Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dessverre ser vi at det ikke gjør det. Nettopp derfor er det behov for Sløseriprisen.

Vi er heldige som bor i et av verdens rikeste land. På mange måter er det et privilegium. Samtidig kommer det et stort ansvar med vår felles formue. Det handler om å tenke lenger enn bare ett år eller et tiår. Det handler om å ikke la seg friste til å bruke mer penger enn nødvendig. Og det handler om å ha kontroll på hvordan vår felles formue brukes. Dessverre ser vi at det er lett å se bort fra alt dette.

Hvert år når vi diskuterer kandidater til Sløseriprisen, er listen over potensielle vinnere lang. Så også i år. Noen ganger kan man nesten bli målløs over hvordan våre felles penger benyttes. Et slikt tilfelle var kommuneadministrasjonen som dro på luksushotell for å diskutere hvordan de skulle kutte kostnadene. Hvordan kan noe slikt fremstå som musikalsk for administrasjonen. Eller kommunen som fikk midler av staten til gratis kollektivtrafikk. Da de droppet gratistiltaket ønsket de likevel å beholde pengene fra staten.

I år er fire kandidater fremmet og presentert for Nettavisens lesere: Regjeringskvartalet, Helse Midt-Norges nye dataplattform, Follobanen og oppløsningen av Viken er alle potensielle vinnere av prisen ingen vil ha. Nå kan leserne stemme på den kandidaten de mener fortjener å vinne. Det kan du gjøre her.

Juryens medlemmer undrer seg også over saker man ikke klarer å legge fra seg. Saker som burde være opplest og vedtatt at vi er ferdige med å diskutere. Slike saker som ikke er økonomisk bærekraftige og fremstår mer som et ønske om øke overflodssamfunnet enn å bidra til velferdssamfunnet. Skipstunnelen på Stord eller Nord-Norgebanen er to slike eksempler. De er hva man på godt norsk vil kalle «nice to have», men er på ingen måte viktig for velferdssamfunnet og kunne med stort hell vært skrinlagt for lengst.

Selv om det neppe blir noe av de to prosjektene, skaper de et inntrykk. Et bilde av at «vi har så mye penger at vi gjerne kan snakke om å investere i luftslott».

Når årets pris er stemt frem av Nettavisens lesere, ønsker vi også å gi en hederlig omtale til myndigheter som tar grep om kostnadene. Å få Sløseriprisen oppleves som kritikk, og det er den også ment for å være. Samtidig er balansen viktig. Det er også slik at myndighetene tar ansvar og setter foten ned. Det er med offentlig pengebruk som med fjellvettreglene - det er ingen skam å snu.

Dessverre ser vi at det ikke gjør det. Nettopp derfor er det behov for Sløseriprisen.

Vi er heldige som bor i et av verdens rikeste land. På mange måter er det et privilegium. Samtidig kommer det et stort ansvar med vår felles formue. Det handler om å tenke lenger enn bare ett år eller et tiår. Det handler om å ikke la seg friste til å bruke mer penger enn nødvendig. Og det handler om å ha kontroll på hvordan vår felles formue brukes. Dessverre ser vi at det er lett å se bort fra alt dette.

Hvert år når vi diskuterer kandidater til Sløseriprisen, er listen over potensielle vinnere lang. Så også i år. Noen ganger kan man nesten bli målløs over hvordan våre felles penger benyttes. Et slikt tilfelle var kommuneadministrasjonen som dro på luksushotell for å diskutere hvordan de skulle kutte kostnadene. Hvordan kan noe slikt fremstå som musikalsk for administrasjonen. Eller kommunen som fikk midler av staten til gratis kollektivtrafikk. Da de droppet gratistiltaket ønsket de likevel å beholde pengene fra staten.

I år er fire kandidater fremmet og presentert for Nettavisens lesere: Regjeringskvartalet, Helse Midt-Norges nye dataplattform, Follobanen og oppløsningen av Viken er alle potensielle vinnere av prisen ingen vil ha. Nå kan leserne stemme på den kandidaten de mener fortjener å vinne. Det kan du gjøre her.

Juryens medlemmer undrer seg også over saker man ikke klarer å legge fra seg. Saker som burde være opplest og vedtatt at vi er ferdige med å diskutere. Slike saker som ikke er økonomisk bærekraftige og fremstår mer som et ønske om øke overflodssamfunnet enn å bidra til velferdssamfunnet. Skipstunnelen på Stord eller Nord-Norgebanen er to slike eksempler. De er hva man på godt norsk vil kalle «nice to have», men er på ingen måte viktig for velferdssamfunnet og kunne med stort hell vært skrinlagt for lengst.

Selv om det neppe blir noe av de to prosjektene, skaper de et inntrykk. Et bilde av at «vi har så mye penger at vi gjerne kan snakke om å investere i luftslott».

Når årets pris er stemt frem av Nettavisens lesere, ønsker vi også å gi en hederlig omtale til myndigheter som tar grep om kostnadene. Å få Sløseriprisen oppleves som kritikk, og det er den også ment for å være. Samtidig er balansen viktig. Det er også slik at myndighetene tar ansvar og setter foten ned. Det er med offentlig pengebruk som med fjellvettreglene - det er ingen skam å snu.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Sløseriprisen: Dyrtid burde også påvirke offentlig pengebruk - Karine Ugland Virik
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Sløseriprisen: Dyrtid burde også påvirke offentlig pengebruk

64 0
24.05.2024

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dessverre ser vi at det ikke gjør det. Nettopp derfor er det behov for Sløseriprisen.

Vi er heldige som bor i et av verdens rikeste land. På mange måter er det et privilegium. Samtidig kommer det et stort ansvar med vår felles formue. Det handler om å tenke lenger enn bare ett år eller et tiår. Det handler om å ikke la seg friste til å bruke mer penger enn nødvendig. Og det handler om å ha kontroll på hvordan vår felles formue brukes. Dessverre ser vi at det er lett å se bort fra alt dette.

Hvert år når vi diskuterer kandidater til Sløseriprisen, er listen over potensielle vinnere lang. Så også i år. Noen ganger kan man nesten bli målløs over hvordan våre felles penger benyttes. Et slikt tilfelle var kommuneadministrasjonen som dro på luksushotell for å diskutere hvordan de skulle kutte kostnadene. Hvordan kan noe slikt fremstå som musikalsk for administrasjonen. Eller kommunen som fikk midler av staten til gratis kollektivtrafikk. Da de droppet gratistiltaket ønsket de likevel å beholde pengene fra staten.

I år er fire kandidater fremmet og presentert for Nettavisens lesere: Regjeringskvartalet, Helse........

© Moss Avis


Get it on Google Play