I pride-måneden må vi ikke glemme hvem vi er
Et bilde fra fjorårets Pride har brent seg fast i minnet mitt. Jeg tok bussen på vei til vesper i kirken, og 6-bussen sneglet seg gjennom et Bergen tydelig preget av markeringen. På Møhlenpris så jeg kanskje den største kontrasten jeg noen gang har sett på ett og samme busstopp.
På den ene siden sto en lettkledd kvinne med pridefarget kroppsmaling, lilla hår og piercinger. På den andre sto to katolske nonner iført tradisjonell ordensdrakt, med sine fotside tunikaer og svarte slør.
To diametralt forskjellige livsanskuelser samlet på en og samme holdeplass. De to gudskvinnene sa ingenting, men i kraft av sitt blotte nærvær var de en synlig kontrast til festivalen som pågikk rundt dem.
I ettertid har jeg tenkt på dette bildet. Vi er kalt til å være lys og salt i verden, og det er vi, selv uten å protestere på alt det gale omkring oss.
I sitt første brev til Korinterne korrigerer Paulus en misforståelse som hadde oppstått hos de kristne der. De trodde at de ikke skulle........
