De siste ukene har det pågått en til dels hard debatt om bruk av Sametingets valgmanntall til forskningsformål. Undertegnede sto bak anbudet som ikke ble valgt ut til å gjennomføre oppdraget, jf. oppslag i avisa Ságat 11. januar, og vi har derfor så langt avstått fra å delta i debatten. Vi anerkjenner selvsagt valget av en annen oppdragstaker fullt ut. Vi ønsker imidlertid å oppklare noen misforståelser som har framkommet i debatten.
Først, om bruken av Sametingets valgmanntall i forskning. Det finnes ikke noe register over samebefolkningen som sådan. Sametingets valgmanntall gir heller ikke noen «totaloversikt», men er likevel det nærmeste man kommer – dog begrenset til personer i stemmerettsalder. Dermed er valgmanntallet en interessant datakilde for forskere og andre som har behov for data om den samiske befolkningen, ikke minst for befolkningen selv.
Sametinget forvalter Sametingets valgmanntall, og har så langt vært restriktive når det gjelder bruk av valgmanntallet til andre formål enn sametingsvalg. Forskere har likevel fått bruke valgmanntallet til velgerundersøkelsene ved sametingsvalgene, som vi har vært med på å gjennomføre fra og med 2009.
Velgerundersøkelser ved sametingsvalg følger samme opplegg som ved stortingsvalg, nemlig spørreundersøkelser til et representativt utvalg av de stemmeberettigede. Ved hvert valg utformer forskere spørreskjemaets innhold, utvalget trekkes fra Folkeregisteret (som administrerer valgmanntallet), mens et profesjonelt datainnsamlingsfirma kontakter utvalget og samler inn svar på spørsmålene. Når datainnsamlingen er avsluttet, oversender firmaet resultatet til forskerne.
For å kunne sende spørreskjemaet til stemmeberettigede ved sametingsvalg, må dette firmaet nødvendigvis ha tilgang til navn og adresser. Når datamaterialet oversendes forskerne er derimot navn og kontaktinformasjon tatt bort.
Forskere som skal analysere dataene får altså aldri se et eneste navn og vet verken hvem som er trukket ut til å delta eller hvem som har svart.
I tillegg må undersøkelsene vurderes av Personvernombudet før de kan gjennomføres. Da kreves det at de som deltar i undersøkelsen er informert om hvordan personopplysninger brukes før de samtykker til å delta.
Bruk av Sametingets valgmanntall i form av data uten navn og adresser er altså en veletablert arbeidsform i valgforskning. Det blir derfor feil når vår gode kollega Torkel Rasmussen i et leserinnlegg i Ságat og i Nordlys 24.01.24 omtaler Telemarksforsknings opplegg som noe nytt og unikt i metodisk forstand. Vi er samtidig helt enig med vår kollega i at valgmanntallet kan brukes til å gi nyttig kunnskap om (deler av) samebefolkningen i Norge. Kanskje vil samer selv derfor være tjent med en noe mindre restriktiv linje for bruk av Sametingets valgmanntall i forskning?
Når det gjelder den omstridte undersøkelsen av valgmanntallets innmeldte får saken en annen karakter. Her er fokus på selve manntallets kvalitet som samisk valgmanntall. I vårt eget forslag til undersøkelsesopplegg understreket vi derfor flere utfordringer.
En etisk utfordring er hvorvidt man i det hele tatt bør stille spørsmål om noe som de innmeldte jo skrev under på da de begjærte seg innskrevet i manntallet.
En metodisk utfordring er at de som eventuelt har meldt seg inn på falske premisser, neppe vil delta. En annen metodisk utfordring er å utforme spørsmål som tar hensyn til det samiske mangfoldet, og at folk kan ha flere identiteter.
Vi forutså også en politisk utfordring i og med at Nordkalottfolkets kritiske syn allerede da var godt kjent via media. I dag er det generelt vanskelig å få mange nok til å delta i spørreundersøkelser, og en direkte oppfordring til boikott kan redusere verdien av et datamateriale så mye at det gir grunnlag for å avlyse hele gjennomføringen.
Men utfordrende betyr ikke umulig! I vårt opplegg hadde vi forslag til håndtering av alle disse utfordringene. Spesielt var det et mål å forsøke å redusere den politiske konflikten rundt undersøkelsen mest mulig. Ulike aspekter ved samisk tilknytning har i stigende grad vært tema for forskning og allmenn oppmerksomhet. Over tid har det blitt økt forståelse for kompleksiteten i slik tilknytning, sist anskueliggjort med rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Dette stiller særskilte krav til samisk forskning generelt, men spesielt når det er selve den samiske tilknytningen som er i fokus. Med gjennomtenkte og forsvarlige opplegg mener vi likevel slik forskning både er nødvendig og et gode for det samiske samfunn. Kunnskap tynger ikke.
Kunnskap tynger ikke
5
5
29.01.2024
De siste ukene har det pågått en til dels hard debatt om bruk av Sametingets valgmanntall til forskningsformål. Undertegnede sto bak anbudet som ikke ble valgt ut til å gjennomføre oppdraget, jf. oppslag i avisa Ságat 11. januar, og vi har derfor så langt avstått fra å delta i debatten. Vi anerkjenner selvsagt valget av en annen oppdragstaker fullt ut. Vi ønsker imidlertid å oppklare noen misforståelser som har framkommet i debatten.
Først, om bruken av Sametingets valgmanntall i forskning. Det finnes ikke noe register over samebefolkningen som sådan. Sametingets valgmanntall gir heller ikke noen «totaloversikt», men er likevel det nærmeste man kommer – dog begrenset til personer i stemmerettsalder. Dermed er valgmanntallet en interessant datakilde for forskere og andre som har behov for data om den samiske befolkningen, ikke minst for befolkningen selv.
Sametinget forvalter Sametingets valgmanntall, og har så langt vært restriktive når det gjelder bruk av valgmanntallet til andre formål enn sametingsvalg. Forskere har likevel fått bruke valgmanntallet til velgerundersøkelsene ved sametingsvalgene, som vi har vært med på å........
© Ságat
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
