Herregud. Som jeg himlet med øynene. Så høyt jeg stønnet. Inni meg, da.
Grunnen var at internett hadde begynt å så tvil om familiebildet av Kate, prinsessen av Wales, som var blitt delt på sosiale medier, var så ekte som det kunne virke.
Skeptikerne overgikk hverandre i å finne feil og pussigheter ved bildet av prinsessen og de tre barna hennes. Både publiseringen og jakten etter feil hadde selvfølgelig å gjøre med den virvlende vinden av konspirasjonsteorier som hadde oppstått etter at Kate ble innlagt på sykehus, for så å forsvinne fra offentligheten.
SISTE OFFENTLIGE OPPTREDEN: Prinsessen av Wales har ikke opptrådt offentlig siden hun var på julegudstjeneste i Sandringham før nyttår.
Hjelpe meg, tenkte jeg. Nå har hun faktisk svart, og lagt ut et bilde av seg selv. Og likevel bare fortsetter de. Det er faktisk umulig å få bukt med en konspirasjonsteori når den først har festet grepet. Tenkte jeg.
Men så begynte de seriøse nyhetsbyråene å trekke bildet.
Så innrømmet Kate selv at det var manipulert. Det fremsto som et presist PR-messig skudd i foten. Konspirasjonsteoretikerne ble styrket i troen på at noen prøvde å lure oss alle. Og vi, hopen, plutselig innså akkurat hvor forstyrrende prinseparet og systemet rundt dem syntes konspirasjonsteoriene var. Hvor desperate etter å dempe dem.
Konspirasjonsteoretikerne ble styrket i troen på at noen prøvde å lure oss alle.
Hele historien vitner om en kongelig institusjon som ikke har funnet ut hvordan de skal forholde seg til en moderne virkelighet, der informasjonshull raskt blir fulgt opp av spekulasjoner. Og, ja, av konspirasjonsteorier.
Det skaper en utfordring for et kongehus der hovedpersonene i tiår etter tiår har levd etter mantraet «ikke klag, og ikke forklar deg».
TILBAKE FRA SYKEHUSET: Prins William kjører hjem etter å ha besøkt kona på sykehuset. Konspirasjonsteoretikerne har fulgt ham med argusøyne siden Kate ble lagt inn.
I all interaksjon mennesker imellom finnes det en forgrunn og en bakgrunn, en viss avstand mellom hvordan vi presenterer oss selv overfor andre og hvordan vi egentlig er. Det vi sier til hverandre er aldri bare styrt av oppriktighet, men også av det situasjonen krever og forventer. Når det gjelder kongelige, er denne forskjellen formalisert, åpenlys.
Alle vet at det de kongelige gjør, når vi ser dem, er styrt av strenge regler og normer. Av hensyn til publikum og til institusjonen de representerer. Det er mer som holder dem fra å være «seg selv», hva nå det er, enn for oss andre. Dette skaper så klart nysgjerrighet. Det er derfor bøker om de kongelige så ofte lover å ta deg med bak fasaden, inn i kulissene.
Det er mer som holder dem fra å være «seg selv», hva nå det er, enn for oss andre.
Men det er nok flere grunner til at konspirasjonsteoriene tok fyr. Ellie Hall, kongelig reporter for The Daily Beast, mener at mistroen mot det kongelige kommunikasjonsapparatet har økt betraktelig i de senere år. Det har å gjøre med prins Harry og hans kone Meghan, og historien de har fortalt om sine erfaringer som kongelige.
MISTRO TIL SYSTEMET: Kritikken fra prins Harry og hans kone Meghan mot det britiske monarkiet har skapt mistro hos mange mot offisielle uttalelser fra det kongelige PR-apparatet.
I sin selvbiografi «Spare» tegnet prinsen et lite smigrende portrett av et intrigant og kynisk kongelig system, der det ble løyet og manipulert over en lav sko. Paret har mange tilhengere, særlig blant den yngre delen av publikum. Tilbøyeligheten til å se etter skjulte og mørke motiver, var dermed allerede på plass før Kate ble operert.
Denne mistroen er ikke grunnløs. Det finnes tallrike eksempler på at apparatet rundt de britiske kongelige prøver å undertrykke informasjon, påvirke pressen, og fremstille konflikter som mindre alvorlige enn de er. Det er likevel, inntil videre, ingen grunn til å tro at virkeligheten er radikalt annerledes enn hva vi blir fortalt, fadesen med fotografiet til tross.
Tilbøyeligheten til å se etter skjulte og mørke motiver, var dermed allerede på plass før Kate ble operert.
For å ta det hele fra begynnelsen.
17. januar i år ble det gjort kjent at Kate var lagt inn på et sykehus. I skrivet fra Kensington Palace, som styrer kommunikasjonen for prinsen og prinsessen av Wales, sto det at hun skulle ha en planlagt operasjon i mageregionen, og neppe ville påta seg noen offisielle plikter før etter påske.
BLE KONGELIG: Kate Middleton ble kongelig da hun giftet seg med prins William i Westminster Abbey i 2011.
Mangelen på informasjon om hva som feilte prinsessen, og det at hun forsvant helt fra offentligheten, var det som gjorde at konspirasjonsteoriene først begynte å koke.
Noen trodde hun var mer syk enn hva PR-apparatet hadde gitt inntrykk av. Noen trodde hun lå i koma. Andre at hun hadde rømt fra ekteskapet. Andre igjen, muligens ikke hundre prosent alvorlig, at hun hadde klippet en ukledelig pannelugg og ikke ville vise seg før den var vokst ut igjen. Men uansett: Emneknaggen #whereiskate vokste og vokste.
Som kjent er det ofte ikke ryktet, men dementiet, som skaper nyhetssaken.
Det interessante her er ikke nødvendigvis hva som skjer med Kate. Det interessante er egentlig heller ikke at folk bryr seg. Det har de alltid gjort.
Det oppsiktsvekkende er at Kensington Palace bryr seg. Flere ganger har kongelige ansatte latt seg sitere, med stadig mer merkbar irritasjon, at situasjonen var som de først hadde sagt og at det ikke var mer å si.
Dette skjer altså på en kongelig arbeidsplass der alle utmerket godt vet at det å kommentere noe i det hele tatt, som regel er en dårlig idé. Som kjent er det ofte ikke ryktet, men dementiet, som skaper nyhetssaken.
ANNERLEDES ENN SVIGERDATTEREN: Kong Charles III har vært å se nå og da til tross for kreftbehandlingen, som i dette fotografiet som ble distribuert av Buckingham Palace i forbindelse med en tale kongen holdt.
Historisk sett har kongehusene alltid ønsket at det eneste vi skal vite om de kongelige, er det som skjer i forgrunnen. For med en gang vi kommer bak den tar det oppmerksomheten vekk fra alt annet, fra besøk på sykehus og fabrikker, fra taler og kransenedleggelser. Men noe må gjøres annerledes. I den nye verden er det umulig å tie ting i hjel.
Det er ikke så godt å si akkurat hva Kensington Palace må gjøre. Kanskje gi ut såpass mye informasjon at de i noen grad kan styre samtalen, og ikke må halse etter teorier andre koker opp.
Uansett må de få en bedre forståelse for tiden de lever i. For i stadig større grad er det slik at hvis publikum ikke får vite hva som skjer i kulissene, skaper de sin egen fortelling, og gjør den altoverskyggende.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
