Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den nye eieren av Evje Herregård, Alexandra Andresen, bestilte allerede i 2021 en utredning over hvilke tiltak som bør gjennomføres i og rundt Evjeåa for å gjøre bekken til en bedre lokalitet for sjørret - både som gytested og som oppvekstområde. Dette viser et prisverdig engasjement hos en grunneier som forvalter viktige naturverdier.
Ferskvannsbiolog Leif Roger Karsen (tidligere fiskeforvalter hos Statsforvalteren) ble satt på jobben. Han leverte en omfattende og grundig rapport sommeren 2021 – med 57 forslag til tiltak. Tiltakene omfatter erosjonssetting av bekkekanten, utlegging av gytegrus og stor stein, planting av trær, og etablering av kulper og terskler. Tiltakene er kostnadsberegnet til 200.000 kroner.
Grunneieren søkte så Statsforvalteren om tillatelse til å gjennomføre disse tiltakene. Søknaden ble vurdert etter laks- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldloven, vannressursloven og forurensningsloven. Det ble gitt tillatelse til samtlige tiltak.
Rett vest for gården går det er en gårdsvei over bekken. Her ligger det en gammel kulvert (store betongrør) dekket av stein og grusmasser. Ifølge ferskvannsbiolog Karlsen er kulverten ikke til hinder for sjøørretens oppgang i bekken. Men den er ikke dimensjonert for dagens tunge landbruksmaskiner. I rapporten blir det anbefalt at kulverten blir erstattet av en bru. Grunneier har som alternativ støpt en armert betongplate over kulverten.
Da kommunens ble kjent med dette tiltaket, fikk grunneier brev fra kommunen om at betongplaten måtte fjernes eller at det i ettertid blir søkt om slik tillatelse etter Plan- og bygningsloven – som dispensasjon fra reguleringsplanen for Evje golfpark. Det ble truet med tvangsmulkt og dagsbøter. Brevet er skrevet av en jurist i kommunen.
Statsforvalteren har behandlet tiltaksrapporten etter alle de særlover som er relevante. Den anlagte betongplata påvirker heller ikke kulturlandskapet eller den allmenne ferdselen i området. Kommunen har i sin korrespondanse med grunneieren ikke beskrevet forhold som ikke er vurdert og ivaretatt av Statsforvalteren. Kommunens krav er heller ikke faglig begrunnet.
Når kommunen oppdager et tiltak som ikke er omsøkt og godkjent etter plan- og bygningsloven, så skal kommunen først vurdere om tiltaket er søknadspliktig. Det vil si om tiltaket er til ulempe for naboer, andre med rettslig interesse eller i forhold til samfunnsinteresser – og om saken allerede er behandlet av overordnet planmyndighet.
Jeg kan ikke se at denne saken er av en slik karakter at den er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Alle viktig problemsstillinger er allerede formelt behandlet og godkjent av Statsforvalteren. Dette tiltaket dreier seg om å sikre kulverten mot ødeleggelse av tunge landbruksmaskiner. Tiltaket er også nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. Det var en reell fare for utrasinger og dermed ulykker. Dette er åpenbart et nødvendig HMS-tiltak. Vi har altfor mange ulykker i landbruket.
Kommunens håndtering av denne saken er etter min menig kritikkverdig. Bøndene må kunne – uten langvarig og kostbar saksbehandling - gjøre mindre tiltak på sine gårdveier.
Det eneste kommunens administrasjon vil oppnå ved å kreve behandling av denne saken etter Plan- og bygningsloven, er å skape seg merarbeid – og mer penger til kommunekassa (behandlingsgebyrer). Kommunen har andre og viktigere oppgaver på sine skrivebord. Det må bli slutt på dette dilettanteriet!
Den nye eieren av Evje Herregård, Alexandra Andresen, bestilte allerede i 2021 en utredning over hvilke tiltak som bør gjennomføres i og rundt Evjeåa for å gjøre bekken til en bedre lokalitet for sjørret - både som gytested og som oppvekstområde. Dette viser et prisverdig engasjement hos en grunneier som forvalter viktige naturverdier.
Ferskvannsbiolog Leif Roger Karsen (tidligere fiskeforvalter hos Statsforvalteren) ble satt på jobben. Han leverte en omfattende og grundig rapport sommeren 2021 – med 57 forslag til tiltak. Tiltakene omfatter erosjonssetting av bekkekanten, utlegging av gytegrus og stor stein, planting av trær, og etablering av kulper og terskler. Tiltakene er kostnadsberegnet til 200.000 kroner.
