Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det pågår nå en registering av «ulovlige» tiltak i strandsonen (100 meters beltet). Målet er å bedre allmennhets adgang til og bruk av strandsonen. Det er forventet at når hele strandlinjen i Moss er kartlagt, så vil kommunen få ca. 600 slike saker til behandling.
Kommunens politikere har etter kommunevalget allerede hatt noen slike saker til behandling. Her kommer det fram at det er klare politiske skillelinjer mellom den nye posisjonen (H, Frp og Ny Kurs) og opposisjonen med Ap som det største partiet. Posisjonen ønsker å føre en pragmatisk linje i disse sakene, mens opposisjonen mener - slik jeg oppfatter det – at man prinsipielt skal avslå alle dispensasjonssøknader i strandsonen.
Denne politiske uenigheten vil gjøre det vanskelig å finne frem til løsninger som fører oss til målet (bedre tilgang og bruk av strandsonen for allmennheten) og som samtidig sikrer likebehandling i slike saker. Dette bør både den politiske posisjonen og opposisjonen ta innover seg. Våre politikere skal ivareta både våre felles samfunnsinteresser og rettssikkerheten til grunneiere i strandsonen / tiltakshavere.
Noen av de «ulovlige» tiltakene i strandsonen, som allerede er registrert, er av så stor og alvorlig karakter at kommunen bør kreve av de blir fjernet. Men mange registrerte tiltak er av ingen eller er av bagatellmessig betydning i forhold til allmennhetens tilgang til og bruk av strandsonen. Dette betyr at disse sakene ikke kan behandles på «prinsipielt eller ideologisk» grunnlag. P&B-loven krever at også dispensasjonssøknader skal behandles seriøst på et faktabasert grunnlag. Dersom tiltaket ikke er av vesentlig ulempe for formålet med byggeforbudet i strandsonen – eller at de samfunnsmessige fordelene er større enn ulempene – så kan kommunen gi dispensasjon.
Samtlige partier bør nå sette seg sammen – og diskutere hvordan de mange «ulovlighetene» som blir registrert i strandsonen – bør håndteres utfra målet om bedre allmenn tilgang og bruk av strandsonen. Det vil si at man blir enige om hvor grensen går for hva man kan tillate og hvilke vilkår som eventuelt bør settes for å gi tillatelse.
Mange – inklusive meg selv – ønsker å vite hvor vi kan ferdes i utmark og strandsonen. Hvor kan vi gå uten å komme i konflikt med den private sonen rundt boliger og hytter (jf. friluftsloven)? Hvor kan vi settes oss ned og raste, og hvor kan vi bade? Jeg tror de fleste ønsker å vite hvor man kan gå og hvor man kan bade og sole seg. Jeg tror løsningen ligger i at vi får flere sammenhengende, merkede kystnære stier - og skilter som viser hvor vi kan oppholde oss når vi er på tur.
Da målet med kommunens strandsoneprosjekt er å bedre allmennhetens tilgang og bruk av strandsonen, så bør det ved eventuelle dispensasjoner bli vurdert vilkår om at det skal tilrettelegges for stier over eiendommen som blir skiltmerket – og at stranda kan benyttes av alle. Ved bruk av slike vilkår for dispensasjon har kommunen muligheter for på sikt å sikre allmennheten langt bedre tilgang og bruksmuligheter enn i dag. P&B loven åpner for å sette slike vilkår ved dispensasjoner. Slike vilkår for dispensasjon kan innebære at de samfunnsmessige fordelerne blir større en ulempene – dvs. at dispensasjonsvedtaket er lovlig.
Det er dessverre slik at det er oppført mange «ulovlige» (ikke omsøkte) bygg og andre tiltak i hele kommunen. Dette har i mange tilfeller sin bakgrunn i hvordan vi tidligere oppfattet hva som er tillatt uten å søke om tillatelse, eller at det muntlig ble avklart med kommunen at tiltaket ikke var søknadspliktig.
