Trygve Tamburstuen, tidligere politiker og næringslivsleder
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Politikken er i økende grad preget av at makten isolerer seg og skaper taushetskulturer rundt særdeles viktige samfunnssaker.
Topp-politikere og sterke interesseorganisasjoner lager prosjekter som ikke har vært gjenstand for offentlig vurdering og debatt. Lobbyister, som ofte har vært innom politikken, får sette agendaen i en situasjon der media synes å være preget av stadig redusert kilde- og substanskritikk.
I et rikt Norge som i økende grad preges av tildelingsøkonomi, fører dette til særs uheldige utslag der de som er «innenfor», også tilkarrer seg betydelige fordeler fra vår felles kasse.
Denne utviklingen er meget uheldig for det folkelige demokratiet.
Særlig fordi partiene preges av mangel på medlemsaktivitet og en lojalitetskultur der jatting premieres.
Energi- og klimapolitikken er typiske eksempler. Det ferskeste er havvind.
Utbygging av havvind i stor skala er kommet som drivende på en fjøl. Jeg sammenligner med prosessen da en skulle åpne områdene nord for 62. breddegrad for oljeleting.
Da var vi 14 medlemmer – fra alle interessegrupper – som i tre år satt sammen og laget en felles innstilling om forebyggende og avbøtende tiltak. Noe slikt har ikke skjedd med havvind, til tross for at de negative virkningene er minst like omfattende – og til tross for at de bestemmende politikerne vasser ut i et økonomisk sluk som en på ingen måte har oversikt over.
I går ble det klart at utenlandske spekulanter har sikret seg minst 23 milliarder fra norske skattebetalere – i et prosjekt som vil øke norske strømpriser ytterligere.
Det har også vært kul umulig å få en opplyst debatt om å frikoble norsk vannkraft brukt i Norge fra det dysfunksjonelle europeiske børsprissystemet på energi (Ursula van der Leyens egne ord). Dette ville gjenskapt strøm som et velferdsgode i verdens kaldeste og svarteste land og en konkurransefaktor for norsk næringsliv.
Det er ingen tekniske, økonomiske eller juridiske grunner til ikke å gjøre dette. Men den politiske eliten vil ikke diskutere realitetene fordi de har bundet seg til en eller annen misforstått pakt med EU.
Norsk vannkraft betyr nesten ingenting for Europas energiforsyning, men den lille skvetten vi handler med innenfor det dysfunksjonelle kraftbørssystemet gjør at vi i Norge – med Europas laveste produksjonskostnader for kraft – importerer prisen på den til enhver tid dyreste kilowatt-timen det er mulig å oppdrive i Europa – med tillegg av CO₂ avgift fordi resten av Europa produserer langt mer klimaødeleggende kraft enn oss.
Unødvendig høye strømpriser fører til idiotiske følgevirkninger som at:
Dette får vi ikke en åpen diskusjon om fordi ledende politikere i de største partiene har lagt et taushetens og fornektelsens slør over disse spørsmålene. Og fordi media i altfor stor grad sluker maktens påstander.
Det samme gjelder påstandene om et påtrengende kraftbehov som spekulanter bak vindkraftindustrien har skapt.
Men i beregningene av et enormt behov ligger prosjekter som delvis vil ende som bobler som sprekker (batterier), som det er idiotisk å bruke dyrebar elektrisk kraft på (hydrogen, ammoniakk og elektrifisering av sokkelen), eller som vi ikke bør bruke vår gullkantede vannkraft på (datasentre, kryptofabrikker og så sidere).
Jeg kunne liste opp eksempel på eksempel på denne kunnskapsløse og på sikt økonomisk ødeleggende politikken. Poenget er at folk som velgere ikke er dumme.
Arbeiderpartiet lider mest av at folk gjennomskuer mangelen på holdbare argumenter. Mens Høyre – som har vært verst til å skape og bidra til denne nasjonalødeleggende politikken, slipper fri.
AP bør ha instinkter til å legge om energi- og klimapolitikken fordi arbeiderbevegelsen alltid har vært en opplysningsbevegelse. Men da må partiets lukkede rom åpnes for utlufting og medlemsaktivitet, der innspill fra en opplyst og erfaren grasrot åpent kan diskuteres.
Å undervurdere velgerne straffer seg – vettet vinner til slutt.
Unødvendig høye strømpriser fører til idiotiske følgevirkninger
10
62
22.03.2024
Trygve Tamburstuen, tidligere politiker og næringslivsleder
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Politikken er i økende grad preget av at makten isolerer seg og skaper taushetskulturer rundt særdeles viktige samfunnssaker.
Topp-politikere og sterke interesseorganisasjoner lager prosjekter som ikke har vært gjenstand for offentlig vurdering og debatt. Lobbyister, som ofte har vært innom politikken, får sette agendaen i en situasjon der media synes å være preget av stadig redusert kilde- og substanskritikk.
I et rikt Norge som i økende grad preges av tildelingsøkonomi, fører dette til særs uheldige utslag der de som er «innenfor», også tilkarrer seg betydelige fordeler fra vår felles kasse.
Denne utviklingen er meget uheldig for det folkelige demokratiet.
Særlig fordi partiene preges av mangel på medlemsaktivitet og en lojalitetskultur der jatting premieres.
Energi- og klimapolitikken er typiske eksempler. Det ferskeste er havvind.
Utbygging av havvind i stor........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
