Det er lett å være for ytringsfrihet når man er trygg og varm og ikke risikerer noen ting. Det er vanskeligere når verden brenner. Når man kan ha grunn til å frykte at et synspunkt kan utløse raseri og vold, eller for den saks skyld skade omdømmet ditt, eller økonomien din.
Det er da de settes på prøve, prinsippene våre. Og så langt ut i krigen mellom Israel og Hamas holdes ikke prinsippet om ytringsfrihet så hellig i vestlige land som man kanskje skulle kunne tro.
DE SOM BLE BORTE: Under en demonstrasjon i Jerusalem viste demonstrantene frem bilder av gislene som er bortført av Hamas.
Både de som vil rope ut sinne og sorg på vegne av palestinske sivile på Gazastripen og for de bortførte israelske gislene har grunn til å kjenne på at ytringsrommet ikke er så åpent som det ideelt sett burde være. Men de kjenner nok på det på forskjellige måter.
Den palestinske forfatteren Adania Shibli skulle egentlig motta en litterær pris under bokmessen i Frankfurt. Men Litprom, organisasjonen som deler ut prisen, avlyste seremonien på grunn av «krigen i Israel».
Men å nekte å hedre en palestinsk forfatter fordi det skjer uhyrlige handlinger som hun på ingen måte har ansvar for, var likevel oppsiktsvekkende.
Kåringen av Shibli som prisvinner hadde allerede vært omdiskutert på grunn av de negative skildringene av israelske soldater i Shiblis roman. Et jurymedlem trakk seg fra juryen da hun ble valgt. Men å nekte å hedre en palestinsk forfatter fordi det skjer uhyrlige handlinger som hun på ingen måte har ansvar for, var likevel oppsiktsvekkende.
AVLYST: Palestinske Adania Shibli skulle egentlig motta en pris under Bokmessen i Frankfurt, men utdelingen ble avlyst på grunn av krigen mellom Israel og Hamas. Her fra forfatterens besøk på litteraturfestivalen Litfest Bergen.
Det samme var avskjedigelsene som begynte å komme. Redaktøren i kunstbladet Artforum, David Velasco, fikk sparken for å ha publisert og skrevet under på et åpent brev som støttet palestinsk frigjøring.
Det fikk også Michael Eisen, redaktøren av vitenskapsbladet eLife, som selv er jødisk. Han hadde delt en artikkel fra satiremagasinet The Onion med den ironiske overskriften «Døende Gaza-beboere kritisert for at de ikke brukte sine siste ord til å fordømme Hamas».
I et åpent brev erklærer de at de er bekymret for innskrenkningene i den alminnelige tyskers rettigheter.
I Frankrike forsøkte innenriksminister Gérald Darmanin å forby demonstrasjoner til støtte for palestinerne, med henvisning til at antallet antisemittiske handlinger hadde eksplodert. Et generelt forbud ble stanset i rettssystemet.
MISTET JOBBEN: Redaktør i Artforum, David Velasco, mistet jobben etter å ha trykket et åpent brev til støtte for palestinsk frigjøring.
Den nylig avgåtte britiske innenriksministeren Suella Braverman skrev til politiet at det å bære det palestinske flagget kunne bli tolket som støtte til terror. Og i Tyskland har en rekke jødiske kunstnere og forfattere gått sammen for å protestere mot avlysninger av propalestinske demonstrasjoner. I et åpent brev erklærer de at de er bekymret for innskrenkningene i den alminnelige tyskers rettigheter.
Frykten for ikke å kunne beskytte sårbare jødiske minoriteter, er påtagelig.
Når det først og fremst er denne siden av konflikten som opplever en rent formell innskrenking av ytringsfriheten, må det sees i sammenheng med vestens historie. Jødeforfølgelsene og Holocaust er en del av arvesynden. Frykten for ikke å kunne beskytte sårbare jødiske minoriteter, er påtagelig.
For i en rekke europeiske land meldes det nå om en skarp oppsving i antallet antisemittiske overtramp. Politiet i Storbritannia rapporterte om en økning på vanvittige 1353 prosent i de første ukene av oktober, sammenlignet med samme tid i fjor.
