Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Moss Avis 18.04, kommer det en sak om at budsjettet til Moss kommune kan være ulovlig. Det skal ikke jeg uttale meg noe om. Men det står at en av årsakene er høyere kostnader knyttet til barnevern enn budsjettert – det skal jeg derimot uttale meg om. Jeg skal prøve å være kort:

Etter å ha jobbet med barnevernstjenester siden 2017 – og med ressurssvake ungdommer siden 2013 – vil jeg gjerne dele noen av mine observasjoner. Erfaringen jeg har gjør meg ikke til noen ekspert, men jeg mener det gjør meg relativt godt egnet til å fortelle litt om hvordan man ser utviklingen blant barn og unge.

Jeg har hatt tilholdssted i Agder, og Moss er der hvor Kristiansand og omegn var i 2017. Da tok det to år hvor hverdagsbildet i Markens (gågata i byen) ble byttet ut med boller, is og gla’kristne sørlendinger som nynnet på halleluja sanger til at masseslagsmål med ruteknusing, steinkasting og planlagt vold ble helt «vanlig». Jeg vet at det aller meste av dette ikke blir loggført/registrert.

I Moss i dag kan vi observere barn helt ned i 12-årsalderen (ja, jeg kaller dem barn) som selger dop, prostituerer seg, truer og utøver voldshandlinger over lav sko i byen, i Nesparken og på snapchat. Jeg har selv blitt tilbudt seksuelle tjenester etter å ha gått noen «rundturer» i Nesparken og passert forskjellig barn av begge kjønn.

Hva mener jeg skal gjøres? I dag snakker man om at budsjettene til barneverntjenestene i flere byer er høye, og man diskuterer hva slags kutt man skal gjøre for å få ned kostnadene. Svaret på det er enkelt: Glem det. Det kommer ikke til å skje. Kostnadene kommer til å gå opp, opp og enda mer opp. Og etter den nye barnevernsreformen som nylig kom betyr det at kommuner må betale større egenandel av barn fra kommunen som blir plassert på institusjon.

En ungdom på barnevernsinstitusjon koster mellom 10 000,- og 180 000,- i døgnet. Aftenposten skriver at snittet på døgnprisen er 15 000,-. Det forteller meg at de jeg har mest erfaring med starter på det firdobbelte og ender til toppen. Av dette betaler kommunen nå en egenandel på 175 000,- i mnd. Det er 2,1 millioner i året.

Fellesbetegnelsen på ungdommene jeg har hatt er utenforskap og mangel på tilhørighet. De driver ikke med organisert idrett, og har få «ordentlig» venner. De blir plukket opp av miljøer ingen ønsker ungene sine skal være i.

Her kommer poenget mitt: Vi kan gjerne skylde på foreldrene til disse barna – jeg kan være med på at foreldrene har ansvaret for hva barna deres foretar seg. Men om det handler om vilje eller evne er to forskjellig ting. Mammaen min hadde en enorm vilje til å kontrollere alt jeg gjorde da jeg var 12-17 år – men hun hadde liten evne til å finne ut mer enn omtrent en brøkdel. Det samme gjelder her.

Men for å kaste ut en brannfakkel: Problemet er ikke bare hjemme. Det er også utenfor hjemmet. Hvorfor skal Moss som by ha noen ungdommer som faller utenfor organisert aktivitet? Hvordan har det seg at ungdom slutter å spille fotball, håndball, sjakk eller innebandy og heller vil henge på Amfi og ha VM i drittslenging på sosiale medier? Hva gjør skolen for å holde interessen oppe? Hvordan er anleggssituasjonen? Jeg vet om flere fotballklubber som har sprengt kapasitet.

En fotballbane koster 10 millioner, fordelt på ti år. En fotballtrener koster 700 000,- i året. Det er mindre enn summen på et barn på barnevernsinstitusjon. Er det flere enn meg som synes dette regnestykket er enkelt?

