Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi står overfor en stadig voksende krise i landets helsetjenester. En økende andel av befolkningen blir eldre og sykere, og det er stadig flere med kroniske sykdommer som står i kø for behandling, samtidig som det er en betydelig mangel på helsepersonell til å imøtekomme deres behov. Helsetjenestene strever med å sikre tilstrekkelig støtte og behandling til de som trenger det, samtidig som det er presserende behov for å møte disse utfordringene med tiltak og investeringer.
Den økende andelen eldre i befolkningen fører med seg økt etterspørsel etter helsetjenester. Eldre mennesker har ofte flere samtidige helseproblemer, noe som krever mer spesialisert behandling og rehabilitering. Samtidig opplever vi en betydelig mangel på terapeuter og pleiere. Stillingene i kommunene har ikke økt i takt med behovet, og helsepersonellet føler seg stadig mer overbelastet.
Helse-Sør-Øst forespeiler også mindre bruk av private institusjoner som ledd i rehabiliteringsforløpene og heller overføre flere av oppgavene til en overbelastet kommunehelsetjeneste. Dette skal skje uten av vi taper kapasitet eller kvalitet, og dette er ikke realistisk. Mangelen på tilstrekkelig kapasitet viser seg også i et press på sykehjemsplasser. Det er nå flere som skal få hjelp hjemme, for å prioritere plassene til de som trenger det enda mer. Dette betyr at stadig flere eldre vil trenge mer behandling og hjelp i hjemmet, men hvem skal kunne tilby dette når vi knapt klarer å tilstrekkelig hjelpe de som er innlagt? Nylig ga Riksrevisjonen ut sin rapport om om rehabiliteringstjenestene i Norge, og resultatene er nedslående. Svært lite har blitt bedret siden forrige rapport for ti år siden. Pasienter får ikke den behandlingen de trenger, samhandling mellom tjenestene fungerer dårlig, og styringen av rehabiliteringstjenestene er mangelfull på alle områder. Det føles ikke riktig å være stolt av det helsevesenet vi har lengere. Jeg vil sammenligne det som skjer med NHS i England, hvor det er krise og nesten fullstendig sammenbrudd av tjenestene. Mange opplever å vente lenge på nødvendig behandling, og føler seg presset til å betale for private tiltak for å få adekvat behandling. Er det denne veien vi ønsker å gå i Norge?
Regjeringen og kommunene må lytte til hva fagfolkene og pasientene sier, og dette må være en viktig del av folks valgbeslutninger fremover. Vi må gjøre det viktig for regjeringen å skifte retning, ved å gjøre det viktig for folket at de gjør det. Vi må investere i nye omsorgsmodeller og samarbeide om å utvikle innovative tilnærminger til rehabilitering og forebygging av sykdom. For når vi selv trenger hjelp, forventer vi å få den beste behandlingen i velferdsstaten Norge, ikke å bli bedt om å klare oss selv.
Vi står overfor en stadig voksende krise i landets helsetjenester. En økende andel av befolkningen blir eldre og sykere, og det er stadig flere med kroniske sykdommer som står i kø for behandling, samtidig som det er en betydelig mangel på helsepersonell til å imøtekomme deres behov. Helsetjenestene strever med å sikre tilstrekkelig støtte og behandling til de som trenger det, samtidig som det er presserende behov for å møte disse utfordringene med tiltak og investeringer.
Den økende andelen eldre i befolkningen fører med seg økt etterspørsel etter helsetjenester. Eldre mennesker har ofte flere samtidige helseproblemer, noe som krever mer spesialisert behandling og rehabilitering. Samtidig opplever vi en betydelig mangel på terapeuter og pleiere. Stillingene i kommunene har ikke økt i takt med behovet, og helsepersonellet føler seg stadig mer overbelastet.
Helse-Sør-Øst forespeiler også mindre bruk av private institusjoner som ledd i rehabiliteringsforløpene og heller overføre flere av oppgavene til en overbelastet kommunehelsetjeneste. Dette skal skje uten av vi taper kapasitet eller kvalitet, og dette er ikke realistisk. Mangelen på tilstrekkelig kapasitet viser seg også i et press på sykehjemsplasser. Det er nå flere som skal få hjelp hjemme, for å prioritere plassene til de som trenger det enda mer. Dette betyr at stadig flere eldre vil trenge mer behandling og hjelp i hjemmet, men hvem skal kunne tilby dette når vi knapt klarer å tilstrekkelig hjelpe de som er innlagt? Nylig ga Riksrevisjonen ut sin rapport om om rehabiliteringstjenestene i Norge, og resultatene er nedslående. Svært lite har blitt bedret siden forrige rapport for ti år siden. Pasienter får ikke den behandlingen de trenger, samhandling mellom tjenestene fungerer dårlig, og styringen av rehabiliteringstjenestene er mangelfull på alle områder. Det føles ikke riktig å være stolt av det helsevesenet vi har lengere. Jeg vil sammenligne det som skjer med NHS i England, hvor det er krise og nesten fullstendig sammenbrudd av tjenestene. Mange opplever å vente lenge på nødvendig behandling, og føler seg presset til å betale for private tiltak for å få adekvat behandling. Er det denne veien vi ønsker å gå i Norge?
Regjeringen og kommunene må lytte til hva fagfolkene og pasientene sier, og dette må være en viktig del av folks valgbeslutninger fremover. Vi må gjøre det viktig for regjeringen å skifte retning, ved å gjøre det viktig for folket at de gjør det. Vi må investere i nye omsorgsmodeller og samarbeide om å utvikle innovative tilnærminger til rehabilitering og forebygging av sykdom. For når vi selv trenger hjelp, forventer vi å få den beste behandlingen i velferdsstaten Norge, ikke å bli bedt om å klare oss selv.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Aldrende befolkning og mangel på helsepersonell: En Voksende Krise
42
0
16.05.2024
Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi står overfor en stadig voksende krise i landets helsetjenester. En økende andel av befolkningen blir eldre og sykere, og det er stadig flere med kroniske sykdommer som står i kø for behandling, samtidig som det er en betydelig mangel på helsepersonell til å imøtekomme deres behov. Helsetjenestene strever med å sikre tilstrekkelig støtte og behandling til de som trenger det, samtidig som det er presserende behov for å møte disse utfordringene med tiltak og investeringer.
Den økende andelen eldre i befolkningen fører med seg økt etterspørsel etter helsetjenester. Eldre mennesker har ofte flere samtidige helseproblemer, noe som krever mer spesialisert behandling og rehabilitering. Samtidig opplever vi en betydelig mangel på terapeuter og pleiere. Stillingene i kommunene har ikke økt i takt med behovet, og helsepersonellet føler seg stadig mer overbelastet.
Helse-Sør-Øst forespeiler også mindre bruk av private institusjoner som ledd i rehabiliteringsforløpene og heller overføre flere av oppgavene til en overbelastet kommunehelsetjeneste. Dette skal skje uten av vi taper kapasitet eller kvalitet, og dette er ikke realistisk. Mangelen på tilstrekkelig kapasitet viser seg også i et press på sykehjemsplasser. Det er nå flere som skal få hjelp hjemme, for å prioritere plassene til de som........
© Moss Avis
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Mohamad Elmasry
Maoz Inon
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Tarik Cyril Amar
Petra Lesjak Tušek
Gideon Levy
Rachel Marsden
