«Burgunder er sesongens farge»

«Jenter, hvilke sko kjøper vi i vinter?

«Plaggene du trenger i vintergarderoben»

Slik snakker nettet til oss. Algoritmer og influensere former ønskene våre før vi selv rekker å gjøre det. I dag kan du kjøpe ti nye plagg på én uke, kanskje inspirert av en TikTok-trend eller en «kleshaul».

Klær har aldri vært billigere eller mer tilgjengelige, men prisen vi betaler for produksjonen og forbruket har aldri vært høyere – for miljøet, ressursene og fremtiden vår.

Fast fashion fremstilles som frihet, «bruk koden Selma20 for 20 prosent avslag på ny vintergarderobe». Men det er like mye et fangenskap.

«Plastfibre er selve ryggraden i fast fashion»

Vi jager nye trender, uten å rekke å nyte de gamle. Bak dette skjuler det seg en lang historie, spunnet av tråd, teknologi og tid.

Før industrialiseringen var klær resultat av tålmodighet og håndverk. Lin og bomull ble dyrket, ull klippet, tråd spunnet og vevd. Klærne ble reparert og brukt til de nesten smuldret opp. Å eie et plagg var å eie noe varig. En investering.

Da symaskinen og tekstilfabrikkene kom på 1800-tallet, endret alt seg. Klær ble mer tilgjengelige, og moten fikk fart for vanlige folk. Det var en frigjøring, men også starten på et overforbruk som ikke ser noen ende.

Så kom plasten, og verden ble aldri den samme. På 1930-tallet ble nylon presentert som et mirakelstoff, sterkt som stål, mykt som silke.........

© NRK