Det var en tid i livet mitt da jeg drømte om tetrisbrikker.

Jeg er langt fra den eneste. Det finnes mange lignende vitnesbyrd fra ihuga tetrisspillere. De forteller om hvordan de begynner å se tetrisformer i husene og trærne rundt seg. I dagligvarene som de må få plass til i handleposen.

For min egen del var det særlig i noen år på videregående da jeg spilte uhorvelige mengder Tetris, og i mitt stille sinn var overbevist om at jeg antagelig var den beste i byen, kanskje i kommunen. Det har i ettertid slått meg at jeg kanskje ikke var alene om å tenke dette heller.

KLASSIKEREN: Nintendos NES-versjon er, i tillegg til Gameboy-versjonen, kanskje den flest spillere har et forhold til. Det var tilfeldigvis også den versjonen artikkelforfatter brukte svært mange timer på en gang sent på nittitallet.

For spillet Tetris er nesten urovekkende fengslende. Det er enormt avhengighetsskapende. Og slik har det vært siden det ble lekt frem av den russiske matematikeren og designeren Aleksej Pajitnov for nesten førti år siden. Det har, utrolig nok, forblitt bortimot uendret siden den gang, til tross for de enorme byksene teknologien har tatt.

Spillet er enkelt og komplisert samtidig. Det har få bestanddeler, og det er få ting å gjøre.

Dette er grunnen til at det kunne skape overskrifter over hele verden da den tretten år gamle Willis Gibson denne uken klarte å «runde» Tetris, det vil si spille så lenge uten å tape at hele spillet brøt sammen. På tvers av generasjoner og verdensdeler ble folk fylt av ærefrykt over hva han hadde fått til.

For Tetris binder oss sammen. Spillet er enkelt og komplisert samtidig. Det har få bestanddeler, og det er få ting å gjøre. På et lite skjermbilde kommer det blokker seilende fra taket. Alle blokkene består av fire kvadrater, noe som gjør at ikke kan bli mer enn syv forskjellige varianter.

REAKSJONEN: Bildet viser tretten år gamle Willis Gibson i det han skjønner at han har klart å «runde» den originale Nintendo-versjonen av Tetris, det vil si å spille så lenge uten å tape at spillet kneler.

Disse skal så stables så tett som mulig, uten hull, og én uavbrutt vannrett linje vil blinke og forsvinne. Jo flere linjer du får til å forsvinne samtidig, og jo større kjedereaksjoner du kan lage, jo bedre spiller du.

Men du har bare fem mulige kommandoer: Rotere blokken til høyre, til venstre, flytte til høyre, flytte til venstre, og sende blokken fort i bakken. Med andre ord: Den som prøver seg på Tetris for første gang, gjør ikke noe vesentlig annerledes enn verdens beste spiller.

Det er enormt tilfredsstillende å se rotet på skjermen forsvinne som ved et trylleslag.

Verdens beste spiller gjør bare det samme veldig mye raskere og veldig mye mer strategisk.

Men likevel. Hvorfor føles det så godt å spille Tetris? Hvorfor har noen av oss valgt å flytte blokker i time etter time i stedet for, jeg vet ikke, være ute i solen, lese noe, lære noe?

En av forklaringene er at Tetris er rydding. Det er enormt tilfredsstillende å se rotet på skjermen forsvinne som ved et trylleslag, hvis du har stablet godt nok.

OPPHAVSMANNEN: Aleksej Pajitnov fant opp Tetris og kalte det opp etter det greske ordet for «fire» – «tetra» – og sporten tennis. Men det skulle gå mange år før han kunne få noe økonomisk igjen for oppfinnelsen.

I motsetning til mye annet rot er også kaoset av blokker i Tetris ganske enkelt å håndtere. Frustrasjon på jobben? Krangel i familien? Mye mer flokete og i uforutsigbart. Men i Tetris kan du stole på at løsningen kommer. Som regel i form av den velsignede lange blokken, fire klosser på rad, den eneste som kan smelte fire rader samtidig.

Flytsonen er det etterlengtede stedet der du knapt enser tid og sted.

En annen mulig forklaring er at Tetris gir små rush som minner om aha-opplevelsene du får når du ser løsningen på et problem eller skjønner svaret på en gåte.

Det handler ikke så mye om ryddeprosessen som av erkjennelsen. Plutselig, kanskje rent intuitivt, skjønner du hvor en blokk må være for at resultatet skal bli optimalt. Det hele klikker på plass.

En tredje forklaring er at Tetris tar deg inn i flytsonen. Flytsonen er det etterlengtede stedet der du knapt enser tid og sted. Der du ikke tenker på fortid eller fremtid. Spillet er så engasjerende at det holder deg i øyeblikket.

LETT GJENKJENNELIG: Tetris har vært et av verdens mest berømte og populære spill i nesten førti år.

