Klærne på disse bildene er noen av verdens mest eksklusive plagg. Det er nesten ingen som har råd til dem. En god del er da heller ikke laget for å brukes. Likevel investeres det kolossalt med penger og arbeidskraft inn i dem, og de er forbundet med stor prestisje. Men hvor mye tid og krefter bør man egentlig legge ned i å lage klær for ... ingen?
Denne uken har de såkalte haute couture-motevisningene gått av stabelen under moteuken i Paris. Haute couture betyr «høy søm», og disse visningene skal vise frem det ypperste motehusene har å by på av søm og design. I stolene på første rekke sitter stjerner som Zendaya og Jennifer Lopez.
SUPERSTJERNE: Skuespiller Zendaya var på plass under haute couture-visningen til huset Schiaparelli, i et antrekk med et spesielt slep som ble heftig diskutert på motesider i etterkant.
Både gamle motehus og nykommere viser frem hva de kan, men ofte har de en ganske ulik tilnærming. På visningene til Chanel, Dior og Armani Privé var det mange relativt klassiske plagg, som det ikke er vanskelig å se for seg at faktiske mennesker faktisk går med. Det «høye» her ligger i håndverket og designet.
For andre moteskapere, som Thom Browne og Iris van Herpen, handler haute couture mer om å eksperimentere. Dette er plagg som viser frem menneskekroppen på nye måter, som minner mer om kunstverk enn om handelsvarer.
NYE TEKNIKKER: Iris van Herpen er inspirert av natur og vitenskap og bruker moderne teknikker som 3D-printing for å skape kreasjoner som ser ut som om de lever.
Og så har du de som skjønner at Instagram-alderen, med sine bitte små bilder som konsumeres fort og i forbifarten, ikke legger forholdene særlig godt til rette for å vise frem detaljer i søm og drapering. De går helhjertet inn for å skape show, og øyeblikk som er designet for å bli virale.
Det var så klart en dukke, ikke et levende barn.
Det var definitivt tilfellet hos Schiaparelli. Der ble en modell ble sendt nedover catwalken med en slags perledekket robotbaby i armene. Det var så klart en dukke, ikke et levende barn, men det forhindret ikke de mildt urovekkende bildene å bli delt med lysets hastighet.
Uttrykket «haute couture» kan mange slenge rundt seg med, men det har vært et beskyttet begrep siden 1945. Du skal innfri mange krav for å kunne bruke denne betegnelsen om kolleksjonen din.
VAKTE OPPSIKT: Schiaparellis «robotbaby» gikk runde etter runde på sosiale medier i etterkant av motehusets haute couture-visning.
Haute couture-husene er valgt ut av den franske organisasjonen Féderation de la Haute Couture et la Mode. For å bli valgt, må de lage antrekk for enkeltpersoner, det vil si antrekk som det bare finnes ett av. De må ha et studio i Paris der det jobber minst femten ansatte på fulltid.
Og to ganger i året må de ha en offentlig visning av minst 50 originale designs. Både dagantrekk og aftenantrekk skal være med. En god del av motehusene som pleide å ha haute couture-visninger har sluttet med det, deriblant Christian Lacroix og Thierry Mugler. Den dag i dag er det bare 24 motehus som oppfyller kravene.
VANSKELIG Å HA PÅ SEG: Bruksområdene er ikke så mange for Iris van Herpens haute couture-antrekk. Her fra vår/sommer-kolleksjonen 2023.
Et av dem tilhører nederlandske Iris van Herpen. Den som spør om hvordan fremtiden til haute couture ser ut, vil ofte få hennes navn som svar. De berømte kjolene til van Herpen er nesten ikke kjoler en gang, men ville kreasjoner der mote og vitenskap møtes.
De ser ut som en slags blanding av mennesker og fabeldyr.
Hun bruker moderne teknologi som 3D-printere til å skape paneler og pynt som ser ut som blomsterblader eller vinger, eller kroppene til underlige vesener. Det er svært vakkert, alt sammen, men modellene får også noe urovekkende ved seg. De blir en slags blanding av mennesker og fabeldyr.
Det er få stjerner som klarer å bære plaggene på den røde løperen uten å bli overveldet av dem. Men den høye «Game of Thrones»-skuespilleren Gwendoline Christie har vist seg gang på gang som en god kleshenger for van Herpens voldsomme visjoner.
BLOMST ELLER SOMMERFUGL: Denne florlette kreasjonen er fra Iris van Herpens haute couture-kolleksjon for våren/sommeren 2020.
Men utover stjernene som låner plagg til den røde løperen, hvem er haute couture-plaggene egentlig for? Kering-gruppen, som eier luksusmerker som Gucci, Yves Saint Laurent og Alexander McQueen, forsøker stadig å berolige bransjen. På siden sin, «Luxury Highlights», skriver de om sin målgruppe, kalt «individer med ultrahøye nettoverdier».
Disse menneskene har mer enn 30 millioner dollar tilgjengelig til forskjellige investeringer. Gjengen skal visstnok handle luksusvarer for rundt 80 milliarder euro årlig. Det er kanskje musikk i ørene for de som har som jobb å selge disse luksusvarene, men i en verden der stadig flere blir opptatt av bærekraft, spørs det om det høres ut som en ønskelig situasjon.
IØYNEFALLENDE: Store, transparente hatter var en del av haute couture-visningen til Armani Privé i Paris denne uken.
Det er noe av et paradoks. Den styrtrike kundegruppen trengs for å holde i live en kunstform som nettopp ikke skal være så opptatt av kunden. Haute couture handler om så mangt, men også om å se hva klær kan være utover å være en vare.
Kreasjonene som sendes nedover catwalken er ikke først og fremst et svar på en etterspørsel, ikke først og fremst en del av en trend. De skal prøve noe, utvikle noe, jobbe i randsonene. Og for kloden gjør de neppe større skade enn millionene av plagg som flys fra kontinent til kontinent. Såkalt «fast fashion» er nettopp det, rask. I en verden full av raske ting er dette noe av fordelen til den høye sømmen: Den er langsom.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
