Ingvild Bretten Berg, generalsekretær og Cecilie Holgersen, kommunikasjonssjef i Norsk Kennel Klub
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
(iHarstad): Prisene på veterinærtjenester i Norge og i en rekke andre land har steget voldsomt de senere årene. For mange dyreeiere nærmer det seg en smertegrense. Er det bare de med meget god økonomi som kan koste på seg å ha et familiedyr i fremtiden?
Norsk Kennel Klub mottar jevnlig meldinger fra hundeeiere som er alvorlig bekymret over de stigende veterinærkostnadene. Facebook-siden «Veterinæropprøret» har på kort tid fått over 17.000 medlemmer, og det deles mange triste og til dels sjokkerende historier.
NKK er helt på det rene med at svært høye priser ikke skyldes at veterinærene har god lønn. Det er ikke en høytlønnet yrkesgruppe, og vi er glade og takknemlige for at vi har utrolig mange kompetente og dedikerte veterinærer rundt om i Norge.
Men like fullt har prisene i løpet av ganske få år steget kraftig, så mye at det begynner å bli vanskelig for svært mange uten god inntekt å sikre at hunden får ansvarlig helsehjelp.
Det stigende kostnadsnivået har en rekke ulike grunner. Noe er generell prisstigning. Men det tilbys også langt mer omfattende og avansert behandling enn tidligere. Ting som kreftbehandling og meget avansert kirurgi tilbys i dag over hele landet.
Store klinikker og dyresykehus har etablert seg og investerer i kostbart og avansert utstyr, og driver etterutdanning og spesialisering av sine ansatte. Dette reflekteres i prisnivået.
Les også: – Hvordan i huleste kan de forsvare prisene?
Men hva er alternativene om man ikke som hundeeier ønsker eller har mulighet for å benytte seg av de avanserte tjenestene? Hva om hunden bare trenger en tannrens, en kloklipp, en vaksine eller et mindre inngrep?
For også prisene på forebyggende og mindre avansert behandling har steget dramatisk, så mye at mange med dårlig råd vegrer seg for å gå til veterinær. Dette kan true dyrevelferden.
Og hva om dyret blir akutt sykt utenom ordinær åpningstid? Da er det i mange kommuner kun de store dyrehospitalene som har akuttvakt. Et operativt inngrep, som for eksempel fjerning av en betent livmor, kan fort beløpe seg til 50.000 til 70.000 kroner.
De siste månedene har det i mediene fremkommet en rekke historier om behandling av skadde hunder som har kostet sekssifrede beløp, opp til nærmere 200.000 kroner. Svært få kan betale ut slike beløp uten at det får store, noen ganger dramatiske følger for privatøkonomien.
Stilt overfor alternativet, som er å avlive dyret, velger mange å ta en stor økonomisk risiko, gjerne gjennom å oppta forbrukslån. Da kan eieren bli sittende med en økonomisk byrde i årevis fremover.
De fleste hundeeiere velger å ha en veterinærforsikring. Men forsikringene er kostbare. For de fleste må man ut med en månedspris på 400 til 1200 kroner, avhengig av dekningsgrad, egenandel, type hund og bosted. I løpet av de siste to årene har forsikringspremiene hatt en kraftig økning, opp til 25 prosent.
Når tredjepart betaler, øker både tilbud og etterspørsel, og det blir vanskeligere for forsikringsselskapene å få lønnsomhet. Da stiger prisene. Forsikringspremien er dermed i seg selv en følbar økonomisk belastning. Men uten forsikring kan man ende opp med enda større utgifter og vanskelige valg.
NKK ser på denne utviklingen med sterk bekymring. Det kan bli vanskelig for folk med alminnelig inntekt å skaffe seg en hund. Hunden har mange viktige samfunnsoppgaver, først og fremst som folkehelsearbeider, turkamerat og selskap.
Dette gjelder ikke minst for de eldre, og mange pensjonister som i dag har stor glede av en hund, må kanskje unnvære den i fremtiden på grunn av økonomi. Det betyr en tristere, mer ensom og mindre aktiv tilværelse.
Les også: Å gå tur uten å være bekymret for å bli jaget av hunder
NKK vet at vi ikke kan regne med noen form for offentlig støtte til veterinærbehandling av familiedyr. Likevel mener vi det er behov for en offentlig gjennomgang av dagens veterinærpriser og tilbud, og at det bør vurderes tiltak.
Vi ønsker blant annet:
● En reduksjon av momsen. I dag er alle veterinærtjenester momsbelagt med 25 prosent, mens helsetjenester for mennesker, blant annet tannhelsetjenester, har fullt momsfritak.
● At alle veterinærer skal være pålagt å offentliggjøre og gjøre enkelt tilgjengelig sine priser på alle tjenester det er enkelt å prisfastsette. Ved mer avanserte behandlinger skal eieren få et bindende prisoverslag på forhånd, helst skriftlig.
● At myndighetene skal se på eierstrukturen for dyreklinikker og dyresykehus og vurdere om det er forsvarlig at slike klinikker eies av andre enn veterinærer eller annet dyrehelsepersonell. De siste årene har mange norske veterinærklinikker blitt kjøpt opp av utenlandskeide kjeder, som eies av forvaltere av risikokapital. Brukere opplever at prisnivået på deres lokale klinikk høynes dramatisk over natten når den blir kjøpt opp.
Videre vil vi oppfordre dyreeierne til å ha økt bevissthet omkring forhold som kan redusere veterinærutgiftene. Blant disse er å ha god kunnskap om hunders helse, stell og forebyggende tiltak. Ved behov for veterinær bør man sjekke priser hos de ulike tilbydere. Det kan noen ganger være prisforskjeller på flere hundre prosent mellom ulike veterinærkontorer.
Vi oppfordrer hundeeiere til å tenke igjennom på forhånd hvordan de skal løse det finansielt om hunden blir alvorlig syk eller skadet. Da er det lettere å gjøre rasjonelle vurderinger i en akuttsituasjon.
Og skulle det verste skje, kan det være nødvendig å minne seg selv på at en hund er et dyr. Noen ganger er det å avlive en alvorlig syk eller skadet hund det beste og klokeste valget både for hund og eier. Man skal ikke føle seg som en dårlig hundeeier fordi man ikke kan forsvare å redde dyret sitt for enhver pris.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Mohamad Elmasry
Maoz Inon
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Tarik Cyril Amar
Petra Lesjak Tušek
Gideon Levy
Rachel Marsden
visit website
