Jon Jacobsen, innholdsredaktør i Fredriksstad Blad

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Fredriksstad Blad): For noen uker siden kunne Fredriksstad Blad fortelle historien om Miriam Barbro Willanger Angell (51) fra Moss.

Etter tidligere å ha jobbet som overlege og spesialist i det offentlige, blant annet ved Sykehuset Østfold, startet hun for snart fire år siden sin egen private poliklinikk. Det har blitt en pengemaskin uten sidestykke.

Et samlet overskudd de to siste årene på 60 millioner kroner. Noe som igjen har gjort det mulig for Angell å ta et utbytte på 52 millioner kroner gjennom sitt holdingselskap.

Forklaringen på denne eventyrlige suksessen står enkelt og greit forklart på selskapets nettside: Privatklinikken jobber med det som kalles fristbruddpasienter innenfor psykiatrien. Altså pasienter som det offentlige helsevesenet ikke greier å behandle innenfor de fristene som er satt.

Dette har blitt big business. Ikke bare for 51-åringen fra Moss, men en rekke andre aktører som har sett mulighetene som oppstår der staten bryter sine egne vedtatte tidsfrister.

De fire siste årene har private klinikker og behandlere tjent nærmere 1,1 milliarder kroner på fristbruddene ved norske sykehus.

Og utviklingen går i alarmerende gal retning:

Når du blir henvist til et sykehus eller en annen del av spesialisthelsetjenesten, vurderer de om du har rett til nødvendig helsehjelp. Hvilke type helsehjelp og hvilken del av helsetjenesten som skal yte hjelpen, avhenger av hvilke behov du har som pasient.

Hvis det blir vurdert at du har rett til nødvendig helsehjelp, vil du få en bindende frist for når du senest skal få helsehjelpen. Fristen sier noe om hvor lenge det er medisinsk forsvarlig for deg å vente. Hvis du ikke får helsehjelpen innen fristen du har fått, er dette et fristbrudd.

Hvis spesialisthelsetjenesten ikke kan gi deg et tilbud om helsehjelp innen fristen, skal de varsle etaten Helseøkonomiforvaltningen (Helfo).

Helfo kjøper da det nødvendige behandlingstilbudet et annet sted, oftest private selskaper og klinikker, som de har avtale med.

Denne aktøren overtar ansvaret for behandlingen av pasienten. Sykehuset må betale regningene som kommer – til en pris som gjerne er flere ganger dyrere enn offentlig behandling ville kostet.

Vær klar over følgende:

Disse behandlingsstedene tilbyr helsetjenester innenfor somatikk (kroppslige sykdommer):

Disse behandlingsstedene tilbyr helsetjenester innen psykisk helsevern:

Kilde: Helfo

For den enkelte av oss er det utvilsomt en stor fordel med og klare tidsfrister når helsen svikter. Det er ikke for ingenting at det norske helsevesenet er kåret til verdens beste.

Ordningen er også bra for å holde det offentlige helsevesenet på tå hev og sørge for at det jobbes mest mulig effektivt i alle ledd.

I hvert fall ser alt dette bra ut i teorien. Problemene oppstår når de offentlige sykehusene først begynner å havne på hæla, slik de har gjort de siste årene. Da må det først brukes litt penger på å betale seg ut av problemene, deretter stadig mer.

Når dette skjer samtidig med at sykehusene sliter med rekrutteringen og mener de blir underfinansiert, så blir det til slutt som en varslet krasjlanding.

– Når vi må bruke private helseforetak, kan de i stor grad bestemme prisen selv, og vi må betale regningen. Dette skaper jo store utfordringer for vårt budsjett, illustrerer Andreas Stensvold ved Sykehuset Østfold i et intervju med Dagsavisen.

Han er fagdirektør og følger utviklingen tett fra sin arbeidsplass på Kalnes. Stensvold forteller at penger som skulle gått til medikamentell behandling eller investering i nytt utstyr, i stedet må brukes til å betale private klinikker for fristbrudd.

Miriam Barbro Willanger Angell og andre private klinikker som tjener godt på fristbruddene i det offentlige, gjør selvfølgelig ikke noe galt. Problemet er snarere at det kan vokse fram en så ekstremt lukrativ forretningsidé fordi staten ikke greier å oppfylle egne ambisjoner.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) betalte i fjor nesten 150 millioner kroner til private aktører for pasienter de selv ikke hadde kapasitet til å behandle. Det er mer enn hele det samlede underskuddet til sykehuset i 2023!

Avtroppende direktør Anita Schumacher forteller at de mange fristbruddene er et uttrykk for at det er for lav behandlingskapasitet, spesielt innen psykisk helse og rus.

Og det er her Angells private klinikk kommer inn med sitt kobbel av ulike spesialister – ofte rekruttert over fra det offentlige.

Ja, mange leger kombinerer til og med stillinger i det offentlige med det private for å få unna fristbrudd.

– I praksis betyr det jo at vi sender pasienter til samme lege, som både jobber på sykehuset og har valgt å jobbe deltid i et privatforetak. Dette markedet finansieres av sykehuset sitt budsjett, forklarer Andreas Stensvold.

For alle som er opptatt av effektiv bruk av det offentliges penger, høres slikt ut som et helt elendig paradoks.

I årene fremover vil det bli stadig flere eldre med behov for helsehjelp. De betyr igjen at de mye omtalte vil akselerere enormt for både kommuner og stat.

Med det som utgangspunkt, bør tiden være overmoden for Stortinget til å ta ordningen med fristbrudd og finansiering av sykehusene opp til en ny bred debatt. For dette fungerer rett og slett ikke.

QOSHE - Tjener seg styrtrike på et system som har krasjlandet - Jon Jacobsen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Tjener seg styrtrike på et system som har krasjlandet

39 18
31.03.2024

Jon Jacobsen, innholdsredaktør i Fredriksstad Blad

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Fredriksstad Blad): For noen uker siden kunne Fredriksstad Blad fortelle historien om Miriam Barbro Willanger Angell (51) fra Moss.

Etter tidligere å ha jobbet som overlege og spesialist i det offentlige, blant annet ved Sykehuset Østfold, startet hun for snart fire år siden sin egen private poliklinikk. Det har blitt en pengemaskin uten sidestykke.

Et samlet overskudd de to siste årene på 60 millioner kroner. Noe som igjen har gjort det mulig for Angell å ta et utbytte på 52 millioner kroner gjennom sitt holdingselskap.

Forklaringen på denne eventyrlige suksessen står enkelt og greit forklart på selskapets nettside: Privatklinikken jobber med det som kalles fristbruddpasienter innenfor psykiatrien. Altså pasienter som det offentlige helsevesenet ikke greier å behandle innenfor de fristene som er satt.

Dette har blitt big business. Ikke bare for 51-åringen fra Moss, men en rekke andre aktører som har sett mulighetene som oppstår der staten bryter sine egne vedtatte tidsfrister.

De fire siste årene har private klinikker og behandlere tjent nærmere 1,1 milliarder kroner på fristbruddene ved norske sykehus.

Og utviklingen går i alarmerende gal retning:

Når du blir........

© Nettavisen


Get it on Google Play