Jeg vil avslutte med noe Lars Tjærnås sa om situasjonen som er i Oslo. «Etter min mening er det å satse på idrett, både topp og bredde, verdens smarteste investering i kommende helse-, sosial-, og integreringsbudsjetter.»

Bygg derfor flere innehaller, fotballbaner, løpebaner – og sørg for å vedlikeholde de banene vi allerede har. Samarbeid enda nærmere med skoler, foreldre, idrettslag, og få på plass enda flere utekontakter pluss en ungdomskoordinator (med mindre det allerede finnes). Om dette ikke gjøres vil kostnadene i andre enden bli enda større. Dette må gjøres nå – om to år kan det være for sent.
Om noen partier eller privatpersoner ønsker en prat rundt dette, er dere hjertelig velkommen til å ta kontakt.

I Moss Avis 18.04, kommer det en sak om at budsjettet til Moss kommune kan være ulovlig. Det skal ikke jeg uttale meg noe om. Men det står at en av årsakene er høyere kostnader knyttet til barnevern enn budsjettert – det skal jeg derimot uttale meg om. Jeg skal prøve å være kort:

Etter å ha jobbet med barnevernstjenester siden 2017 – og med ressurssvake ungdommer siden 2013 – vil jeg gjerne dele noen av mine observasjoner. Erfaringen jeg har gjør meg ikke til noen ekspert, men jeg mener det gjør meg relativt godt egnet til å fortelle litt om hvordan man ser utviklingen blant barn og unge.

Jeg har hatt tilholdssted i Agder, og Moss er der hvor Kristiansand og omegn var i 2017. Da tok det to år hvor hverdagsbildet i Markens (gågata i byen) ble byttet ut med boller, is og gla’kristne sørlendinger som nynnet på halleluja sanger til at masseslagsmål med ruteknusing, steinkasting og planlagt vold ble helt «vanlig». Jeg vet at det aller meste av dette ikke blir loggført/registrert.

I Moss i dag kan vi observere barn helt ned i 12-årsalderen (ja, jeg kaller dem barn) som selger dop, prostituerer seg, truer og utøver voldshandlinger over lav sko i byen, i Nesparken og på snapchat. Jeg har selv blitt tilbudt seksuelle tjenester etter å ha gått noen «rundturer» i Nesparken og passert forskjellig barn av begge kjønn.

Hva mener jeg skal gjøres? I dag snakker man om at budsjettene til barneverntjenestene i flere byer er høye, og man diskuterer hva slags kutt man skal gjøre for å få ned kostnadene. Svaret på det er enkelt: Glem det. Det kommer ikke til å skje. Kostnadene kommer til å gå opp, opp og enda mer opp. Og etter den nye barnevernsreformen som nylig kom betyr det at kommuner må betale større egenandel av barn fra kommunen som blir plassert på institusjon.

En ungdom på barnevernsinstitusjon koster mellom 10 000,- og 180 000,- i døgnet. Aftenposten skriver at snittet på døgnprisen er 15 000,-. Det forteller meg at de jeg har mest erfaring med starter på det firdobbelte og ender til toppen. Av dette betaler kommunen nå en egenandel på 175 000,- i mnd. Det er 2,1 millioner i året.

Fellesbetegnelsen på ungdommene jeg har hatt er utenforskap og mangel på tilhørighet. De driver ikke med organisert idrett, og har få «ordentlig» venner. De blir plukket opp av miljøer ingen ønsker ungene sine skal være i.

Her kommer poenget mitt: Vi kan gjerne skylde på foreldrene til disse barna – jeg kan være med på at foreldrene har ansvaret for hva barna deres foretar seg. Men om det handler om vilje eller evne er to forskjellig ting. Mammaen min hadde en enorm vilje til å kontrollere alt jeg gjorde da jeg var 12-17 år – men hun hadde liten evne til å finne ut mer enn omtrent en brøkdel. Det samme gjelder her.

