Skrevet av Werner Kiil, Pensjonistforbundet Troms

Det er med stor forferdelse vi nå får resultatet på bordet, over kollapsen i det norske helsevesen. Dette blant annet med klare tall, gjennom Pasient- og brukerombudet i Troms.

Det er verd å ta en nøyere gjennomgang av det materiale som foreligger, sett i forhold til de enkelt skjebnene dette gjelder, dette satt opp mot velferdsstaten og alle vakre ord og løfter fra alle våre politikere og regjeringer.

Det viser seg at utviklingen innen helsevesenet i vårt området ikke fungerer.

Når et område og system ikke lengre fungerer, hva skjer da? Jo, da blir det anarki og de ansvarlige myndigheter mister kontrollen og systemet kollapser.

Hva er det som skjer? Ved en kort oppsummering er fasiten slik.

Pasientene blir avvist uten å få gode svar i helse- og omsorgstjenesten.

Slik det opplyses må det ha gått fra vondt til verre, da statistikken over henvendelser er en økning på 26 prosent fra året før.

Det betyr at 611 ulike henvendelser kom innpå kontor siste år til Pasient- og brukerkontoret i Troms.

Alle disse mennesker er personer som har reelt behov for hjelp, rettledning og avklaringer, noe som burde vært avklart i de organer innen helsevesenet hvor ansvaret ligger.

Statistikken videre viser at mange pasienter står på venteliste og ikke får behandling innen fristen, som er satt og som stadig kommer tilbake med klage over, å ikke ha fått behandlingen.

En økning i henvendelser inne psykisk helsevern for voksne.

Økning i fristtilbud i omfang i flere fag.

Blant annet hørselspasienter.

Pasienter blir stående i kø og frustrasjonen øker.

Ombudet opplever ofte at pasientene og brukere blir frustrert i kontakt med helsetjenesten.

Det registreres også at en del av helsepersonell har for liten kunnskap om helselovgivingen og rettighetene til pasienter, som ikke får svar eller blir avvist i forhold til sine rettigheter.

Det framkommer også at sykehuset i dette tilfelle UNN, ikke gir konkrete svar på når pasienten kan forvente seg time til sin operasjon.

Retten til fri behandlingssted er fortsatt gjeldende, men er vag og kan «manipuleres bort» gjennom et rigid system.

Videre sliter mange fortsatt med at myndighetene ikke kan skaffe dem fastlege

Det påvises for øvrig at det er vanskelig for pasientene å komme gjennom på telefonen innen helsevesenet og det er meget lang ventetid.

Videre har vi Pasientreiser AS hvor Pasientreiser AS har fått spille en dominerende rolle, hvor det foreligger mange klager.

Det opplyses om ansvarsfraskrivelse gjennom uavklart mandat, at pasientene ikke får dekket transport til behandling, manglende ansvar for personell transport og at transportøren blir rekvirert til andre oppdrag hvor vedkommende må vente på en usikker transport, om og når den kommer?

Dette er et normalt bilde på dagens tilværelse inne vår helsesektor.

Så kommer budskapet fra alle regjeringene som har blitt fostret fram de senere tider, at vi jobber febrilsk på alle nivå for at de syke og eldre skal ha det bra.

Den sittende regjering gir også samme inntrykk og har kommet med fagre løfter gjennom regjeringsplattformen som lyder vakkert.

Ethvert menneske vil nok innse at det er et stort sprang mellom regjeringens ønskeprogram i regjeringsplattformen og til dagens virkelighet.

Sitat fra fragmenter fra Hurdalsplattformen:

Trygg helse og omsorg i vår felles helsetjeneste

Målet med regjeringens helse- og velferdspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester i hele landet.

En sterk offentlig helsetjeneste, styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen, er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller og mot en todeling av helsetjenesten.

Den offentlige helsetjenesten skal sørge for beredskap og trygghet i hverdagen og tilgang på helsehjelp av høy kvalitet ut fra behov. Koronakrisen har vist at vår felles helsetjeneste også gir et sterkt forsvar i krisetid.

Norsk helsetjeneste skal være preget av åpenhet og tillit. Dagens markedstenkning, målstyring og privatisering i helsetjenesten må reduseres.

Regjeringen vil styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet og kvalitet for å redusere og forebygge omfanget av pasientskader, både i kommunehelsetjenesten og på sykehus.

Regjeringen vil dreie ledelsesperspektivet i helsetjenesten i retning av mer ansvar og tillit til de som arbeider nærmest pasienten.

Hver enkelt pasient skal bli sett og møtt av helsetjenesten på en respektfull og verdig måte.

Forebygging og helsefremmende arbeid må skje på alle samfunnsområder. Å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller er viktig for å fremme den norske folkehelsen.

Lage en strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller og bekjempelse av ensomhet.

Gi frivillig sektor og idretten en viktig rolle i gjennomføringen av folkehelsetiltak. Primærhelse og samhandling Regjeringen vil forbedre samhandlingsreformen og utvikle en kommunehelsetjeneste som er nær, oppdatert og forberedt på å møte helse- og omsorgsbehovet til en befolkning i endring. Helsetjenestene må samarbeide bedre om pasienter som trenger hjelp fra ulike deler av helsetjenesten. Fundamentet for slik samhandling er en fungerende fastlegeordning.

