Arbeiderpartiet – ørnen blant norske partier og partiet jeg har vært medlem av i 60 år – tiltrekker seg nå mindre enn hver femte velger. Det er liten tvil om at strømpriskrisen er en av hovedårsakene til dette.

Dyrtid er ikke et naturfenomen. Prisøkningen i Norge er i hovedsak importert, og prisen på strøm, som er varenes vare, er et hovedelement i inflasjonen. Fordi vi er blitt med i et algoritmestyrt børssystem for europeisk energi der alle energikilder – uavhengig av kostnader – sauses sammen. Og der vi, med Europas mest kostnadseffektive kraftproduksjon, må betale for den dyreste kilowatt-timen som til enhver tid er tilgjengelig innenfor dette prisområdet.

Nå betaler vi i Sør-Norge gjennomgående betydelig mer for strømmen enn i resten av Europa. Til tross for at vi har kraftoverskudd – 20 Twh i 2023 – og altså de laveste kostnadene for å produsere kraft.

Regjeringen vil tydeligvis ikke ta de grepene som trengs og som den kan ta. Spørsmålet er hvor lenge regjeringspartienes stortingsgrupper kan sitte stille. Jeg tror de fra sine velgere får beskjed om at den høye strømprisen er uakseptabel. Og at velgerfolket deres skjønner at dette både kan og må de gjøre noe med politisk. «Ikke undervurder velgerne», var ett av Bjartmar Gjerdes råd til en ung statssekretær.

Trygve Tamburstuen Trygve Tamburstuen er tidligere statssekretær (Ap) i Olje- og energidepartementet og Industridepartementet. (Privat)

Strømstøtteordningen er en fattig trøst. I 2022 var statens merinntekter av høy strømpris 79 milliarder, mens det ble fordelt tilbake mindre enn 33 milliarder. Toppskatten på vannkraftproduksjon som ble innført på grunn av høyere strømpris, har som følgevirkning ført til at kraftselskapene ikke investerer i oppgradering av eksisterende vannkraftverk.

Det ville vært den rimeligste og raskeste måten å få mer kraft på.

Offentlige eide kraftselskap har selvsagt tjent enormt gode penger på høy strømpris, som i betydelig grad pløyes tilbake til eierne og innbyggerne. Men svært mye forsvinner i høye lønninger og bonuser, til de utenlandskeide kraftbørsene og til de totalt unyttige og i hovedsak utenlandsk eide strømselgerne. Der skjer det en ganske enorm verdioverføring fra strømbrukerne.

Folk flest har tatt disse poengene. Alternativ energikommisjon pekte allerede i november 2022 på tre tiltak som kan og må gjennomføres for å få norske strømpriser under kontroll:

Nå må norske politikere vise politisk mot og evne til å sørge for at norske strømpriser fortsetter å være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv – og et velferdsgode for folk som bor i verdens mørkeste og kaldeste land.

Vår fremste juridiske europarettsekspertise er samstemte i at disse tiltakene kan gjennomføres innenfor EØS-avtalens handlingsrom.

Da gjenstår politikken. Og vi har forhandlingsstyrke: I 2022 eksporterte vi gass til Europa for 1.222 milliarder, mens vi eksporterte strøm for 38 milliarder. Vi har bidratt til å sikre Europas energiforsyning i en kritisk tid.

Nå må norske politikere vise politisk mot og evne til å sørge for at norske strømpriser fortsetter å være et komparativt konkurransefortrinn for norsk industri og næringsliv – og et velferdsgode for folk som bor i verdens mørkeste og kaldeste land.

Har ikke regjeringen denne politiske viljen til å ivareta særs legitime nasjonale interesser, så må de folkevalgte fortelle dem det.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

QOSHE - Hvor lenge kan de sitte stille? - Trygve Tamburstuen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Hvor lenge kan de sitte stille?

7 30
04.01.2024

Arbeiderpartiet – ørnen blant norske partier og partiet jeg har vært medlem av i 60 år – tiltrekker seg nå mindre enn hver femte velger. Det er liten tvil om at strømpriskrisen er en av hovedårsakene til dette.

Dyrtid er ikke et naturfenomen. Prisøkningen i Norge er i hovedsak importert, og prisen på strøm, som er varenes vare, er et hovedelement i inflasjonen. Fordi vi er blitt med i et algoritmestyrt børssystem for europeisk energi der alle energikilder – uavhengig av kostnader – sauses sammen. Og der vi, med Europas mest kostnadseffektive kraftproduksjon, må betale for den dyreste kilowatt-timen som til enhver tid er tilgjengelig innenfor dette prisområdet.

Nå betaler vi i Sør-Norge gjennomgående betydelig mer for strømmen enn i resten av Europa. Til tross for at vi har kraftoverskudd – 20 Twh i 2023 – og altså de laveste kostnadene for å produsere........

© Dagsavisen


Get it on Google Play