KRITISK TIL PALESTINSKE FLAGG: Den nylig avgåtte britiske innenriksministeren Suella Braverman fikk sterk kritikk for sine synspunkter på propalestinske demonstrasjoner.
Her hjemme har Det mosaiske trossamfunn fortalt om norske jøder som har hatt uhyggelige opplevelser. Om en familie som ble vekket av truende rop utenfor huset og fikk barnevognhjulene skåret opp. Om en demonstrant med palestinsk og israelsk flagg som ble trakassert i den grad at han måtte ha politibeskyttelse for å komme seg bort.
Mange reagerte sterkt da et israelsk flagg med hakekors ble hengt opp på en silo i Oslo tidligere denne måneden.
Mange har begynt å følge barna til skolen.
Da har det i praksis kanskje ikke så mye å si at det ikke er stater eller arbeidsgivere som sier hysj. Slike erfaringer skaper naturligvis dyp frykt, og vil gjøre at mange velger å holde seg tause. I en kronikk i Aftenposten forteller forskerne Kjetil B. Simonsen og Vibeke Moe om at norske jøder kvier seg for å si at de er jødiske i sosiale sammenhenger. Mange har begynt å følge barna til skolen.
NORSKE JØDER TRAKASSERES: Det mosaiske trossamfunn og forskere på jødisk liv i Norge har fortalt om hvordan norske jøder har opplevd mer trakassering etter terrorangrepet i Israel og de påfølgende krigshandlingene.
Men hvor går streken for hva som kan og bør møtes, ikke bare med motargumenter og kritikk, men med sanksjoner? Pornostjernen og influenseren Mia Khalifa opererte inntil nylig på en egen kanal på Playboys plattform.
Da Hamas’ terrorangrep begynte 7. oktober, og videoer fra angrepet spredde seg i sosiale medier, skrev Khalifa på X/Twitter: «Kan noen be frihetsforkjemperne i Palestina om å snu telefonene sine og filme horisontalt», og «Jeg kan ikke fatte at det sionistiske apartheidregimet blir styrtet av geriljakrigere i falske Gucci-skjorter».
Men hvor går streken for hva som kan og bør møtes, ikke bare med motargumenter og kritikk, men med sanksjoner?
Selv om Khalifa senere sa at tweetene på ingen måte oppfordret til spredning av vold, gikk flere profesjonelle samarbeid raskt i grus, inkludert forbindelsen til Playboy. Det vil alltid være grenser for hva en oppdragsgiver indirekte kan gå god for, ved å fortsette å promotere eller samarbeide med den som ytrer seg.
MISTET KONTRAKTEN: Pornostjernen og influenseren Mia Khalifa mistet sin plattform hos Playboy etter å ha uttalt seg om Hamas' terrorangrep.
Reaksjonene har vært mange mot avskjedigelsene i Artforum og eLife, og om forsøkene på å innskrenke retten til å demonstrere i flere europeiske land. De færreste synes å ha noe problem med Playboys brudd med Khalifa.
For den som går gjennom avskjedigelsene, avlysningene og pekefingrene som har kommet etter terrorangrepet 7. oktober, fremstår det likevel som om vestlige land er grepet av en for stor nervøsitet i kjølvannet av en så voldsom og pågående rystelse.
I flere land har institusjonene som skulle garantere for ytringsfriheten og passe på at folk kan snakke fritt, ikke levd opp til det ansvaret. Det behageligste er selvfølgelig å forby, å fjerne, skyve vekk ytringer som oppfattes som risikable, for ikke å bli holdt indirekte ansvarlig for dem.
I flere land har institusjonene som skulle garantere for ytringsfriheten og passe på at folk kan snakke fritt, ikke levd opp til det ansvaret
Men det fremstår som kortsiktig. Oppgaven de har nå, er mer sammensatt: Ruste opp arbeidet mot hatefulle ytringer, det være seg mot jøder eller norske muslimer, og samtidig tillate så mye som mulig av rene politiske ytringer fra de mange som trenger å få utløp for sinne, sorg, og frustrasjon.
Om det er noe tidspunkt vi burde tåle mye av hverandre, er det vel nå.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
