Anders Magnus
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Tyveri har i praksis blitt tillatt i Norge. Ikke fordi det står i loven at det er lov å stjele, tvert imot, men fordi det ikke får noen konsekvenser for tyvene.
Politiet må bare stå og se på, de har ingen virkemidler til å straffeforfølge forbryterne. På den måten brytes tilliten til rettsstaten. Innbyggerne kan ikke lenger stole på at staten vil beskytte dem mot kriminalitet.
Anders Magnus har vært utenrikskorrespondent for NRK på tre kontinenter: Afrika, Asia og Amerika. Siste utstasjonering var Washington DC, hvor han dekket mesteparten av Donald Trumps regjeringstid - og starten på Jo Bidens.
Et lite eksempel på den siste utviklingen, er de såkalte vipps-ranene. Noen kan mene at dette er ubetydelig kriminalitet, men de er dessverre bare et talende eksempel på en svært negativ trend. Og de kan oppleves som svært truende av ofrene.
Vipps-ran gjennomføres ved at en flokk av unge gutter - ofte med innvandrerbakgrunn - danner ring rundt sitt offer, som regel også en ungdom. Offeret blir så truet til å vippse penger til en av ranerne.
Ifølge en artikkel i Aftenposten blir de yngste kriminelle mer og mer synlige i politiets statistikk:
Vipps-ran kalles også «tabbe-ran» eller «ran med kvittering». For offeret finner jo både navn og nummer på raneren i sin Vipps-konto. Likevel tør de ofte ikke å fortelle verken foreldre eller politi om hva som har skjedd, fordi den som «snitcher» kan bli truet med bank eller kniv.
«Jeg knuser trynet ditt hvis du snitcher» og «gutta mine kommer etter deg hvis du anmelder», er vanlige trusler, ifølge Aftenposten.
Men også der foreldrene får vite hva som skjer og melder fra til politiet, står de hjelpeløse. Politiet forteller foreldrene at de ikke har ressurser til å følge opp vipps-ran. Dessuten spiller det ingen rolle når gjerningspersonen er under 15 år. Da kan ikke politiet gjøre annet enn å melde fra til barnevernet, fordi forbryteren er under den kriminelle lavalder.
Denne manglende reaksjonen ødelegger respekten for rettssamfunnet.
«Vi er foreldre til vippsranede ungdommer, og vi opplever at politi og politiadvokater ikke ivaretar rettssikkerheten til våre barn», skriver noen av foreldrene i et innlegg i avisen, og fortsetter: «Vi skulle ønske vi kunne si til ungdommene: Dette ordner politi og rettsstat opp i, vi har lover og regler i dette landet! Men det føltes som en løgn, og derfor valgte vi å ikke anmelde.»
Rettsstaten har blitt en løgn, det mener også ungdommene som blir ranet. I Aftenpostens artikkel sier de at det ikke det er vits i å anmelde når de som truer dem er under 15 år: «Det skjer jo ingenting. … Det hjelper heller ikke å «prate om det». Ofrene vil at forbryterne skal kjenne på konsekvenser. «Fengsel, hvis det var mulig.»
Men fengsel eller annen straff er ikke mulig, fordi den kriminelle lavalderen i Norge er 15 år.
Du som bor i en større norsk by har sikkert opplevd en liknende situasjon som rans-ofrene: Ubehaget og frykten ved å møte en støyende flokk ukjente gutter som reker gatelangs en mørk kveld. Du vet ikke hva som kan skje dersom du passerer dem - blir jeg ranet, blir jeg slått, kanskje skjer det ingenting? Og så går du raskt over på andre siden av gaten, sånn for sikkerhets skyld.
I tilfelle du kjenner deg igjen er du ikke alene. Barn og ungdom opplever dette, blir skremt - og noen ganger ranet. Men også politiet frykter denne atferden fra gutteflokkene, og har gitt fenomenet et navn: «Flokking».
«Det handler om å hindre politiet i å gjøre jobben sin, ofte med en bevisst hensikt», forklarer politibetjent Mikael til bladet Politiforum. Han har 11 års erfaring som patruljerende politibetjent ved Stovner politistasjon i Oslo-politiets Enhet Øst.
«Det betyr følelsen av å være i mindretall som politi, aggressive unge mennesker, bråk og roping. Kanskje kaster noen en stein eller flasker på politiet. Da rekker jeg ikke tenke om jeg blir redd eller ikke, men jeg rekker å tenke at «dette kommer til å bli vondt», sier han til Politiforum.
Vipps-ranene er en del av en utvikling i samfunnet med stadig yngre lovbrytere. I Sverige har vi sett hvordan ungdom under den kriminelle lavalderen benyttes som både narkotikakurérer og drapsmenn for de kriminelle gjengene - en utvikling som også er i ferd med å komme hit til landet. I Norge har ungdomskriminaliteten eksplodert det siste året - med en tredel av lovbryterne under 15 år.
Mangelen på reaksjoner fra politiet og storsamfunnet mot de unge lovbryterne kan også føre til økte motsetninger mellom etniske grupper.
I Aftenposten forteller rans-ofre at det var ungdom med innvandrerbakgrunn som stanset og ranet dem. Det har ført til økt skepsis mot fremmede gutter med minoritetsbakgrunn forteller en av mødrene: «Ola har mange venner, og de har forskjellig hudfarge. Men nå uttrykker han frykt og skepsis mot fremmede gutter med lik landbakgrunn som han tror guttene (som ranet ham) hadde.»
Hvis vi skal opprettholde respekten for politiet og for rettsstaten, må det reageres på lovbrudd - med straff. To enkle tiltak kan være en begynnelse:
Senk den kriminelle lavalderen til 12 år.
Bygg flere ungdomsfengsler.
I 1990 ble den kriminelle lavalderen i Norge økt fra 14 til 15 år. Nå bør vi se til Sverige, som vurderer å senke lavalderen ned til 12 år. Dette er også den kriminelle lavalderen i Nederland og Skottland, mens den i England er på ti år.
Norske fengsler for ungdom fungerer som en mellomting mellom en barnevernsinstitusjon og et fengsel, med mange ansatte og stor vekt på rehabilitering. Allerede i dag er kapasiteten sprengt. Ved en senking av den kriminelle lavalderen må det satses på bygging av nye ungdomsfengsel. De vil bli kostbare, men ressursbruken på unge som fortsetter en kriminell løpebane i voksen alder kan bli mange ganger høyere.
Norge må sende et signal til alle unge om at lovbrudd vil føre til straff. Forhåpentligvis kan dette ha en sterk preventiv virkning, spesielt dersom man klarer å få foreldrene til de potensielt kriminelle ungdommene på banen. Uansett har norske borgere, unge eller gamle, rett til å leve i et trygt samfunn der loven skal følges. Ellers kan vi si farvel til rettsstaten.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Bradley Blankenship
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
