Da jeg våknet, ble jeg ble møtt med flaggheising, klem, gode ord og nydelig frokost (som varte i flere timer), og presang. Jeg ble helt rørt av omtanken som ligger i å vise at noen bryr seg med de mange små, men viktige handlinger. De fleste av disse koster mest oppmerksomhet og ikke penger. Og det handler for meg om å vise i handling at en bryr seg.

Samtalen i morges kom snart inn på spørsmålet om vi forteller menneskene vi har rundt oss at vi bryr oss om dem. Altså sette ord på noe som ofte er vanskelig å artikulere. Det var ingen av oss sikre på. Under frokosten hadde vi begge derfor mange eksempler på at vi slett ikke sier de viktige ordene som viser trådene / forholdet mellom oss. Vi sier altfor sjeldent at andre mennesker er viktige og verdifulle for oss. Vi var likevel enige om at slike ord styrker båndene mellom mennesker og at det derfor er viktig å sette ord på følelsen av samhørighet.

I en tid der familiebåndene blir stadig svakere, både på grunn av avstand, konkret i kilometer og at vi ikke greier å opprettholde et forhold uten å investere tid og omtanke til den andre. Vi møblerer ofte livet vårt med venner vi har møtt på den utrolige reisen livet er. En familie som vi har valgt selv.

Med dagens teknologi er det lett å sende melding, ringe, gratulere og på den måten involvere hjertevennene våre inn i livet vårt -slik det utfolder seg på godt og vondt. Og kanskje jeg gjør det for sjeldent? Bursdager er derfor en ypperlig anledning til å vise oppmerksomhet til den andre.

Bursdagen er dagen det er fokus bare på meg! Jeg som er født på denne dagen.

Og det fine er at om jeg skulle bomme på datoen, så er det aldri for seint å sende oppmerksomhet på etterskudd – og ikke minst si vi er lei oss for at vi glemte selve dagen.

Da jeg åpnet presangen, lå det en hjemmelaget gave inni- en gave som gjorde meg varm om hjertet. Tenk, hun- kusinen min- hadde brukt tid og krefter til å ha meg i tankene når hun tilvirket presangen jeg fikk. Det fikk meg til å tenke på hvor viktig slike hjemmelagede gaver virkelig er. En jeg er glad i, bruker tid på å lage noe som hun gleder seg til å gi- fordi hun vet at jeg setter pris på gaven. Det er stor stas!

Om vi ikke er flinke med ord som forteller viktigheten den andre har i livet vårt, kan andre gester være med på å fortelle likevel. At en annen holder oss i tankene sine ved å lage noe, invitere på et måltid eller ringe fordi vedkommende har tenkt på meg styrker disse båndene.

I dag er det min tur til å feire. Ikke noe rund dag- så ingenting å blåse opp i skyene. I dag feirer jeg meg selv – at jeg er i livet, og at noen er glade for det – og sier det.