Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Fremover): Finland løftes stadig frem som et forbilde: Et land der innbyggerne er verdens lykkeligste. Et land med høy beredskap. Et land med sterk forsvarsvilje, bred mobilisering og en befolkning som aksepterer at sikkerhet koster. Finland har nettopp funnet sin plass i Nato, men lenge før tok de ansvar for egen trygghet.

Beskrivelsen av Finland er riktig, men i den norske debatten om finsk og norsk beredskap mangler noe grunnleggende: Før vi lærer av Finland, må vi lære om Finland.

Handler ikke om hvem som er best

Det handler ikke om hvem som er best, Finland eller Norge, men om ulike måter å forstå risiko på.

Finland er ikke som Norge. Heller ikke en variant av den nordiske modellen, bare ispedd litt mer forsvarsvilje. Finland er formet av kriser, kriger og konflikter. Finland er et historisk grenseland. Et land som i århundrer har levd i skyggen av stormaktene. Først Sverige, så Russland.

Da Første verdenskrig brøt ut var Finland fortsatt en del av det russiske imperiet. Deretter fulgte selvstendighet, borgerkrig og en brutal kamp om nasjonens retning. Under Andre verdenskrig kjempet Finland først alene mot Sovjetunionen, før de gikk i allianse med nazistene. Mot slutten av krigen inngikk Finland våpenhvile med Sovjetunionen, og drev tyskerne ut.

Året før opprettelsen av Nato inngikk Finland en vennskaps- og bistandsavtale med Sovjetunionen. Avtalen varte fram til Sovjetunionens fall i 1991.

Valget av........

© Nettavisen