Personlig overtok jeg en eiendom med brygge i 1986 – som under en vinterstorm ett år senere ble ødelagt. Jeg tok kontakt med kommunen for å drøfte hvordan brygga skulle bygges opp igjen – hvor jeg la fram fotodokumentasjon på hvordan brygga var i 1956. Vi ble enige med kommunens representant om hvordan dette skulle gjøres – for at den skulle tåle uvær og bølger. Det finnes ingen dokumentasjon på denne dialogen med kommunen. Jeg ser ikke bort i fra at flere enn meg har gjort tiltak i strandsonen som ikke formelt er omsøkt, men som er gjort i samråd med kommunen. Politikerne må ikke glemme at vi tidligere hadde en helt annen forvaltningspraksis i kommunene enn i dag.
Det pågår nå en registering av «ulovlige» tiltak i strandsonen (100 meters beltet). Målet er å bedre allmennhets adgang til og bruk av strandsonen. Det er forventet at når hele strandlinjen i Moss er kartlagt, så vil kommunen få ca. 600 slike saker til behandling.
Kommunens politikere har etter kommunevalget allerede hatt noen slike saker til behandling. Her kommer det fram at det er klare politiske skillelinjer mellom den nye posisjonen (H, Frp og Ny Kurs) og opposisjonen med Ap som det største partiet. Posisjonen ønsker å føre en pragmatisk linje i disse sakene, mens opposisjonen mener - slik jeg oppfatter det – at man prinsipielt skal avslå alle dispensasjonssøknader i strandsonen.
Denne politiske uenigheten vil gjøre det vanskelig å finne frem til løsninger som fører oss til målet (bedre tilgang og bruk av strandsonen for allmennheten) og som samtidig sikrer likebehandling i slike saker. Dette bør både den politiske posisjonen og opposisjonen ta innover seg. Våre politikere skal ivareta både våre felles samfunnsinteresser og rettssikkerheten til grunneiere i strandsonen / tiltakshavere.
Noen av de «ulovlige» tiltakene i strandsonen, som allerede er registrert, er av så stor og alvorlig karakter at kommunen bør kreve av de blir fjernet. Men mange registrerte tiltak er av ingen eller er av bagatellmessig betydning i forhold til allmennhetens tilgang til og bruk av strandsonen. Dette betyr at disse sakene ikke kan behandles på «prinsipielt eller ideologisk» grunnlag. P&B-loven krever at også dispensasjonssøknader skal behandles seriøst på et faktabasert grunnlag. Dersom tiltaket ikke er av vesentlig ulempe for formålet med byggeforbudet i strandsonen – eller at de samfunnsmessige fordelene er større enn ulempene – så kan kommunen gi dispensasjon.
Samtlige partier bør nå sette seg sammen – og diskutere hvordan de mange «ulovlighetene» som blir registrert i strandsonen – bør håndteres utfra målet om bedre allmenn tilgang og bruk av strandsonen. Det vil si at man blir enige om hvor grensen går for hva man kan tillate og hvilke vilkår som eventuelt bør settes for å gi tillatelse.
Mange – inklusive meg selv – ønsker å vite hvor vi kan ferdes i utmark og strandsonen. Hvor kan vi gå uten å komme i konflikt med den private sonen rundt boliger og hytter (jf. friluftsloven)? Hvor kan vi settes oss ned og raste, og hvor kan vi bade? Jeg tror de fleste ønsker å vite hvor man kan gå og hvor man kan bade og sole seg. Jeg tror løsningen ligger i at vi får flere sammenhengende, merkede kystnære stier - og skilter som viser hvor vi kan oppholde oss når vi er på tur.
