På mandag skal Jorunn og jeg kjøre fra Østlandet til Vestlandet – via Hemsedal til Lyngmo. Uansett vær kommer det til å bli et møte med praktfulle fjellpartier og spennende elveløp. Inntrykkene fra naturens skjønnhet vil garantert trenge seg på.

Jeg leste forresten nylig om en som ikke likte betegnelsen «naturen». «Skaperverket» var mer treffende, mente han. Et tankevekkende poeng!

I skriftet «Visdommens bok» fra noen tiår før Kr. omtales temaet «skjønnhetens farer». Det er mulig å forstå uttrykket, for skaperverkets storhet og prakt har ofte ført med seg tilbedelse av jord og tre og stjerner. Men, leste jeg, bak avgudsdyrkernes lengsel, kan det ligge en ekte lengsel etter å finne Gud. Skaperverket byr nemlig ikke bare fram farer, men også noen muligheter:

«De vandrer rundt i Guds skaperverk, de ser og gransker, og synet er så vakkert at det trollbinder dem. Han som skapte alt dette, er skjønnhetens opphavsmann. Av skjønnheten i alt det skapte, kan vi slutte hvor herlig Skaperen må være.»

Fra teologihistorien kjenner vi uttrykket «naturlig åpenbaring». Mandag vil Gud åpenbare seg selv – på Hemsedalsfjella så vel som nede i dalførene. Det tror jeg. Kanskje vil også andre veifarende kalles til ettertanke!

Visdommens bok er forankret i GT, og forfatteren kjente helt sikkert noen formuleringer fra Salmenes bok:

«Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom,........

© Dagen