Men for å kaste ut en brannfakkel: Problemet er ikke bare hjemme. Det er også utenfor hjemmet. Hvorfor skal Moss som by ha noen ungdommer som faller utenfor organisert aktivitet? Hvordan har det seg at ungdom slutter å spille fotball, håndball, sjakk eller innebandy og heller vil henge på Amfi og ha VM i drittslenging på sosiale medier? Hva gjør skolen for å holde interessen oppe? Hvordan er anleggssituasjonen? Jeg vet om flere fotballklubber som har sprengt kapasitet.

En fotballbane koster 10 millioner, fordelt på ti år. En fotballtrener koster 700 000,- i året. Det er mindre enn summen på et barn på barnevernsinstitusjon. Er det flere enn meg som synes dette regnestykket er enkelt?

Jeg vil avslutte med noe Lars Tjærnås sa om situasjonen som er i Oslo. «Etter min mening er det å satse på idrett, både topp og bredde, verdens smarteste investering i kommende helse-, sosial-, og integreringsbudsjetter.»

Bygg derfor flere innehaller, fotballbaner, løpebaner – og sørg for å vedlikeholde de banene vi allerede har. Samarbeid enda nærmere med skoler, foreldre, idrettslag, og få på plass enda flere utekontakter pluss en ungdomskoordinator (med mindre det allerede finnes). Om dette ikke gjøres vil kostnadene i andre enden bli enda større. Dette må gjøres nå – om to år kan det være for sent.
Om noen partier eller privatpersoner ønsker en prat rundt dette, er dere hjertelig velkommen til å ta kontakt.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Hvorfor skal Moss som by ha noen ungdommer som faller utenfor organisert aktivitet? - Mads Kristoffer Michalsen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Hvorfor skal Moss som by ha noen ungdommer som faller utenfor organisert aktivitet?

93 0
07.05.2024

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Moss Avis 18.04, kommer det en sak om at budsjettet til Moss kommune kan være ulovlig. Det skal ikke jeg uttale meg noe om. Men det står at en av årsakene er høyere kostnader knyttet til barnevern enn budsjettert – det skal jeg derimot uttale meg om. Jeg skal prøve å være kort:

Etter å ha jobbet med barnevernstjenester siden 2017 – og med ressurssvake ungdommer siden 2013 – vil jeg gjerne dele noen av mine observasjoner. Erfaringen jeg har gjør meg ikke til noen ekspert, men jeg mener det gjør meg relativt godt egnet til å fortelle litt om hvordan man ser utviklingen blant barn og unge.

Jeg har hatt tilholdssted i Agder, og Moss er der hvor Kristiansand og omegn var i 2017. Da tok det to år hvor hverdagsbildet i Markens (gågata i byen) ble byttet ut med boller, is og gla’kristne sørlendinger som nynnet på halleluja sanger til at masseslagsmål med ruteknusing, steinkasting og planlagt vold ble helt «vanlig». Jeg vet at det aller meste av dette ikke blir loggført/registrert.

I Moss i dag kan vi observere barn helt ned i 12-årsalderen (ja, jeg kaller dem barn) som selger dop, prostituerer seg, truer og utøver voldshandlinger over lav sko i byen, i Nesparken og på snapchat. Jeg har selv blitt tilbudt seksuelle tjenester etter å ha gått noen «rundturer» i Nesparken og passert forskjellig barn av begge kjønn.

Hva mener jeg skal gjøres? I dag snakker man om at budsjettene til barneverntjenestene i flere byer er høye, og man diskuterer hva slags kutt man skal gjøre for å få ned kostnadene. Svaret på det er enkelt: Glem det. Det kommer ikke til å skje. Kostnadene kommer til å gå opp, opp og enda mer opp. Og etter den nye barnevernsreformen som nylig kom betyr det at kommuner må betale større egenandel av barn fra kommunen som blir plassert på institusjon.

En ungdom på barnevernsinstitusjon koster mellom 10 000,- og 180 000,- i døgnet. Aftenposten skriver at snittet på døgnprisen er 15 000,-. Det forteller meg at de jeg har mest erfaring med starter på det........

© Moss Avis


Get it on Google Play