Da målet med kommunens strandsoneprosjekt er å bedre allmennhetens tilgang og bruk av strandsonen, så bør det ved eventuelle dispensasjoner bli vurdert vilkår om at det skal tilrettelegges for stier over eiendommen som blir skiltmerket – og at stranda kan benyttes av alle. Ved bruk av slike vilkår for dispensasjon har kommunen muligheter for på sikt å sikre allmennheten langt bedre tilgang og bruksmuligheter enn i dag. P&B loven åpner for å sette slike vilkår ved dispensasjoner. Slike vilkår for dispensasjon kan innebære at de samfunnsmessige fordelerne blir større en ulempene – dvs. at dispensasjonsvedtaket er lovlig.
Det er dessverre slik at det er oppført mange «ulovlige» (ikke omsøkte) bygg og andre tiltak i hele kommunen. Dette har i mange tilfeller sin bakgrunn i hvordan vi tidligere oppfattet hva som er tillatt uten å søke om tillatelse, eller at det muntlig ble avklart med kommunen at tiltaket ikke var søknadspliktig.
Personlig overtok jeg en eiendom med brygge i 1986 – som under en vinterstorm ett år senere ble ødelagt. Jeg tok kontakt med kommunen for å drøfte hvordan brygga skulle bygges opp igjen – hvor jeg la fram fotodokumentasjon på hvordan brygga var i 1956. Vi ble enige med kommunens representant om hvordan dette skulle gjøres – for at den skulle tåle uvær og bølger. Det finnes ingen dokumentasjon på denne dialogen med kommunen. Jeg ser ikke bort i fra at flere enn meg har gjort tiltak i strandsonen som ikke formelt er omsøkt, men som er gjort i samråd med kommunen. Politikerne må ikke glemme at vi tidligere hadde en helt annen forvaltningspraksis i kommunene enn i dag.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Vilkår for å gi dispensasjoner for tiltak i strandsonen.
21
0
24.04.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det pågår nå en registering av «ulovlige» tiltak i strandsonen (100 meters beltet). Målet er å bedre allmennhets adgang til og bruk av strandsonen. Det er forventet at når hele strandlinjen i Moss er kartlagt, så vil kommunen få ca. 600 slike saker til behandling.
Kommunens politikere har etter kommunevalget allerede hatt noen slike saker til behandling. Her kommer det fram at det er klare politiske skillelinjer mellom den nye posisjonen (H, Frp og Ny Kurs) og opposisjonen med Ap som det største partiet. Posisjonen ønsker å føre en pragmatisk linje i disse sakene, mens opposisjonen mener - slik jeg oppfatter det – at man prinsipielt skal avslå alle dispensasjonssøknader i strandsonen.
Denne politiske uenigheten vil gjøre det vanskelig å finne frem til løsninger som fører oss til målet (bedre tilgang og bruk av strandsonen for allmennheten) og som samtidig sikrer likebehandling i slike saker. Dette bør både den politiske posisjonen og opposisjonen ta innover seg. Våre politikere skal ivareta både våre felles samfunnsinteresser og rettssikkerheten til grunneiere i strandsonen / tiltakshavere.
Noen av de «ulovlige» tiltakene i strandsonen, som allerede er registrert, er av så stor og alvorlig karakter at kommunen bør kreve av de blir fjernet. Men mange registrerte tiltak er av ingen eller er av bagatellmessig betydning i forhold til allmennhetens tilgang til og bruk av strandsonen. Dette betyr at disse sakene ikke kan behandles på «prinsipielt eller ideologisk» grunnlag. P&B-loven krever at også dispensasjonssøknader skal behandles seriøst på et faktabasert grunnlag. Dersom tiltaket ikke er av vesentlig ulempe for formålet med byggeforbudet i strandsonen – eller at de samfunnsmessige fordelene er større enn ulempene – så kan kommunen gi dispensasjon.
Samtlige partier bør nå sette seg sammen – og diskutere hvordan de mange «ulovlighetene» som blir registrert i strandsonen – bør håndteres utfra målet om bedre allmenn tilgang og bruk av strandsonen. Det vil si at man blir enige om hvor grensen........
© Moss Avis
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
