I åpenbaringstiden er det Jesu identitet, person og verk som åpenbares for oss:

13 Da drog Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham.

Grunnteksten bruker her verbet «paraginomai» i nåtid. Det betyr «komme til syne hos» og dernest «ankomme». Jesus «kom til syne» eller «ankom» hos Johannes «for å bli døpt av ham». Dette uttrykkes på gresk med en såkalt formålsgenitiv.

Verbet «baptidsein» betyr «dyppe», for eksempel dyppe ned i vann. I sekulær oldtidsgresk hadde ordet en undertone av drukningsdød. Men i 2. Kong 5,14 (LXX) brukes det om den spedalske mannen Naamans helbredelsesbad i Jordan elv. Og derfra har nytestamentlig gresk antakelig overtatt verbet.

Hva slags dåpsteologi bodde det i Johannesdåpen? Bakgrunnen må kanskje søkes i det jødiske mikve-badet. 3. Mos 11,36 nevner en kilde eller brønn med vann i. Den beholder renheten sin selv om den skulle komme i kontakt med noe som er urent. Ut fra dette utviklet jødedommen læren om renselsesbadet.

Hver fredag før sabbaten, og etter kontakt med urenhet, skulle man søke renselse i et renselsesbad, idet man samtidig bekjente syndene og av hjertet vendte om til Herren. På samme måten bekjente folk syndene sine etter å ha hørt Døperens botsforkynnelse. Så ble de renselsesbadet «til syndenes forlatelse».

Denne dåpsteologien er antakelig grunnen til at Døperen er skeptisk mot å døpe Jesus, sitat:

14 Men Johannes nektet ham det, og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg!

At Johannes vegrer seg mot å døpe Jesus, er lærerikt. Foran vår tekst (se vers 11) har Døperen nettopp skildret Jesu dåp i Ånd og ild som overlegen over Døperens dåp. Åpenbart må........

© Dagen