Jeg tipper at en del av de som styrer motehuset Dior, plystrer på vei til jobb om dagen. De har særlig én grunn til å være i godt humør. Nylig var det premiere på «The New Look», en ny serie på Apple+, som har fått navn etter grunnlegger Christian Diors berømte kolleksjon fra 1947.
Det er også en serie der Dior er den ubestridte helten. I alle fall sammenlignet med sin rival, den sagnomsuste Coco Chanel. Instagram-feeden til motehuset er full av bilder av skuespillerne Ben Mendelsohn, Juliette Binoche og Maisie Williams, kledd opp i det fineste dagens Dior har å by på. Noen der oppe i toppen synes det er helt greit at historien serien forteller, er den som fester seg.
HOLDT SIN STI REN: Christian Dior (Ben Mendelsohn) laget ballkjoler for de tyske okkupantene, men pengene han tjente, gikk til motstandsbevegelsen.
For «The New Look» handler ikke bare om mote, men om de to moteskapernes opptreden under den tyske okkupasjonen av Frankrike. Her er Diors opptreden ulastelig. Jo da, han designet ballkjoler for konene til tyske offiserer.
Men han gjorde det for å hindre moteindustrien i å bli tvangsflyttet fra Paris til Berlin. Og han ga penger til motstandsbevegelsen.
Det er godt kjent at hun hadde et forhold til en tysk offiser.
Der var søsteren hans, Catherine, involvert, helt til hun ble tatt til fange og sendt til en tysk arbeidsleir.
Chanels historie er mer komplisert, for å si det mildt. Det er godt kjent at hun hadde et forhold til en tysk offiser, Hans Günther von Dincklage, noe som tillot henne å bo på luksushotellet The Ritz under okkupasjonen. Men dette var lenge sett på som et rent pragmatisk trekk.
GODT DOKUMENTERT: Coco Chanel (Juliette Binoche) hadde en affære med en tysk spion (Claes Bang), men det er uvisst hvor mye den tøffe forretningskvinnen la i forholdet.
Blant annet fikk hun elskeren sin til å hjelpe til med å få løslatt nevøen sin, André Palasse, fra tysk fangenskap. Hun hadde hatt omsorgen for André siden søsteren døde, og det er de som tror at han var hennes egen, hemmelige sønn.
Men så, i 2011, kom boken «Sleeping with the Enemy» av journalisten Hal Vaughan. Vaughan viser til en rekke dokumenter som hadde vært hemmeligstemplet i mange år, som viste at Chanel var oppført som informant for nazistene.
Dermed er det mulig at hun var en dobbeltagent.
Hun ble etter alt å dømme også bedt av en tysk general om å kontakte sin venn, Winston Churchill, for å starte fredssamtaler mellom ham og tyskerne.
Samtidig, så sent som i høst, ble det frigitt nye dokumenter som antydet at også Chanel hadde vært involvert i motstandsbevegelsen. Dermed er det mulig at hun var en dobbeltagent.
JOBBET TIL DET SISTE: Coco Chanel lyktes i å gjøre et comeback i fransk mote etter 2. verdenskrig, selv om hun hadde vært kollaboratør under okkupasjonen.
Disse dokumentene er omstridte. Men de ble trukket frem av motehuset Chanel i den omfattende utstillingen «Gabrielle Chanel. Fashion Manifesto». Utstillingen vises på Victoria & Albert-museet i London frem til 10. mars, men har vært utsolgt siden tidlig i høst.
Jeg klarte selv å spikke løs en billett tidligere i vinter. Utstillingen, der Chanel er tungt inne som samarbeidspartner, anerkjenner de mørke flekkene på Chanels liv under okkupasjonen.
Hun ble satt bort i et kloster, der hun lærte å sy.
Men de understreker også det mulige båndet til motstandsbevegelsen. Og de pøser på med antrekk etter antrekk, den ene fascinerende kreasjonen etter den andre, som viser hvordan Chanel endret moderne mote for alltid. Budskap: Glem kollaboratøren, se på designeren, innovatøren, kvinnefrigjøreren!
Gabrielle Chanel, som hun het før hun fikk kallenavnet Coco, ble født utenfor ekteskap og i ytterste fattigdom i Saumur i Frankrike i 1883. Hun ble satt bort i et kloster, der hun lærte å sy.
RIVALER: Ben Mendelsohn og Coco Chanel spiller konkurrentene Christian Dior og Coco Chanel i «The New Look».
