Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Det ble advart tirsdag 26. februar om at energisystemene i hele Norden nå er truet av en «fremmed makt».

Selv om situasjonen ennå ikke er kritisk for norske forhold, bør ikke utviklingen overraske.

Les saken: Trussel mot energisystemene i alle nordiske land

Sabotasje i Østersjøen

På første juledag 2024 ble den undersjøiske kraftkabelen Estlink-2 skadet, noe som reduserte strømoverføringen mellom Finland og Estland dramatisk. Kablene ble brutt, og skipet Eagle S ble raskt mistenkt for å ha dratt ankeret over kablene med vilje.

Båten ble knyttet til den russiske «skyggeflåten» («shadow fleet») – en flåte som opererer anonymt og ofte mistenkes for ulovlig transport og sabotasje. EUs utenrikssjef Kaja Kallas kalte hendelsen et alvorlig angrep på europeisk energisikkerhet.

Dette var verken det første eller det siste angrepet på infrastruktur i Østersjøen. Fra før har vi mellom 2022 og 2025 sett angrep på strømkabler, gassrørledninger, kommunikasjonskabler og annen kritisk infrastruktur.

Les også: Norge er blant landene i Europa med dårligst energisikkerhet

Sårbar norsk infrastruktur

Vi vet i dag at både Russland og Kina har noe som ligner kabelkuttere, og har dermed evne til å skade undersjøiske kabler. Norge har totalt sju undersjøiske kabler til andre land.

Energikrigen som nå utspiller seg i havområdene vet vi ennå ikke følgene av. Dette handler ikke bare om sårbarheten i energiforsyningen i seg selv, men også om sikkerhets- og forsvarspolitiske hensyn. Frykten for dette er helt reell. I 2024 sa Sverige nei til 13 havvindanlegg i Østersjøen.

Her det kanskje noe vi kan ha oversett. Selv om den norske havvindsatsingen er grundig utredet med tanke på miljø og sameksistens, er beredskapsperspektivet – i lys av den pågående energikrigen – langt svakere behandlet.

Manglende beredskap for havvind

I forbindelse med Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) høring om skjerpede krav til reparasjonsberedskap ved samtidige sabotasjehendelser, nevnes ikke havvind en eneste gang. Det samme gjelder Statnetts rapport om utviklingen av havnett for norsk havvind, som ikke belyser sårbarhetene – med unntak av at et masket havnett vil være en fordel.

Atomubåten Belgorod ble levert til den russiske marinen i 2022. Den veier 30 000 tonn i neddykket tilstand og kan gjøre opptil 60 km/t. Belgorod illustrerer at russiske undervannskapasiteter finnes. Det mest plausible scenarioet er likevel ikke kollisjon inne i en havvindpark, men skade på få kritiske punkter – eller cyberangrep mot driftssystemene.

Flytende havvindturbiner er dimensjonert for ekstremvær, men ikke for bevisst sabotasje fra undersjøiske fartøy. Spørsmålet er derfor ikke om havvind kan bygges, men om vi bygger ny sårbarhet til havs uten å ha beredskapen på plass.

Les også: Kuldesjokket bør være en vekker for alle

Kritiske sårbarheter til havs

Når reparasjonsberedskap skjerpes for sabotasje, må havvind og havkabler inn i samme regelverk – ellers bygger vi en sårbarhet til havs vi aldri ville akseptert på land.

Store havvindfelt og mellomlandsforbindelser er robuste i drift, men de har få, kritiske komponenter. Skade på eksportkabel eller omformer kan stanse store volumer raskt, og erfaring fra Østersjøen viser at undervannsreparasjoner ofte tar lang tid.

Les også: Kutter strømprisene – selv når det er iskaldt

Trusselen mot transformatorstasjoner

Men det er ikke bare på havet at energikrigen nå utspiller seg. I Ukraina blir transformatorstasjoner slått ut av droner. Disse transformatorstasjonene kan ha ledetider på opptil fire år.

Opplever vi noe lignende i Norge, har vi lite å stille opp med. Derfor har fokuset på mer desentraliserte energisystemer aldri vært større.

Energikrigen er her nå

Spørsmålet er ikke lenger om norsk energiinfrastruktur vil bli utsatt for sabotasje, men når – og om vi er forberedt. Beredskap og forsvarstenkning må inn som obligatoriske premisser i all fremtidig planlegging av havvind og kritisk energiinfrastruktur.

Energikrigen er ikke en fremtidig trussel. Den pågår allerede.

© Nettavisen