Grunneieren søkte så Statsforvalteren om tillatelse til å gjennomføre disse tiltakene. Søknaden ble vurdert etter laks- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldloven, vannressursloven og forurensningsloven. Det ble gitt tillatelse til samtlige tiltak.
Rett vest for gården går det er en gårdsvei over bekken. Her ligger det en gammel kulvert (store betongrør) dekket av stein og grusmasser. Ifølge ferskvannsbiolog Karlsen er kulverten ikke til hinder for sjøørretens oppgang i bekken. Men den er ikke dimensjonert for dagens tunge landbruksmaskiner. I rapporten blir det anbefalt at kulverten blir erstattet av en bru. Grunneier har som alternativ støpt en armert betongplate over kulverten.
Da kommunens ble kjent med dette tiltaket, fikk grunneier brev fra kommunen om at betongplaten måtte fjernes eller at det i ettertid blir søkt om slik tillatelse etter Plan- og bygningsloven – som dispensasjon fra reguleringsplanen for Evje golfpark. Det ble truet med tvangsmulkt og dagsbøter. Brevet er skrevet av en jurist i kommunen.
Statsforvalteren har behandlet tiltaksrapporten etter alle de særlover som er relevante. Den anlagte betongplata påvirker heller ikke kulturlandskapet eller den allmenne ferdselen i området. Kommunen har i sin korrespondanse med grunneieren ikke beskrevet forhold som ikke er vurdert og ivaretatt av Statsforvalteren. Kommunens krav er heller ikke faglig begrunnet.
Når kommunen oppdager et tiltak som ikke er omsøkt og godkjent etter plan- og bygningsloven, så skal kommunen først vurdere om tiltaket er søknadspliktig. Det vil si om tiltaket er til ulempe for naboer, andre med rettslig interesse eller i forhold til samfunnsinteresser – og om saken allerede er behandlet av overordnet planmyndighet.
Jeg kan ikke se at denne saken er av en slik karakter at den er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Alle viktig problemsstillinger er allerede formelt behandlet og godkjent av Statsforvalteren. Dette tiltaket dreier seg om å sikre kulverten mot ødeleggelse av tunge landbruksmaskiner. Tiltaket er også nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. Det var en reell fare for utrasinger og dermed ulykker. Dette er åpenbart et nødvendig HMS-tiltak. Vi har altfor mange ulykker i landbruket.
Kommunens håndtering av denne saken er etter min menig kritikkverdig. Bøndene må kunne – uten langvarig og kostbar saksbehandling - gjøre mindre tiltak på sine gårdveier.
Det eneste kommunens administrasjon vil oppnå ved å kreve behandling av denne saken etter Plan- og bygningsloven, er å skape seg merarbeid – og mer penger til kommunekassa (behandlingsgebyrer). Kommunen har andre og viktigere oppgaver på sine skrivebord. Det må bli slutt på dette dilettanteriet!
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Kommunalt dilettanteri
11
0
05.02.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den nye eieren av Evje Herregård, Alexandra Andresen, bestilte allerede i 2021 en utredning over hvilke tiltak som bør gjennomføres i og rundt Evjeåa for å gjøre bekken til en bedre lokalitet for sjørret - både som gytested og som oppvekstområde. Dette viser et prisverdig engasjement hos en grunneier som forvalter viktige naturverdier.
Ferskvannsbiolog Leif Roger Karsen (tidligere fiskeforvalter hos Statsforvalteren) ble satt på jobben. Han leverte en omfattende og grundig rapport sommeren 2021 – med 57 forslag til tiltak. Tiltakene omfatter erosjonssetting av bekkekanten, utlegging av gytegrus og stor stein, planting av trær, og etablering av kulper og terskler. Tiltakene er kostnadsberegnet til 200.000 kroner.
Grunneieren søkte så Statsforvalteren om tillatelse til å gjennomføre disse tiltakene. Søknaden ble vurdert etter laks- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldloven, vannressursloven og forurensningsloven. Det ble gitt tillatelse til samtlige tiltak.
Rett vest for gården går det er en gårdsvei over bekken. Her ligger det en gammel kulvert (store betongrør) dekket av stein og grusmasser. Ifølge ferskvannsbiolog Karlsen er kulverten ikke til hinder for sjøørretens oppgang i bekken. Men den er ikke dimensjonert for dagens tunge landbruksmaskiner. I rapporten blir det anbefalt at kulverten blir erstattet av en bru. Grunneier har som alternativ støpt en armert betongplate over kulverten.
Da kommunens ble kjent med dette tiltaket, fikk grunneier brev fra kommunen om at betongplaten måtte fjernes eller at det i ettertid blir søkt om slik tillatelse etter Plan- og bygningsloven – som dispensasjon fra........
© Moss Avis
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
