Skrevet av: John Arne Traasdahl, avdelingsleder arkitektur og plan, Norconsult Harstad.
Det er ingen skam å snu heter det for selvvante fjellvandrere. I saken rundt ny kollektivterminal i Harstad kan kanskje en kursendring endelig være i emning, hvis jeg, med litt godvilje, tolker de siste uttalelsene i media, og signalene fra Harstadpakkegeneral Hartz Jørgensen om større fleksibilitet i tilskuddsordningen enn antatt.
Varaordfører Espen Ludviksen forsøker gjennom Harstad Tidende, i ordelag, å lede kursen inn på en alternativ rute, hvor funksjonen i tiltenkt kollektivknutepunkt foreslås ivaretatt på enklere vis og til lavere kostnad. Og ikke minst uten å båndlegge verdifullt sentrumsareal, vil jeg gjerne få tilføye.
Mange Harstad-patrioter har fremmet akkurat dette synet. At dette sentrumsarealet har større verdi for oss, enn å bli åsted for en trafikkmaskin, som kun har til hensikt å veve mennesker og transportmidler sammen. For all del en viktig funksjon, men i sin nåværende form for grådig i arealbruk, og en ugjestmild barriere mellom byen og Vågsfjorden.
Det har som nevnt blitt fremmet konstruktive innspill og kart med alternative løsninger. All ære til de som har vist pågangsmot og engasjement.
Noen kart hevdes å legge opp til levende by og viser dette arealet, og mer til, som omfattende park. I noen få sommermåneder, må jeg nesten legge til. Arkitekt Jim Myrstad skisserte blant annet et bibliotek helt fram på sjøfronten. Alle viser de et potensial for å gi dette kartutsnittet av sentrum langt hyggeligere innhold og større bruksmessig verdi for Harstadborgere og besøkende. Alle løfter de blikket og drøfter løsningene til trafikkterminal i et videre perspektiv med ønske om noe bedre. Et perspektiv som dessverre har vært fraværende i løsningene som Harstad kommune har vist fram.
Som arkitekt og harstadværing, heier jeg på vidsynet i løsningene til forslagsstillerne, men vil påpeke at de alternative fremtidsbildene de tegner naturligvis kan, og bør nyanseres mer. At det ligger enda større potensial i dette sentrumsarealet, som vi nå risikerer å forspille om vi fortsetter på kursen som er satt.
Konsekvensene for tilstøtende arealer bør diskuteres sammen med kollektivløsningen, og jeg har derfor tillat meg å fremme nok et alternativt kart her, som i første omgang tar mål av seg å vise forslag til løsning av kollektivfloken på en enklere måte, mer i tråd med varaordførerens beskrivelser, og dernest vise hvordan de tilstøtende arealene alternativt kan disponeres for å gi plass til mer fremtidig sentrumsbebyggelse. Å nei, flere nye bygg! Uff, tenker du kanskje? Har vi ikke nok tomme lokaler, og hva med utsikten? Hvem skal betale? Osv., osv. …
Jeg forstår at det å foreslå ny bebyggelse midt i, og til dels «foran» sentrum av Harstad, nok kan provosere noen og enhver, og helt sikkert ikke gjøre meg til foretrukket «kartfører» hos alle. Men jeg har likevel et håp om at de av oss som gjerne ønsker noe mer av bykjernen enn utsikt mot Vågsfjorden og summing fra robotklippere kanskje kan se monn i noe av det som foreslås. At de ser at et mer kompakt sentrum med tetthet mellom oss byvandrere, kan bli et hyggeligere sted for oss og vel så gjerne appellere til mulige tilflyttere i slutten av 20-årene – det siste her ikke uvesentlig.
Hvilken bruk de tilstøtende sentrumsarealene til syvende og sist gis her, er fra mitt ståsted det mest spennende ved dette, men egentlig litt underordnet akkurat i denne sammenhengen. Det vesentlige er å vise at man ved kløkt, litt verifikasjon og sikkert mer planlegging antakelig kan organisere en ny kollektivterminal på en langt mer skånsom og arealeffektiv måte.
Ved å i større grad ta i bruk eksisterende veinett sammen med rundkjøringen som allerede er planlagt ved hurtigrutekaia og tilhørende bussoppstilling vil dette området kunne bli et bedre bylandskap og langt hyggeligere å navigere i for både spaserende og sjåfører. Dette vil kunne løse kollektivfloken mer effektivt, rimeligere og samtidig gi oss luksusen i å kunne dvele litt lengre med hva vi kan og bør anvende resten av arealene til og hjemle dette i nye planer enten det blir eng eller bygg – fortrinnsvis mer av det siste.
