Samepolitisk debatt i Norge er iblant temmelig frustrerende. Det er begrensa hvor interessant det er i lengden at folk slåss mot karikaturer av hverandre. For ofte ser vi at debattanter klistrer hverandre til grupper de ikke liker, og karikerer disse gruppenes meninger. Vi ser det i sosiale medier og aviser, vi hører det i samtale og omtale. Hva gjør det med oss?
Nordkalottfolket har offentlig tatt avstand fra EDL, denne organisasjonen som tydeligvis mener at samer både ikke finnes og likevel er i ferd med å overta Norge. Men fortsatt får man iblant høre NKF avfeid som samepolitikkens representant for «EDL-holdninger». Partiets kvænske kobling gjør at noen kaller dem et slags «kvænparti» på Sametinget, og ikke representant for noe samisk perspektiv. I realiteten gir NKF stemme til perspektiver som lenge har vært til stede i samisk samfunnsdebatt, noen av linjene kan trekkes tilbake til Samenes Landsforbund i den tid de var aktive.
Norske Samers Riksforbund stilles til ansvar for ytringer og handlinger som ikke er utført av representanter for deres parti. NSR blir bedt om å ta avstand fra f.eks. folk som ymter frampå om voldsbruk i kampen mot vindturbiner. Eller, uten sammenligning for øvrig, foreldre som ikke vil at statsministeren skal ta bilde med ungene deres. Det eneste fellestrekket her er vel egentlig at NSR blir avkrevd forklaring for ting partiet ikke har noe med.
Det er interessant hvor mye som henges på NSRs dør. Nylig så jeg en politiker koke ned Karasjoksaken til at «NSR sjøl vil eie eiendommen i Karasjok.» Et NSR-lag er riktignok involvert som part, men sammen med Karasjok kommune – der Arbeiderpartiet p.t. har ordføreren – og kravet er at kommunens innbyggere skal eie grunnen. Det kravet kan man like eller mislike, men ingen vil altså overføre eierskapet til NSR.
Skremmebildet av «NSR-blekkspruten» som har en arm i alt man ikke liker, har levd lenge i kommentarfeltene. Har den svømt ut i mainstream politisk debatt? Å avfeie samepolitiske tendenser som egentlig favner bredt og tverrpartipolitisk som «NSR-holdninger», gjør usynlig både den politiske innsatsen og det ansvaret som ligger hos andre partier, og partiløse aktører.
Partiløs er visst ingen, egentlig. Kommer du i berøring med samepolitikk blir du satt i en partiboks før du aner. En gang i min ungdom røpet jeg til en samepolitiker at jeg hadde endt opp med å stemme Arbeiderpartiet ved forrige sametingsvalg. Litt senere presenterte samme person meg for en samisk Ap-politiker med ordene «Dette er Mikkel. Han er deres.» Så var man stempla og fordelt. Nylig hørte jeg noen andre omtalt som «Arbeiderpartiet sin». Jeg har aldri hørt vedkommende flagge noe parti, så klok av skade ba jeg om grunnlaget for analysen. Nei, hen er utnevnt til et styre av en kommune der Ap er ett av styringspartiene. Så da er hen vel «deres.»
Hele miljøer kan klistres til partier. Som når foreldre i en barnehage blir hekta på et politisk parti og deretter dratt inn i en karikatur av partiets fremferd. Eller når en politiker vil boikotte en hel kommune på grunn av et flertallsvedtak i deres kommunestyre. Fellesnevneren er at helt vanlige folk, med ulike politiske meninger og partipreferanser, kollektivt limes til én side i politikken i full offentlighet.
Vi tror visst ikke på uavhengighet i Sápmi. Alle tilhører noen, og gjerne noen vi ikke liker.
Hvordan ble det sånn? Vel, uoffisielle nettverk og skjulte planer er jo faktisk en del av politikkens praksis her i verden. Man skal jo ikke være naiv, heller. Men det er en mellomting mellom naivitet og paranoia, og kanskje er vi på vei over i den andre grøfta?
Er dette en forsvarsmekanisme? Politikken er komplisert og rotete. Verden kan virke enklere og på en måte tryggere når vi hekter alle aktører på hvert sitt parti, og forenkler det som partiet står for. Men framstår ikke egentlig verden som ganske mye skumlere når vi koker alle nyanser og kompleksitet ned til én tjukk graut og krydrer den med skremmebilder?
Fenomenet er slett ikke bare samisk. Polarisering er pandemisk i dagens verden. Sosiale medier og mangel på redaksjonell kontroll gjør at alle får lik tilgang på mikrofonen samtidig, og da er resultatet en øredøvende støy der de sinteste stemmene høres best.
Uansett grunn er tida overmoden for at politikere og skribenter tar mer ansvar. Vi kan ikke havne der at den offentlige samtalen produserer flere misforståelser enn innsikter i hvordan politikken henger sammen, og skaper et miljø der det vi ikke ser de mulighetene for samarbeid som finnes. Det samiske samfunnet har mange helt reelle interne motsetninger, men egentlig også bedre forutsetninger for å stå sammen mot ytre trusler enn man skulle tro av dagens politiske debatt. Men da må vi først se forbi karikaturene av hverandre.
Karikaturer i kamp
5
0
04.03.2024
Samepolitisk debatt i Norge er iblant temmelig frustrerende. Det er begrensa hvor interessant det er i lengden at folk slåss mot karikaturer av hverandre. For ofte ser vi at debattanter klistrer hverandre til grupper de ikke liker, og karikerer disse gruppenes meninger. Vi ser det i sosiale medier og aviser, vi hører det i samtale og omtale. Hva gjør det med oss?
Nordkalottfolket har offentlig tatt avstand fra EDL, denne organisasjonen som tydeligvis mener at samer både ikke finnes og likevel er i ferd med å overta Norge. Men fortsatt får man iblant høre NKF avfeid som samepolitikkens representant for «EDL-holdninger». Partiets kvænske kobling gjør at noen kaller dem et slags «kvænparti» på Sametinget, og ikke representant for noe samisk perspektiv. I realiteten gir NKF stemme til perspektiver som lenge har vært til stede i samisk samfunnsdebatt, noen av linjene kan trekkes tilbake til Samenes Landsforbund i den tid de var aktive.
Norske Samers Riksforbund stilles til ansvar for ytringer og handlinger som ikke er utført av representanter for deres parti. NSR blir bedt om å ta avstand fra f.eks. folk som ymter frampå om voldsbruk i kampen mot vindturbiner. Eller,........
© Ságat
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
