystfiske.

Hvem har glemt å tenke på konsekvensene? I alle fall så bryr ikke vindkraftbaronene og NVE seg noe særs om slike detaljer og kanskje eller ikke koloniherrene.

QOSHE - Vindkraftplanene i Finnmark er galskap - Svein Arnesen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Vindkraftplanene i Finnmark er galskap

37 0
10.05.2024

De 26 vindturbinprosjektene har et beregnet areal behov på ca 2.400 km² eller 2.400.000.000 m² eller ca 2.4 millioner fotballbaner. Hertill kommer kilometervis i ca 20-meters bredde med arealer til eksterne elkabler av den grove sorten. Vindturbinene skal plasseres på de kystnære fjellmassivene over hele Finnmarkskysten. Hvilke innvirkning vil dette ha på klimaet lokalt og innafor? Mindre vind, mindre nedbør, et tørt og kaldere klima vinterstid innafor vindturbinene?

Vindturbiner slipper ut langt mere CO₂ i løpet av livsløpet enn de sparer. En finsk studie viser at 90 % av CO₂ besparelsene til vindturbinene er brukt opp enbart på utvinning av de sjeldne jordmetallene, som brukes i vindturbinene. I tillegg kommer enorme naturødeleggelser og store CO₂ utslipp i forbindelse med byggingen.

Mange av områdene brukes i dag til reinbeite. Er........

© Ságat


Get it on Google Play