Dermed forsvinner også mye av det man kan gå og gruble på, frykt for det som kan skje eller urolige minner om det som har vært. Det er ikke så overraskende at Tetris-spilling har vist seg å ha en gunstig virkning på mennesker med posttraumatiske lidelser.

En fjerde og tilsynelatende motstridende forklaring er at Tetris lar deg bearbeide opplevelser og komme på nye idéer. Spillet er engasjerende, men avslappende, fordi det ikke står noe på spill.

Det holder på en del av tankene dine, mens de andre kan få fritt spillerom.

Ingen ser deg. Resultatet har ingen konsekvenser for karrieren din eller familielivet ditt, med mindre du sniker deg vekk fra julemiddagen eller jobbmøtet for å spille. Det holder på en del av tankene dine, mens de andre kan få fritt spillerom. Å spille kan oppleves svært meditativt.

FILMVERSJON: I fjor kom «Tetris», filmen om hvordan det sovjetiske spillet erobret verden. Nikita Efremov og Taron Egerton spilte Aleksej Pajitnov og Henk Rogers, som ble venner for livet.

Det er ikke verst for det lille spillet som Aleksej Pajitnov fant opp for å teste datamaskinene ved arbeidsplassen sin, datasenteret ved Vitenskapsakademiet i Moskva. Navnet han ga det var basert på «tetra», det greske ordet for «fire», og tennis.

Spillet kom ut i offentligheten, ble populært i Sovjetunionen og fant etter hvert veien til en teknologimesse i Las Vegas. Det var der den amerikanske spilldesigneren Henk Rogers oppdaget det, umiddelbart innså potensialet for suksess, og fikk brakt det ut i verden.

Navnet han ga det var basert på «tetra», det greske ordet for «fire», og tennis.

Etter en kronglete prosess endte rettighetene hos Nintendo. Nintendo besluttet like godt at spillet skulle følge med hver eneste Gameboy de solgte. Dermed var den globale suksessen sikret. Ifølge Tetris Co har spillet solgt i over 520 millioner eksemplarer og blitt lastet ned mer enn 615 millioner ganger på mobile enheter.

OVERTOK: Nintendo slåss lenge for rettighetene til Tetris, og innså at spillet ville passe bedre til den håndholdte konsollen Gameboy enn selskapets egen Super Mario. Konklusjonen var at Tetris ville reise lettere på tvers av språk og kulturer.

Pajitnov selv hadde ingen rettigheter og fikk ingen inntekter av den astronomiske suksessen før i 1995. Han har selv insistert på at det viktigste for ham var at spillet har blitt elsket av så mange.

Kanskje kjenner han også et lite stikk av stolthet over å ha klart å trenge inn under hjernebarken til så mange, og fått dem til å se de syv brikkene han designet i handleposer og kjøleskapshyller.

QOSHE - Tetris er uhyre enkelt. Men det kan ta over hjernen din. - Inger Merete Hobbelstad
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Tetris er uhyre enkelt. Men det kan ta over hjernen din.

11 1
07.01.2024

Det var en tid i livet mitt da jeg drømte om tetrisbrikker.

Jeg er langt fra den eneste. Det finnes mange lignende vitnesbyrd fra ihuga tetrisspillere. De forteller om hvordan de begynner å se tetrisformer i husene og trærne rundt seg. I dagligvarene som de må få plass til i handleposen.

For min egen del var det særlig i noen år på videregående da jeg spilte uhorvelige mengder Tetris, og i mitt stille sinn var overbevist om at jeg antagelig var den beste i byen, kanskje i kommunen. Det har i ettertid slått meg at jeg kanskje ikke var alene om å tenke dette heller.

KLASSIKEREN: Nintendos NES-versjon er, i tillegg til Gameboy-versjonen, kanskje den flest spillere har et forhold til. Det var tilfeldigvis også den versjonen artikkelforfatter brukte svært mange timer på en gang sent på nittitallet.

For spillet Tetris er nesten urovekkende fengslende. Det er enormt avhengighetsskapende. Og slik har det vært siden det ble lekt frem av den russiske matematikeren og designeren Aleksej Pajitnov for nesten førti år siden. Det har, utrolig nok, forblitt bortimot uendret siden den gang, til tross for de enorme byksene teknologien har tatt.

Spillet er enkelt og komplisert samtidig. Det har få bestanddeler, og det er få ting å gjøre.

Dette er grunnen til at det kunne skape overskrifter over hele verden da den tretten år gamle Willis Gibson denne uken klarte å «runde» Tetris, det vil si spille så lenge uten å tape at hele spillet brøt sammen. På tvers av generasjoner og verdensdeler ble folk fylt av ærefrykt over hva han hadde fått til.

For Tetris binder oss sammen. Spillet er enkelt og komplisert samtidig. Det har få bestanddeler, og det er få ting å gjøre. På et lite skjermbilde kommer det blokker seilende fra taket. Alle........

© NRK


Get it on Google Play