Regjeringen vil:

Styrke fastlegeordningen slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet, blant annet gjennom å etablere nye rekrutteringshjemler, korte ned listelengden til fastlegene og øke basistilskuddet per innbygger.

Utrede maksimal reisetid til legevakt for å sikre et godt tilbud til alle, og vurdere innføringen av en slik maksgrense i samarbeid med kommunene.

Sikre en god legevakttjeneste i hele landet, og utrede løsninger som hensyntar fastlegenes arbeidsbelastning både på kontoret og på legevakt.

Gradvis utvide ordningen med gratis fastlege, slik at det blir gratis å gå til fastlegen til og med fylte 18 år

Sørge for en finansiering som legger til rette for sammenhengende pasientforløp og økt pasientsamarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Arbeide for å opprette flere distrikts medisinske sentre, helsehus og intermediære avdelinger slik at flere behandlingstilbud kan tilbys ute i kommunene.

Styrke kommunalt arbeidsrettet rehabiliterings- og habiliteringstilbud og utrede en tydeligere organisering og ledelse av rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer.

Styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom en konkret opptrappingsplan som utarbeides i samarbeid med kommunene.

Regjeringen vil:

Gi mer penger til sykehusene gjennom økt grunnfinansiering.

Sikre at nye sykehus bygges med tilstrekkelig kapasitet ut ifra behovet i befolkningen.

Utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen.

Få ned ventetidene og ta igjen behandlingsetterslepet etter koronapandemien.

Holde egenandeler på et lavt nivå.

Nedsette en helsepersonellkommisjon, med representasjon fra partene, helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene, for å fremme tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet.

Sørge for at støttepersonell tas i bruk for å sikre effektive pasientmøter.

Slå fast at hele og faste stillinger skal være standarden i helsetjenestene.

Sikre pasienters rett til å velge behandlingssted, og avvikle godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg.

Lage en ny nasjonal kreftplan som blant annet setter ambisjoner for å desentralisere deler av kreftbehandlingen, for kapasitet til å utføre gentesting tidligere i behandlingsforløpet og for å styrke ettervernet.

Forbedre og forenkle pasientreiseordningen, herunder gå gjennom dagens anbudspraksis.

Sørge for landingsplasser for nye redningshelikoptre i NAWSARH-prosjektet ved sykehusene der det er behov. Sitat slutt.

Dette er noen sitat fra regjeringserklæringen som går på helse og omsorgstjenesten i Olje -nasjonen Norge som har så mange milliarder «på bok», at selv vår fremste politikere garanterer at våre etterkommere ikke maker å bruke opp kapitalen de kommende hundre av år.

QOSHE - Fallitterklæring i norsk helsevesen - Harstad Tidende
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Fallitterklæring i norsk helsevesen

34 0
23.05.2024

Skrevet av Werner Kiil, Pensjonistforbundet Troms

Det er med stor forferdelse vi nå får resultatet på bordet, over kollapsen i det norske helsevesen. Dette blant annet med klare tall, gjennom Pasient- og brukerombudet i Troms.

Det er verd å ta en nøyere gjennomgang av det materiale som foreligger, sett i forhold til de enkelt skjebnene dette gjelder, dette satt opp mot velferdsstaten og alle vakre ord og løfter fra alle våre politikere og regjeringer.

Det viser seg at utviklingen innen helsevesenet i vårt området ikke fungerer.

Når et område og system ikke lengre fungerer, hva skjer da? Jo, da blir det anarki og de ansvarlige myndigheter mister kontrollen og systemet kollapser.

Hva er det som skjer? Ved en kort oppsummering er fasiten slik.

Pasientene blir avvist uten å få gode svar i helse- og omsorgstjenesten.

Slik det opplyses må det ha gått fra vondt til verre, da statistikken over henvendelser er en økning på 26 prosent fra året før.

Det betyr at 611 ulike henvendelser kom innpå kontor siste år til Pasient- og brukerkontoret i Troms.

Alle disse mennesker er personer som har reelt behov for hjelp, rettledning og avklaringer, noe som burde vært avklart i de organer innen helsevesenet hvor ansvaret ligger.

Statistikken videre viser at mange pasienter står på venteliste og ikke får behandling innen fristen, som er satt og som stadig kommer tilbake med klage over, å ikke ha fått behandlingen.

En økning i henvendelser inne psykisk helsevern for voksne.

Økning i fristtilbud i omfang i flere fag.

Blant annet hørselspasienter.

Pasienter blir stående i kø og frustrasjonen øker.

Ombudet opplever ofte at pasientene og brukere blir frustrert i kontakt med helsetjenesten.

Det registreres også at en del av helsepersonell har for liten kunnskap om helselovgivingen og rettighetene til pasienter, som ikke får svar eller blir avvist i forhold til sine rettigheter.

Det framkommer også at sykehuset i dette tilfelle UNN, ikke........

© Harstad Tidende


Get it on Google Play