En tidligere kollega fortalte meg en gang om da hun og en venninne, en gang på syttitallet, hadde snakket oppglødd om tidens stjerner, på tenåringers vis. Moren hennes hadde lyttet til samtalen, med økende forvirring.
«Men si meg», sa hun til slutt, «hva er det denne Bianca Jagger egentlig gjør?»
Bianca Jagger blir naturligvis nevnt i «Down the Drain», memoarene til den Julia Fox. Hvis min kollegas mor hadde stusset over berømmelsen til Bianca, ville hun vel fått drypp av Julia. Ifølge baksideteksten på sin egen bok, er Fox berømt for en liten rolle i filmen «Uncut Gems», samt for at hun innførte trenden med blekede øyenbryn og overdreven øyenskygge.
NY BERØMMELSE: Rapperen Ye, tidligere kjent som Kanye West, var i et kortvarig forhold med Fox som gjorde henne til et kjent navn i sladrepressen. I memoarene sine kaller hun ham bare «the artist».
Hun var for øvrig kjæreste med artisten Ye, tidligere kjent som Kanye West, i fem minutter. Ok, da, det ble rundt to måneder. Men likevel. Hva er det som gjør at Fox ikke bare kan gi ut memoarene sine i en alder av 33, men også bli intervjuet om boken i «The New Yorker»?
Fox kommer i en «kjole» som er formet som et slags sløyfebånd som nesten, men ikke helt, dekker underlivet hennes.
Det kan, så klart, ha å gjøre med antrekkene. Fox har i en årrekke dukket opp på ymse tilstelninger kledd i mer eller mindre det mest oppsiktsvekkende og villet upassende du kan tenke deg. På en tilstelning for «Room to Grow», en veldedighetsorganisasjon som skaffer babyutstyr til fattige foreldre? Fox kommer i en «kjole» som er formet som et slags sløyfebånd som nesten, men ikke helt, dekker underlivet hennes.
På lanseringen for supermodell Naomi Campbells nye kleskolleksjon? Fox kommer i en «kjole» som er formet som et slags kjede som nesten, men ikke helt, dekker puppene og underlivet hennes. Og så videre.
KLEDD FOR KAMERAENE: Julia Fox på et arrangement for veldedighetsorganisasjonen Room to Grow, som hjelper vanskeligstilte barnefamilier.
Gitt dette virket det mest nærliggende at memoarene hennes ville være som antrekkene hennes: Selvsentrerte, oppmerksomhetssøkende. Det merkelige, viser det seg, er at «Down the Drain» er selvsentrert, oppmerksomhetssøkende – og ganske gøyal.
Hun stjeler som en ravn fra barnsben av, og bygger seg opp en begynnende formue under sengen.
«Gøyal» kan virke som et malplassert ord, det skal sies. For Fox beskriver en rett ut forferdelig barndom. Foreldrene vanskjøtter henne når de ikke er direkte voldelige. Moren stikker. Faren stenger henne inn på barnerommet for at han skal kunne gå på jobb, uten tilgang til badet. Julia legger tidlig merke til at foreldrene krangler om penger. Hun tolker situasjonen slik at fattigdom er grunnen til at de er ulykkelige, og bestemmer seg for å bli rik.
Hun stjeler som en ravn fra barnsben av, og bygger seg opp en begynnende formue under sengen. Når hun vil ha en datamaskin for å kunne chatte med vennene, og faren sier at de ikke har råd, trekker hun frem esken som er stinn av penger. Faren sukker, sier «Jeg vil ikke engang vite hva dette er», og kjøper datamaskinen.
PARK AVENUE: Fox vokste opp med lite penger, men i nærheten av rikmannsstrøkene på Upper East Side på Manhattan, og kunne alltid sammenligne seg med jentene fra Park Avenue.
Slik begynner en saga der Fox er omflakkende, ofte full, ofte rusa, og knyttet til et flimmer av kontrollerende og voldelige menn. Hun livnærer seg av å jobbe som dominatrix når hun er atten og gjør lekser mellom møtene med kunder. Hun får en sugar daddy til å skaffe seg en Mercedes og en leilighet i SoHo og er gjennom tre livstruende overdoser. Overdoser krever også livet til vennene hennes, hvis de ikke blir innlagt eller tar sitt eget liv.
