Ernst A. Lersveen
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Softis var noe eksotisk på 1960-tallet. Det hadde Næstad Bakeri på Rena, der jeg vokste opp. Bakeriet bakte også «verdens beste» skolebrød. Stedet var et samlingspunkt for ungdom mye eldre enn meg.
Men, Næstad Bakeri hadde også noe helt eksklusivt: Jukeboks.
Og jeg brukte mer penger på den enn skolebrød og iskrem. Jeg tror det kostet 25 øre for å høre en plate – og du fikk fem låter for en krone.
Jobbet hele livet som journalist/reporter. Startet i lokalaviser, så ti år i NRK, deretter 28 år i TV 2. Har de siste årene jobbet med skisport; spesielt langrenn.
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg trykket C5. Da kom nemlig «The last time» med The Rolling Stones ut av høyttaleren.
For meg ble «last time» begynnelsen på det jeg må innrømme ble en lidenskap. For etter C5 på Næstad så har Stones fulgt meg, eller mer korrekt; jeg har brukt utallige timer på musikken deres.
Jeg aner ikke hva som gjorde at jeg ble hektet. På den tiden kan det ha vært noe så banalt som at gutta i Stones hadde lenger hår enn Beatles, som var mest pop.
Også var Stones i opposisjon til det meste, de var outsidere. Musikken var rå og suggererende. At foreldre og andre voksne til nød kunne tåle musikken til Beatles svekket ikke mitt forhold til Rolling Stones.
Det sier litt om «galskapen» at da et av medlemmene i The Rolling Stones, Brian Jones, døde i 1969 så gikk en kompis og jeg med svarte sørgebånd.
Første mulighet til å se idolene var i 1965. Det ble med drømmen. Ikke i tankene til foreldre mine som var glad i Nora Brockstedt å ta med guttungen til Oslo på «slikt bråk».
Trøsten i dag får være at Stones den gang spilte i Messehallen på Sjølyst. Og der hallen i sin tid sto der bor jeg sammen med kona, som også er blitt glad i Stones-musikken.
I 60 år har jeg digget Stones-musikk. Det går knapt en dag uten at jeg hører en Stones-låt eller to. Og det går aldri en Stones turne uten at vi får med oss en konsert eller to.
For det kan jo være «last time» vi ser dem.
Les også: Taylor Swift ryster nasjonalregnskapet
Etter å ha sett Stones på scenen i natt (norsk tid) i New Jersey er det ingenting som tyder at Mick Jagger, Keith Richard og Ronnie Wood er på noen avskjedsturné.
Som vanlig ble Stones introdusert slik:
«Ladies and gentlemen! The Rolling Stones!»
Så kom det velkjente gitarriffet til «Start med Up», før sjefen, Mick Jagger, kom sprettende inn. Vi fikk selvsagt servert mange av klassikerne, i tillegg til noen smakebiter fra det relativt ferske albumet «Hackney Diamonds».
Men, «The last time» spilte de ikke.
Stones har spilt over to tusen (!) konserter, et par av gutta har passert 80, men Stones viser likevel en spilleglede som er mildt sagt imponerende. Og etter min smak er Stones best live.
Apropos alder, også Stones-tilhengerne blir eldre. Vi så Stones på samme arena her i New Jersey for bare tre år siden. Største forandring på konsertarenaen, MetLife Stadium, siden den gang er at halve ståplassområdet nå er omgjort til sitteplasser. Men, det fantastiske var at de fleste, uansett alder, ble stående i to timer, for alle sto da Rolling Stones entret scenen.
Les også: Historien bak låten «We Are the World»
Samtidig gleder det et Stones-hjerte at så mange unge går på Stones-konsert.
Til forskjell fra de siste Stones-konsertene jeg har vært på, så var denne «Hackney Diamonds» nesten blottet for visuelle effekter. Det kler bandet.
Mitt forhold til Rolling Stones begynte altså med «The last time». Var det «last time» i USA i natt?
Aner ikke.
Det jeg vet er at mitt «Stones-liv» er basert på følgende enkle filosofi: Så lenge Jagger & co kan stå på scenen så kan vi reise på konsert – uansett hvor det er i verden. Det er pleie for sjelen.
«It’s only rock’n roll, but I like it».
Det kan være «The last time» vi ser dem
51
9
25.05.2024
Ernst A. Lersveen
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Softis var noe eksotisk på 1960-tallet. Det hadde Næstad Bakeri på Rena, der jeg vokste opp. Bakeriet bakte også «verdens beste» skolebrød. Stedet var et samlingspunkt for ungdom mye eldre enn meg.
Men, Næstad Bakeri hadde også noe helt eksklusivt: Jukeboks.
Og jeg brukte mer penger på den enn skolebrød og iskrem. Jeg tror det kostet 25 øre for å høre en plate – og du fikk fem låter for en krone.
Jobbet hele livet som journalist/reporter. Startet i lokalaviser, så ti år i NRK, deretter 28 år i TV 2. Har de siste årene jobbet med skisport; spesielt langrenn.
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg trykket C5. Da kom nemlig «The last time» med The Rolling Stones ut av høyttaleren.
For meg ble «last time» begynnelsen på det jeg må innrømme ble en lidenskap. For etter C5 på Næstad så har Stones fulgt meg, eller mer korrekt; jeg har brukt utallige timer på musikken........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Mohamad Elmasry
Maoz Inon
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Tarik Cyril Amar
Petra Lesjak Tušek
Gideon Levy
Rachel Marsden
