Pål Nisja-Wilhelmsen, utviklingsredaktør i Nettavisen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Du kan nesten høre knitringen fra peisen og kjenne duften av ribbe som sakte sprer seg i rommet, mens tonene fra utallige julesanger fyller luften og skaper en stemning av varme og glede.

Julesanger er ikke bare melodier; de er minner, følelser og tradisjoner som veves sammen i et rikt nissemønstret snøteppe av marsipan og gløgg.

Julesanger er historiefortellere. De forteller om gamle tradisjoner, om vinteren som har kommet og gått, og om håp og forventninger til det som ligger foran.

Hver sang har sin egen unike historie, enten den er gammel og ærverdig eller ny og moderne. De binder generasjoner sammen, fra besteforeldre som nynner på en gammel klassiker, til barna som ler og synger med på en nyere hit.

De gode.

Så har du de julesangene som sniker seg inn på spillelisten som en ubuden gjest fra tenåringsrommet til frokost på 1. juledag. De som får julestjernene til å visne, og nissefigurene til å bli sure. Som dobbeltpeprede pepperkaker er de slektningen som kommer to dager før hun sa, og blir noen dager ekstra.

De klorer seg fast i øregangene som en malplassert plastikkjulekule i pinnekjøttgryta. Som de verste julegavene er disse låtene noe du verken trenger, ønsker eller skulle ønske du kunne ha noe med å gjøre.

Ironisk nok er de en del av juletradisjonen, en tradisjon av mild irritasjon og smil gjennom sammenbitte tenner.

Her er de 10 julesangene som ingen bør savne om de forsvinner fra julen.

Om jeg skulle ha ett eneste juleønske er det at Chris Rea begynner å ta kollektivt. Denne kjøreturen er noe av det mest irriterende som har blitt spydd ut fra Middlesbrough. Som britene i 2007 kåret til det verste stedet å bo i England.........

© Nettavisen