Her er «vi» tomteeiere og bør forvente at potensialet i arealet behandles med omhu for å hente ut det beste for byen.
I mitt yrke jobbes det ofte med å balansere arkitektoniske prioriteringer med økonomiske realiteter. Jeg vet (dessverre godt) at ambisiøse planer kun kan realiseres om det ligger en god strategi for finansiering i bunn. Nå er kanskje ikke prisnivået på sentrumstomter i dette området like høyt som i andre deler av sentrum (Tordenskjoldsgate) etter hva jeg forstår, men at området representerer en stor verdi også rent økonomisk er helt sikkert eller en «no brainer» for å si det slik.
Å selge noe av dette arealet vil dermed kunne gi bedre realiseringsevne enn om byutviklingen her kun skal løftes med kommunale midler. Og så ligger det jo antakelig besparelser i en forenklet kollektivløsning. Likeså kan det være gunstig å lokalisere bygg med kommunale funksjoner og klar offentlig karakter lengst ut mot Vågsfjorden på «vår» egen tomt. Gjerne som Jim Myrstad foreslår i form av bibliotek eller som et kombinasjonsbygg med både havnefunksjoner og arealer til bibliotek. Gjerne i tilknytning til et nytt sørvestvendt «havnetorg» som bindeledd mellom havnepromenade, reisende med hurtigbåt og gågata inn i sentrum.
Kanskje er kombinasjonen av nytt offentlig «havnebibliotek» og delvis tomtesalg til private utbyggere en god måte å starte revitalisering av området på. Men dette er, som sagt, ikke det vesentligste nå.
Nå håper jeg at min magefølelse stemmer. At politisk tvil rundt dagens kurs har stanset fremdriften og motivert til å nøste mer i kollektivfloken. At det nå jobbes med å stake ut ny kurs som gir oss handlingsrom til å skape et mer folkerikt og vitalisert sentrum – en virkelig levende by – og igjen gjøre det lønnsomt å drive forretning på gateplan i større deler av sentrumskjernen og holde lys i mange flere både eksisterende og nye bygårder. Et sånt utfall vil i hvert fall ikke være noe å skjemmes over.
Hipp, hipp, hurra for et folkerikt sentrum og god 17. mai!
Som arkitekt og harstadværing heier jeg på vidsynet i løsningene
20
0
14.05.2024
Skrevet av: John Arne Traasdahl, avdelingsleder arkitektur og plan, Norconsult Harstad.
Det er ingen skam å snu heter det for selvvante fjellvandrere. I saken rundt ny kollektivterminal i Harstad kan kanskje en kursendring endelig være i emning, hvis jeg, med litt godvilje, tolker de siste uttalelsene i media, og signalene fra Harstadpakkegeneral Hartz Jørgensen om større fleksibilitet i tilskuddsordningen enn antatt.
Varaordfører Espen Ludviksen forsøker gjennom Harstad Tidende, i ordelag, å lede kursen inn på en alternativ rute, hvor funksjonen i tiltenkt kollektivknutepunkt foreslås ivaretatt på enklere vis og til lavere kostnad. Og ikke minst uten å båndlegge verdifullt sentrumsareal, vil jeg gjerne få tilføye.
Mange Harstad-patrioter har fremmet akkurat dette synet. At dette sentrumsarealet har større verdi for oss, enn å bli åsted for en trafikkmaskin, som kun har til hensikt å veve mennesker og transportmidler sammen. For all del en viktig funksjon, men i sin nåværende form for grådig i arealbruk, og en ugjestmild barriere mellom byen og Vågsfjorden.
Det har som nevnt blitt fremmet konstruktive innspill og kart med alternative løsninger. All ære til de som har vist pågangsmot og engasjement.
Noen kart hevdes å legge opp til levende by og viser dette arealet, og mer til, som omfattende park. I noen få sommermåneder, må jeg nesten legge til. Arkitekt Jim Myrstad skisserte blant annet et bibliotek helt fram på sjøfronten. Alle viser de et potensial for å gi dette kartutsnittet av sentrum langt hyggeligere........
© Harstad Tidende
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Mohamad Elmasry
Maoz Inon
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Tarik Cyril Amar
Petra Lesjak Tušek
Gideon Levy
Rachel Marsden
