Nå er nok dette Larsens versjon av oppdragets karakter og hun mener at Sametinget gjennom en slik «sameinkvisisjon» signaliserer at ikke alle samer er gode nok samer. Hun frykter at motivet er et ønske om en innstramming av kriteriene for å stå i manntallet, og viser til Telemarksforsknings oppdragsbeskrivelse.

Les også:

Nordkalottfolket enda mer kritisk: – Illegitim forskning

Her vises det til en artikkel skrevet av meg i Nytt norsk tidsskrift (1-2/2016) hvor jeg med utgangspunkt i valgmanntallet diskuterer konstruktivisme og essensialisme rundt samisk identitet. Denne artikkelen har falt Nordkalottfolket tungt for brystet og de mener tydeligvis at den åpner for at «alle samer ikke er velkomne i det samiske demokratiet».

Jeg har ikke lest Telemarksforsknings oppdragsbeskrivelse, men mye tyder på at vi her står ovenfor Vibeke Larsens versjon av Telemarksforsknings versjon av min artikkel.

Artikkelen diskuterer kriteriene for å stå i valgmanntallet og hvilke mulige konsekvenser disse kan ha. Det handler mao. ikke om hvorvidt noen har «lurt» seg til å stå i manntallet, slik NRK fremstilte det og slik Sametinget oppfatter det. Kriteriene bygger som kjent på egen oppfatning samt familietilknytning inntil fire generasjoner bakover. Det innebærer at samisk identitet kan privatiseres gjennom genealogiske narrativ og ikke nødvendigvis bygger på kulturell kompetanse og samfunnsmessig tilhørighet.

Vi ser i dag at denne situasjonen har politiske konsekvenser ettersom flertallet av de manntallsførte i dag bor i Tromsø og Oslo og kommuner som for eks. Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby er kommet i mindretall. Det er særlig unge mennesker som bor i byene som melder seg inn, men samtidig er det her at valgdeltakelsen har en synkende tendens.

En slik utvikling kan tyde på at valgmanntallet for stadig flere fremstår som en etnisk bekreftelse og ikke som en demokratisk ressurs.

Videre åpner en slik vid definisjon av samisk tilhørighet for ulike entrepriser ettersom samisk identitet, bortsett fra reindriften, i dag i stor grad er en politisk og økonomisk ressurs på den offentlige arena.

I den sammenheng ble Sandra Borch sitert på sin samiske tilhørighet og dertil hørende ønske om å bli valgt inn på Sametinget, mens Lars Monsen argumenterte tilsvarende slik at hans turistnæring kunne ekspandere i et sørsamisk reinbeitedistrikt. Rekken av tilsvarende eksempler er lang.

Når Vibeke Larsen tar Borch og Monsen i forsvar, er nok det vel så mye et uttrykk for at Nordkalottfolket vil beholde manntallskriterier som gir et bredest mulig rekrutteringsgrunnlag, noe som partiets fremgang er et godt uttrykk for.

Et parti som vil ivareta både «samisk, kvænsk og norsk kultur i nord» har et stort potensial, om kanskje ikke på Sametinget.