Heter det «samenes nasjonaldag» eller «samefolkets dag»? Hvilket av navnene kom først? Betyr det egentlig noe hva man sier? Eller er det viktigste spørsmålet: hvem sier hva?
Vi er lei nå, mange av oss samer. Hver gang det nærmer seg sjette februar dukker den traurige og fastlåste ordvekslinga opp igjen: bør man si «samenes nasjonaldag» eller «samefolkets dag»? Det er mest fristende å holde seg helt unna.
I år kunne imidlertid NRK melde at selveste statsminister Jonas Gahr Støre, i motsetning til sin forgjenger, insisterer på «samefolkets dag.» Da er det på tide å snakke litt om ordenes historie og betydning.
Betyr ikke nasjon «stat»? Noen sier sjette februar ikke bør kalles «samenes nasjonaldag» fordi samer ikke har en stat. Men «nasjon» har flere betydninger. Det norske akademis ordbok oppgir betydningene «stat» og «en gruppe mennesker med en felles (historisk, kulturell, språklig) identitet». Samene er selvfølgelig den andre typen nasjon: et eget folk hvis tilstedeværelse i Sápmi, det samiske hjemområdet, er langt eldre enn statsgrensene.
Kalles samene en nasjon? Ja, og det har samene blitt kalt svært lenge. For eksempel: da grensene mellom Norge og Sverige ble trukket i 1751, lagde man et eget tillegg til grensetraktaten, Lappekodisillen, som skulle sørge for «den Lappiske Nations Conservation» – altså den samiske nasjons bevaring – i ei ny tid der samene var delt opp av skarpe riksgrenser.
En samisk nasjonaldag har man snakka om lenge før dagen fantes. Allerede i 1956 tok den samiske skribenten og redaktøren Anders Guttormsen til orde for en «nasjonaldag for samene» – 18. august, stiftelsesdatoen for Nordisk Sameråd (Sarpen). På 1970- og 1980-tallet fortsatte diskusjonene om en passende dato for det man kalte en «samisk nasjonaldag.»
Nordisk Sameråd arbeidet med spørsmålet fra 1986 til 1992 – det tok nemlig mye tid å finne en dato som kunne samle alle oss stridbare samer. Datoen ble sjette februar, til minne om samenes første store politiske møte i 1917. I Samerådets protokoller brukes begrepet «samisk nasjonaldag».
Så hvor kommer «Samefolkets dag» fra? Hvis vi søker i Nasjonalbibliotekets avisarkiv finner vi det første gang i 1994. «Samefolkets dag» er en langt yngre betegnelse enn «samenes nasjonaldag». Det er en oversettelse av den samiske nasjonaldagens navn på nordsamisk: sámi álbmotbeaivi, som bokstavelig oversatt blir «den samiske folkedagen.»
Men betyr ikke alt dette det samme? «Samefolkets dag», «samenes folkedag», «samenes nasjonaldag», «sámi álbmotbeaivi». Er det ikke storm i vannglass å krangle om hva man skal bruke – når alle begrepene egentlig betyr det samme?
Saken er at det gikk politikk i ordene. Å bruke «samefolkets dag» heller enn «samenes nasjonaldag» kunne bli forstått som å uttrykke visse samepolitiske holdninger. I noen tilfeller stemte det nok, i andre tilfeller slett ikke. Det ble ikke bedre av at Sametinget anbefalte å bruke «samenes nasjonaldag»: Å si «samefolkets dag» kunne da oppfattes som ei avvisning av samenes folkevalgte organ.
Det knyter seg i magen på noen når de sier «samenes nasjonaldag», fordi de veit at enkelte blir provosert. De av oss som er oppvokst med «samefolkets dag» kan på samme måte føle at de ordene formelig vokser i munnen på oss når vi prøver å bruke dem, fordi de kan bli misoppfatta. Ordene blir påført nye lag av mening, som gjør dem vanskeligere å bruke. Kanskje er det best å bare la hverandre være i fred med våre ulike navn på dagen?
Norske myndigheters representanter må imidlertid ta andre hensyn enn folk flest. I det norske politiske systemet er Sametingets rolle å tale på vegne av den samiske folkeviljen, og når Sametinget nå en gang har kommet med ei anbefaling i et såpass internt samisk anliggende, da ligger det i kortene at myndighetene følger anbefalinga – med mindre det finnes sterke grunner til å avstå. Her virker det ikke å finnes noen slik grunn. «Samenes nasjonaldag» er et eldre begrep enn «samefolkets dag», og de to betegnelsene betyr uansett det samme.
Derfor bør man absolutt ikke bruke «samefolkets dag» hvis man representerer det offentlige.
Hvis man gjør det, da fremstår man på det beste som uinformert – at man tråkker i salaten uten å skjønne det – og på det verste antar folk at man begår en rein provokasjon, at man bruker sjølve den samiske nasjonaldagen til å utfordre det samiske folkevalgte organets myndighet.
Kanskje særlig uheldig blir det når det gjøres av en statsminister som, på grunn av Fosen-saken, allerede har et ganske dårlig omdømme i samiske saker, og et forhold til Sametinget som har forbedringspotensial.
Hva bør statsministeren kalle samenes dag?
5
0
12.02.2024
Heter det «samenes nasjonaldag» eller «samefolkets dag»? Hvilket av navnene kom først? Betyr det egentlig noe hva man sier? Eller er det viktigste spørsmålet: hvem sier hva?
Vi er lei nå, mange av oss samer. Hver gang det nærmer seg sjette februar dukker den traurige og fastlåste ordvekslinga opp igjen: bør man si «samenes nasjonaldag» eller «samefolkets dag»? Det er mest fristende å holde seg helt unna.
I år kunne imidlertid NRK melde at selveste statsminister Jonas Gahr Støre, i motsetning til sin forgjenger, insisterer på «samefolkets dag.» Da er det på tide å snakke litt om ordenes historie og betydning.
Betyr ikke nasjon «stat»? Noen sier sjette februar ikke bør kalles «samenes nasjonaldag» fordi samer ikke har en stat. Men «nasjon» har flere betydninger. Det norske akademis ordbok oppgir betydningene «stat» og «en gruppe mennesker med en felles (historisk, kulturell, språklig) identitet». Samene er selvfølgelig den andre typen nasjon: et eget folk hvis tilstedeværelse i Sápmi, det samiske hjemområdet, er langt eldre enn statsgrensene.
Kalles samene en nasjon? Ja, og det har samene blitt kalt svært lenge. For........
© Ságat
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
