Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Hvis stadig flere menn i arbeidsfør alder får lavere energi, dårligere søvn, mer bukfett, svakere restitusjon og lavere testosteronnivåer, er det ikke bare et privat helseproblem. Det kan også bli et problem for arbeidskapasitet, sykefravær, produktivitet og langsiktig verdiskaping.

Vi snakker mye om utbrenthet, psykisk helse og sykefravær i norsk arbeidsliv. Men altfor lite om den biologiske grunnmuren prestasjon og bærekraft faktisk hviler på. For når kroppen fungerer dårligere hormonelt, metabolsk og mentalt, vil det før eller siden også påvirke hvordan mennesker fungerer på jobb, hjemme og i samfunnet.

Les også: Pappvin bør forbys

Testosteron handler om mer enn maskulinitet

Testosteron blir ofte redusert til et spørsmål om sexlyst og «maskulinitet». Det er en grov undervurdering. Hormonet spiller en viktig rolle for muskelmasse, beintetthet, energinivå, psykisk helse, metabolsk funksjon og seksuell helse.

Lavt testosteronnivå kan være assosiert med redusert energi, dårligere humør, lavere motivasjon, mindre muskelmasse og økt fettmasse. Det er også knyttet til økt risiko for fedme, type 2-diabetes, metabolsk syndrom og redusert livskvalitet. Når slike tilstander øker i befolkningen, påvirker det ikke bare enkeltindivider, men også helsebudsjetter, arbeidskapasitet og økonomisk bærekraft.

Les også: Å ha et barn med ADHD er ikke trendy

Menn i nyere generasjoner ser ut til å ha lavere nivåer

Testosteronproduksjonen synker naturlig med alderen, ofte gradvis fra 30–40 års alder. Men flere befolkningsstudier fra USA og Europa tyder på at testosteronnivåene hos menn også kan ha falt over tid – også når man tar høyde for alder og kroppsvekt.

Det reiser et ubehagelig, men viktig spørsmål: Har noen yngre menn i dag hormonprofiler som tidligere var mer typiske for langt eldre menn?

Forskningen gir ikke ett enkelt svar. Men den peker i retning av at livsstil, metabolsk helse, søvn, stress og miljøfaktorer kan være en del av forklaringen.

Det betyr ikke at alle unge menn i dag har klinisk lavt testosteron eller trenger behandling. Testosteronnivåer varierer naturlig og må alltid vurderes i sammenheng med symptomer, søvn, kroppssammensetning, livsstil og medisinsk vurdering. Men på befolkningsnivå er utviklingen verdt å ta på alvor.

Les også Anne Hafstad: Advarer mot norsk sol-felle: – Som å be om å få kreft

Fedme, bukfett og svekket metabolsk helse

En av de mest sannsynlige forklaringene er økningen i overvekt og metabolsk ubalanse. Fedme og lavt testosteron henger tett sammen. Fettvev øker omdannelsen av testosteron til østrogen via enzymet aromatase, og mer kroppsfett særlig rundt magen er assosiert med høyere risiko for lave testosteronnivåer.

Studier tyder på at økt livvidde henger sammen med høyere risiko for lavt testosteron, og at en betydelig andel menn med fedme har lave nivåer. Dette er ikke bare et estetisk spørsmål, men et hormonelt og metabolsk problem.

Samtidig er sammenhengen toveis: Lavt testosteron kan også bidra til mer fettlagring, mindre muskelmasse og dårligere insulinfølsomhet. Resultatet er en ond sirkel der kroppen gradvis fungerer dårligere.

Stress, søvn og et system som aldri får bremse

En annen undervurdert forklaring er totalbelastningen mange menn lever under i dag. Kronisk stress, høyt arbeidspress, dårlig søvn og lite restitusjon kan påvirke kroppens hormonregulering negativt.

Vedvarende høyt nivå av stresshormonet kortisol kan forstyrre HPG-aksen kroppens sentrale hormonakse for reproduksjon og testosteronproduksjon og påvirke funksjonen til Leydig-cellene i testiklene. Resultatet kan være lavere libido, svakere ereksjonsfunksjon, økt tretthet, dårligere restitusjon og økt fettlagring.

For mange høyt presterende menn ser vi det samme mønsteret: De fungerer utad, men kroppen betaler prisen i det stille. De leverer på jobb, men sover dårlig, restituerer for lite, trener hardt uten nok kapasitet og prøver å kompensere biologisk underskudd med viljestyrke.

Ultraprosessert mat og hormonforstyrrende miljø

Kostholdet mange lever på i dag kan også være en del av forklaringen. Et kosthold dominert av ultraprosessert mat er assosiert med økt fettmasse, dårligere metabolsk helse og ugunstige hormonelle endringer.

Parallelt viser internasjonal forskning en betydelig nedgang i spermkvalitet i vestlige land de siste tiårene. Kosthold alene forklarer ikke dette, men biologiske faktorer ser ut til å være en undervurdert del av bildet. I tillegg forskes det stadig mer på hormonforstyrrende kjemikalier i plast, emballasje og miljøet rundt oss.

Les også: Fire kroner billigere bensin - mens elbilistene har fått 40 milliarder kroner årlig

Angår ikke bare enkeltmannen – men arbeidslivet

Dette er grunnen til at vi mener menns hormonhelse ikke bare bør diskuteres på legekontoret eller i treningsmiljøer. Det bør også være en del av samtalen om arbeidsliv, ledelse og samfunnsøkonomi.

Når menn i 30-, 40- og 50-årene fungerer dårligere hormonelt og metabolsk, påvirker det ikke bare privatlivet. Det kan også påvirke søvn, energi, kognitiv kapasitet, humør, beslutningsevne, motivasjon og arbeidsevne.

Med andre ord: Dette handler ikke bare om helse. Det handler også om prestasjon, lederskap og kapasiteten til å stå i ansvar over tid.

Et bredere perspektiv på menns helse

Gjennom mange år med coaching av høyt presterende mannlige ledere har vi sett hvordan bedre søvn, styrketrening, næringstett kosthold, stressmestring, redusert alkoholinntak og lavere totalbelastning kan bidra til bedre energi, humør og hormonbalanse.

Men utfordringen er ikke bare individuell. Vi trenger mer forskning på menns hormonhelse, bedre kompetanse i helsevesenet, sterkere forebygging av fedme og mer oppmerksomhet rundt hormonforstyrrende stoffer og livsstilsfaktorer som påvirker biologisk kapasitet.

Vi har bygget et samfunn som premierer output, men overser biologien som outputen faktisk hviler på. Hvis flere menn i arbeidsfør alder fungerer dårligere hormonelt, metabolsk og mentalt, er ikke det bare et individuelt ansvar.

Det er et spørsmål om fremtidig arbeidskapasitet, produktivitet og samfunnets bærekraft.

Ingen helse, ingen velstand.

© Nettavisen