Oppi det hele fremstår Fox som merkelig, men befriende usentimental.
Oppi det hele fremstår Fox som merkelig, men befriende usentimental. Det blir leseren som må minne seg selv om at hun på mange måter er et offer, selv vil hun ikke være det. Og selv om oppmerksomheten hennes alltid synes å være rettet maks femti centimeter foran hennes egen nese, klarer hun å være en morsom og skarp observatør.
Som så mange gode fortellere pynter hun også antagelig litt på historien sin. På internett er det nok av folk som har pekt ut detaljer i boken som umulig kan stemme. Men de er der, i alle fall, og de gjør et nummer ut av å arrestere Fox’ gjenfortelling om sitt eget liv. Bare det sier sitt om at hun tross alt har fått til et eller annet. Hun er blitt en som folk vil snakke om. Som de ikke stiller seg likegyldig til.
OPPSIKTSVEKKENDE: De iøynefallende antrekkene til Fox kan leses som en slags metakommentar om den røde løperen, her fra festen for å feire TV-serien «The Idol» under årets filmfestival i Cannes.
Og Ye? Han omtales bare som «the artist», nok en kontrollerende mann i Fox’ liv. Han vil styre alle detaljer ved forholdet deres, hvordan hun kler seg, hvordan de beskriver forholdet sitt utad. Når forholdet ikke varer, har det ifølge Fox selv med å gjøre at hun ikke lenger vil være beundrende pynt for usikre menn. Han er den med talentet og pengene. Men hun kan bruke ham, og de andre hun møter, til å skape en historie som folk vil høre.
Menneskene er forfengelige, ukontrollerte, kjærlighetssyke, slaver av sine lyster.
På denne måten minner «Down the Drain» nesten om en av 1700-tallets pikareskromaner. Pikareskromanen er sett på som en egen sjanger, en historie om en snedig helt eller heltinne som reiser fra sted til sted, som havner i knipe igjen og igjen, men som snor seg ut av dem alle sammen. Ofte har historiene en satirisk hensikt. Samfunnet tar seg ikke alltid så bra ut gjennom den handlekraftige heltens øyne.
Verden tar seg ikke så bra ut i «Down the Drain» heller. Menneskene er forfengelige, ukontrollerte, kjærlighetssyke, slaver av sine lyster. Det ligger en satirisk kommentar i dette også. Også Fox’ antrekk kan faktisk leses satirisk. De er rett og slett så utstudert gresselige at de fremstår som en slags metakommentar, en ironisk langfinger til hele rød løper-industrien fra en kvinne som har et par kunstutstillinger bak seg.
SNAKKISEN: I 2019 fikk Julia Fox en hit med filmen «Uncut Gems», der Adam Sandler spilte hovedrollen.
Også de har naturligvis hennes eget liv som utgangspunkt. Fox har klart å bli berømt, eller beryktet, ved å gjøre mer eller mindre det samme som glamourmodellene gjorde i sin tid. Samtidig har hun bevart en kunstnerisk vibb ved å være forbundet med interessante folk, som «Uncut Gems»-skaper Josh Safdie, og ved å flørte med det styggpene minst like mye som det pene.
Det har alltid vært mennesker som har vært berømte for å være berømte. It-girls, sosietetsfrøkner og glamourmodeller har kommet fra høyst ulike utgangspunkt og klart å rette rampelyset mot seg selv i noen år, noen få kanskje lenger enn dét.
OGSÅ KJENT FOR Å VÆRE KJENT: Bianca Perez Morena de Macias ble verdensberømt da hun giftet seg med Mick Jagger i 1971.
Men de er kanskje mer synlige nå enn før. Offentligheten er fylt til trengsel og influensere og youtubere. Og de fleste reality-konsepter er nå avhengig av et knippe kjendisdeltagere, som lager mat og går på tur til ingen husker hva de var kjent for i utgangspunktet.
Det er ikke sikkert Julia Fox vil bli husket heller. Men nå, når alle ser på henne i en stakket stund, har hun en historie å fortelle, som er skamløs og ganske fascinerende og som sier noe om hva slags type skakkjørthet som preger vår tid. Det ville kanskje ikke imponert min kollegas mor, men det er noe.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
