Omleggingen av NRKs musikksatsing på radio vekker masse harme. Fra lyttere. Fra musikere. Fra konsertarrangører. Fra lydteknikere. Fra ansatte i platebutikker. Fra journalister og redaktører. Fra ledere i bransjeorganisasjoner. Fra veteraner i plateselskapene. Fra folk som bryr seg om musikk. Eller «folk flest», som det så populært heter.

Nedlegging og flytting av sendeflater for etablerte program, økt formatering med spillelister og standardisert kuratering av det som blir spilt. Forflatning av det musikalske mangfoldet, økt kommersialisering og stadig mindre og færre muligheter for små og uavhengige band og artister til å bli eksponert for et større publikum. Musikere og musikkbransjen fortviler. Lyttere føler seg undervurdert og sviktet.

NRK selv er såre fornøyde. Det hele minner om K.C. Greens virale meme av en hund som sitter midt inne i et rom der huset rundt er i full fyr, til snakkebobla «This is fine».

NRK er så lite lydhør for kritikken mot dem, at flere og flere stiller seg spørsmålet om vi virkelig trenger en allmennkringkaster. Da burde varsellampene tennes internt. I stedet møtes all kritikken med tåkeprat og det som ser ut som KI-genererte bortforklaringer fra en rekke mellomledere, dette stadig voksende leddet av folk som ikke lager redaksjonelt innhold selv, men heller sitter i møter og lager «strategier» og «endringstiltak».

Radiosjef Cathinka Rondan og kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen er attpåtil tausere enn de legendariske pausefiskene som var ansatt av dem før i tiden.

Kort oppsummert: Kritikken går på at NRK har lagt ned den rene musikkanalen P13, der flere programposter legges ned (og flere skal avvikles i 2026), og at de sørgelige restene sluses inn i et blandingsprodukt av dette og en ungdomskanal, med navnet P3 Musikk. Forklaringen er at NRK sliter med å rekruttere unge lyttere. De må være «freshe og relevante». Valget ble da å vanne ut det ene produktet som faktisk funket.

De repeterer at endring........

© iTromsø