Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Avisa Nordland): «Jeg er en jøde … Hvis du stikker oss, blør vi ikke? Hvis du kiler oss, ler vi ikke? Hvis du forgifter oss, dør vi ikke»? Jøder og kristne; så ulike, men likevel så like. Medmennesker. Uttrykt gjennom William Shakespeares ord, lagt i munnen på Shylock. En jødisk kjøpmann i Venezia på jakt etter hevn over kristne Antonio som ikke vil tilbakebetale et lån.

Shakespeare skrev sitt skuespill i et England der antisemittismen var ekstremt sterk, til tross for at jøder hadde vært bannlyst fra landet i over 300 år. Det viser jødehatets særlig dype og kraftfulle røtter i kristen kultur og vestlig sivilisasjon. Og selv om antisemittismens største tre ble hogd ned etter Holocaust har disse røttene åpenbart overlevd og kryper nå over bakken igjen.

Også islam har sin lange historie med antisemittisme. Hvor lang strides de lærde om, men jøder omtales gjennomgående negativt i Koranen. Nå gjelder det alle kjettere (kuffar) og en av verdens ledende islameksperter Bernard Lewis mente at antisemittisme i europeisk forstand først kom inn via radikaliseringen av islam rundt forrige århundreskifte.

Uansett er jødehatet i dag en sentral del av islamismen som politisk bevegelse. Og selv om den nok ble forsterket ved opprettelsen av staten Israel så var den for lengst til stede. Jødehatet gis også primært en religiøs begrunnelse, ikke en politisk. Slik sett har både Hamas og Hizbollah lenge vært ekstremt antisemittiske organisasjoner, helt uavhengig av Israels handlinger.

Les også: Noe er ikke helt som det skal være i Norge

Dagen i dag er en Janus-dag, en dag for både å se bakover og framover. Slik guden Janus kunne, han som har gitt måneden januar sitt navn. Bakover på det året vi forlater, framover på det året........

© Nettavisen