Årene i kloster preget henne på flere måter. Nonnedraktene ga henne sans for enkle klær i sorg og hvitt, som hun skulle lage hele livet. Og hun ble nærmest besatt av å flykte ut av fattigdommen. Hun skulle senere snakke om frykten for at alt hun hadde oppnådd, skulle tas fra henne.
Resten er motehistorie. De revolusjonerende klærne i elastiske og pustende materialer, som frigjorde kvinner fra korsettene og lot dem løpe og bevege seg. Den lille sorte selskapskjolen. Den kviltede vesken. Radene av perlekjeder. Parfymen Chanel nr. 5.
Hun skulle senere snakke om frykten for at alt hun hadde oppnådd, skulle tas fra henne.
Alt dette er noe nær det motsatte av hva som preget Christian Diors gjennombrudd noen tiår senere. Hans «New Look»-kolleksjon fra 1947 var overdådig, hyperfeminin. Det var smale midjer og store skjørt. Meter på meter med dyre stoffer.
ORIGINALEN: Den innsvingte, lyse jakken over det store skjørtet er et av de mest berømte av antrekkene fra Christian Diors gjennombruddskolleksjon.
Chanel foraktet det. Men mange kvinner, i Frankrike og andre vestlige land, hungret etter det glamorøse. Dior ble sett på som mannen som brakte livsgleden tilbake til Paris. Men i tiårene som fulgte ble denne perioden i motehistorie sett på som stiv og reaksjonær, der Chanel representerte det frigjorte og moderne.
Var Coco Chanel faktisk nazist?
Nå er spørsmålet om en serie som «The New Look», og den nye interessen for hva de to faktisk gjorde under krigen, kan snu opp ned på denne rangeringen.
Var Coco Chanel faktisk nazist? De som tror det, peker på at hun sto i ikke bare med von Dincklage, men også med den nasjonalistiske illustratøren Paul Iribe. Samtidig hadde hun også et mangeårig forhold til poeten og motstandsmannen Pierre Reverdy, som forble en av hennes nærmeste venner.
GLAMORØST: Christian Diors stoffrike, innsvingte kjoler gjorde at de ble forbundet med det ypperste av glamour. Her fra en retrospektiv utstilling på Victoria & Albert-museet i London.
Det verste hun nok gjorde, var å benytte seg av nazistenes ariske lover for å forsøke å få kontroll over parfymeproduksjonen til huset Chanel. Parfymeselskapet til de jødiske brødrene Wertheimer hadde hatt ansvaret for parfymene hennes, og Chanel syntes for mye av overskuddet gikk til dem.
Det verste hun nok gjorde, var å benytte seg av nazistenes ariske lover.
Da nazistene innførte lover for å hindre jøder i å eie noe, så hun sitt snitt til å prøve å ta tilbake det hun mente var hennes. Brødrene, som hadde flyktet til USA i 1940, valgte utrolig nok å fortsette samarbeidet med henne etter krigen.
Det er, faktisk, ikke dermed sagt at hun selv var antisemitt. Pragmatismen som Chanel hadde med seg gjennom hele livet kunne bikke over i ren kynisme. Fra hun var ung byttet hun stadig ut elskerne sine med nye, som var rikere og mer fornemme.
RIVALER: Ben Mendelsohn og Coco Chanel spiller konkurrentene Christian Dior og Coco Chanel i «The New Look».
Alle som én endte opp med å investere i motehuset hennes, eller hjelpe henne på andre måter. Den hun virkelig elsket, levemannen Arthur «Boy» Capel, døde ung i en bilulykke. Sorgen skal ha inspirert henne til å designe «den lille sorte».
Så kan man si at hva hun tenkte og mente, er underordnet. Uansett blir det stående som en skamplett på ettermælet hennes at hun benyttet seg av antisemittiske lover.
Sorgen skal ha inspirert henne til å designe «den lille sorte».
Noen kritikere har ment at «The New Look», der hun kommer dårligere ut av det enn Christian Dior, fremdeles behandler henne for mildt.
HYLLET DIOR-ARVEN: Elle Fanning iførte seg et Dior-antrekk som var tydelig inspirert av The New Look under filmfestivalen i Cannes i 2019.
Men det er og blir vanskelig å få tak på kvinnen som var en ekspert i å spinne myter rundt seg selv. Selv Hal Vaughan, som bidro sterkt til at det ble ny oppmerksomhet rundt båndet hennes til nazistene, mener at hun først og fremst var en opportunist.
Og skaperne av «The New Look» legger en forsonende tone inn allerede i første episode, der Christian Dior henvender seg til en henrykt skare av tilhørere. Om årene under okkupasjonen sier han helt enkelt at alle gjorde det de følte de måtte for å overleve.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
