Tarjei Jensen Bech fortsetter i Ságat 29.02 sitt korstog mot vanlige samiske foreldre som har begått den kardinalsynden å ikke gi hans partileder fritt leide til å bruke ungene deres til selvprofilering.
Bech kaller oss et «symptom». Han sier vi foreldre er del av en «skummel utvikling vi ser bre om seg i samisk kultur», nemlig en motvilje mot å møte mennesker man er uenig med. Fenomenet Bech påpeker finnes, men det er ikke kun samisk – hvis dette er en sykdom, er det en pandemi. Mer til saken, så bommer «legen» totalt når han ser barnehagesaken som en del av dette sykdomsbildet.
Bech hadde hatt rett hvis en barnehage var ment til å være en arena for politisk meningsbrytning. Men dette grunnpremisset i diagnosen er altså feil. Siden det tydeligvis trengs oppklaring: en barnehage er altså et sted der folk må sette ungene sine på dagtid fordi arbeidet forhindrer dem fra å være sammen med ungene. En barnehage er ikke et sted foreldre sender unger for at de skal springe rundt i bakgrunnen mens politikere fremlegger sine meninger på riksdekkende TV. Dette er et avvik fra normal barnehagedrift, og foreldre har rett til å si nei – uten å måtte dras gjennom søla av politikere i media etterpå.
Tvunget til politikk. Bech sier vi gjorde et politisk valg, og da må vi tåle kritikk. Men med en gang Støre varsla sin ankomst, tok han fra oss muligheten til å ikke gjøre politiske valg: Det ville vært politisk å holde ungen hjemme, det ville vært politisk å møte opp med kritiske spørsmål, og det ville vært politisk å la ungen delta på Støres mediestunt. Sjakk matt. Og så anklager Bech oss foreldre for å ha politisert barnehagen og nasjonaldagen?
Det stemmer at ved tidligere politikerbesøk har ikke foreldre protestert. Det er noe nytt. Men når foreldre plutselig protesterer, skal en politiker da rette pekefingeren strengt mot foreldrene – eller spørre seg om noe kanskje er galt med politikken som føres for tida? Reaksjonen forteller mye om politikeren, tenker jeg.
Barnehagen har kanskje likevel vært for raus med å gi tillatelse. Det virker nemlig som noen har begynt å tro at politikere har en generell rett til å komme dit. Jeg har personlig fått en vekker av at statsministerens besøk bare ble annonsert for oss uten spørsmål, og at barnehagen vår nå blir forfulgt i media av forulempede politikere.
Saken er et symptom sier Bech. Han har rett. Den er et symptom på at noen politikere lider av langt fremskreden blindhet for egne privilegier.
Noen har åpenbart blitt for godt vant til å kunne benytte vanlige folk, kanskje særlig festkledde samer, som tause kulisser i egenpromotering. Kanskje vi oftere burde minne dem på at når de lager politikk så er det ikke bare skrift på papir, men maktutøvelse som former skjebnene til mennesker av kjøtt og blod – oss. Kanskje vi faktisk trenger mer av det vi så i denne saken, ikke mindre.
La oss og ungene våre være i fred. Slutt å snakk ned barnehagen vår. Slikt har jeg tidligere skrevet i klartekst til Tarjei Jensen Bech. Det har ikke nytta. Jeg prøver meg dermed med en annen medisin, inspirert av at Bech virker å ha stor omsorg for sin partileder.
Støre og foreldrene i samisk barnehage har noe til felles: at ingen av oss, meg bekjent, har gått til journalister for å få medieoppmerksomhet rundt denne saken. Hvis jeg var Støre ville jeg hatt lyst til at folk skulle slutte å snakke om den, og jeg ville lurt fælt på hvorfor en partifelle har så lyst til å holde den i live. Så kanskje Bech kan finne noe anna å skrive om.
Et symptom på blindhet for privilegier
6
0
01.03.2024
Tarjei Jensen Bech fortsetter i Ságat 29.02 sitt korstog mot vanlige samiske foreldre som har begått den kardinalsynden å ikke gi hans partileder fritt leide til å bruke ungene deres til selvprofilering.
Bech kaller oss et «symptom». Han sier vi foreldre er del av en «skummel utvikling vi ser bre om seg i samisk kultur», nemlig en motvilje mot å møte mennesker man er uenig med. Fenomenet Bech påpeker finnes, men det er ikke kun samisk – hvis dette er en sykdom, er det en pandemi. Mer til saken, så bommer «legen» totalt når han ser barnehagesaken som en del av dette sykdomsbildet.
Bech hadde hatt rett hvis en barnehage var ment til å være en arena for politisk meningsbrytning. Men dette grunnpremisset i diagnosen er altså feil. Siden det tydeligvis trengs oppklaring: en barnehage er altså et sted der folk må sette ungene sine på dagtid fordi arbeidet........
© Ságat
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
