Jan Bøhler
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er typisk for voldskriminelle å jakte på såkalte «». Det er sånn de forsvarer seg og slipper unna. De slår og truer folk til stillhet. Frykten sprer seg i utsatte områder. Vi hører altfor lite om hva som foregår.
To saker i Oslo tingrett tirsdag denne uken kan kaste lys på det.
Slike uholdbare forhold kan på sikt true rettssamfunnet, som vi har sett i Sverige.
I august skulle fire unge karer stilles for retten for skremmende vold mot en ung mann på Grønland. Men før saken kom opp ble han oppsøkt av dem og utsatt for nye kraftige voldshandlinger. De kom med trusler som «du trekker saken i morgen, hvis ikke knivstikker jeg deg», eller «jeg tømmer pistolen om du ikke trekker saken».
Dette er dessverre ikke enestående.
De må gå og se seg over skulderen. Det blir en stor belastning på en selv og de nærmeste.
For det er ikke bare en selv som kan bli utsatt. Jeg kjenner også til tilfeller av steinkasting inn av vinduer og hets og trusler mot familie. Derfor er det altfor mange som lar være å anmelde.
Men i den nevnte saken har voldsutøverne forregnet seg. Istedenfor voldssaken i august står de fire karene på tirsdag tiltalt for grov motarbeiding av rettsvesenet.
Han som ble utsatt for vold og trusler har sagt ifra om det, istedenfor å adlyde de kriminelle. Det er svært modig gjort i den livssituasjonen han er i.
Jeg vil rette en stor takk til han som står opp og sier ifra. Han kan jo når som helst møte de kriminelle eller andre i miljøet deres på gata.
Tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Bøhler er bosatt i Groruddalen, og er aktiv styremedlem i Grorud IL. Bøhler spesialiserer seg i ungdomskriminalitet. Har skrevet bok sammen med Trygve Slagsvold Vedum.
Denne gangen kan det vise seg at forfølgelsen av «snitchere» ikke lønner seg – og at de fire får lang, lang nese. For opprinnelig var de tiltalt etter en paragraf i Straffeloven om kroppsskade som kan gi maks seks års fengsel, i praksis mye mindre.
Mens paragraf 158 om grov motarbeiding av rettsvesenet har en strafferamme på ti år.
Det blir svært interessant å se utfallet av saken. Den kan gi et viktig signal til voldskriminelle som truer «snitchere». De bør oppleve at det innebærer en stor risiko.
I dag er det dessverre ofte motsatt. Det er de som vitner, anmelder eller snakker med politiet som bærer risikoen for å bli utsatt for vold, hets og trusler.
Heldigvis er det slik at Straffeloven legger opp til sterke reaksjoner på motarbeiding av rettsvesenet. Det handler jo om beskyttelse av selve rettsstaten vår.
Men jeg er sikker på at vi bare ser en liten topp av isfjellet. Mye tyder på at det er mange flere som føyer seg for de voldskriminelle, enn de som tar opp kampen.
Dette problemet fins særlig i utsatte områder i Oslo og andre byer. Der er risikoen langt større for å støte på noen av de som er ute etter å ta «snitchere».
Når først noen blir hetset og banket opp, sprer frykten seg. Da kan det bli langt mellom dem som melder seg som vitner neste gang noe kriminelt skjer i nærområdet.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Men det er ikke bare én sak som omhandler «snitching» som går i Oslo tingrett denne uken, det er to. Det sier mye om hvor utbredt denne problematikken er.
En sekstenåring fra Grünerløkka står tiltalt for å ha truet en jevnaldrende gutt til å trekke anmeldelsen i en ranssak. Han slo anmelderen og truet med å bruke en «», hvis han ikke trakk saken.
Slike uholdbare forhold kan på sikt true rettssamfunnet, som vi har sett i Sverige. Der har nettopp det at ingen vil vitne mot gjengene, vært en hovedgrunn til at politiet har mistet kontrollen.
Det må ikke skje her.
Så hva mer kan vi gjøre, enn å rettsforfølge de tilfellene som blir kjent, som i Oslo tingrett til uka?
Les flere kommentarer fra Jan Bøhler
Politiet bør i hver sak om vold og ran hvor ungdomskriminelle miljøer og gjenger er involvert, forebygge trusler mot «snitchere».
De må vurdere hva som kan gjøres for å beskytte de som skal vitne, anmelde og forklare seg. Det kan være å gi dem voldsalarm i perioder, be om oppholdsforbud for voldsutøverne eller gå inn for varetekt når risikoen er alvorlig.
Den trusselen mot rettsstaten vår som jakten og hetsen mot «snitchere» utgjør, foregår i det stille. Det er lett å overse den.
Det eneste som skjer er at det blir færre anmeldelser og tiltaler mot de kriminelle. I realiteten kan det bety at det blir mer og mer fritt fram for dem.
Derfor må vi ta dette på største alvor nå, før problemet vokser oss over hodet.
«Trekk saken, ellers 'gætter' jeg deg»: 16-åringen lot seg ikke true
6
22
30.01.2024
Jan Bøhler
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er typisk for voldskriminelle å jakte på såkalte «». Det er sånn de forsvarer seg og slipper unna. De slår og truer folk til stillhet. Frykten sprer seg i utsatte områder. Vi hører altfor lite om hva som foregår.
To saker i Oslo tingrett tirsdag denne uken kan kaste lys på det.
Slike uholdbare forhold kan på sikt true rettssamfunnet, som vi har sett i Sverige.
I august skulle fire unge karer stilles for retten for skremmende vold mot en ung mann på Grønland. Men før saken kom opp ble han oppsøkt av dem og utsatt for nye kraftige voldshandlinger. De kom med trusler som «du trekker saken i morgen, hvis ikke knivstikker jeg deg», eller «jeg tømmer pistolen om du ikke trekker saken».
Dette er dessverre ikke enestående.
De må gå og se seg over skulderen. Det blir en stor belastning på en selv og de nærmeste.
For det er ikke bare en selv som kan bli utsatt. Jeg kjenner også til tilfeller av steinkasting inn av vinduer og hets og trusler mot familie. Derfor er det altfor mange som lar være å anmelde.
Men i den nevnte saken har voldsutøverne forregnet seg. Istedenfor........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
