Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette spørsmålet fikk jeg av min datter som går på Alstad barneskole, og jeg vil gjerne at de som har vurdert barnets beste i barnehage- og skolebehovsplanen i Bodø kommune svarer henne på det, og i tillegg spør henne om hva som er viktig for henne i saken om skolenedleggelser. Jeg vil tro at hun sier noe om nærmiljø og vennskap. Om trygg skolevei. Om et godt, forutsigbart og stabilt læringsmiljø. Om tilhørighet og om en rettferdig behandling av barn og voksne i byen vår.

I barnehage- og skolebehovsplanen står det at nedleggelse av Alstad barneskole fra 2026 (sist endret til 2025) medfører at 240 elever må fordeles på skolene Bodøsjøen, Grønnåsen og Hunstad b. Vedrørende skolefaglige hensyn kan man lese at «Alstad barneskole bidrar til at elevene har en tilhørighet til bydelen og Alstad barneskole er en trygg og god opplæringsarena for elevene i dag. Det må hensyntas at en nedleggelse av skolen vil kunne skape en utrygghet for eleven, men også noen foreldre». Hvordan hensyntas dette i praksis?

Barnets beste er ikke et hvilket som helst hensyn, det er et grunnleggende, lovfestet hensyn og det er en saksbehandlingsregel. Barn utgjør omtrent 20 prosent av befolkningen, men mangler demokratiske rettigheter. De har ikke stemmerett, de har liten innflytelse på hva som kommer på dagsorden, hva som prioriteres og beslutninger som har stor betydning for dem. Derfor har man et ekstra ansvar for å sikre at barns interesser og behov er ivaretatt i alle saker som angår dem, både på individnivå og på systemnivå.

Voksne har en tendens til å tro at vi på forhånd vet hva som er barnets beste, og hensynet til de yngste av oss må vike i møte med andre hensyn. Ved å gjøre vurderinger av barnets beste kan man minske risikoen for negative konsekvenser og uventede virkninger i andre sektorer, både på kort og lang sikt.

Å vurdere barnets beste på systemnivå handler om å identifisere hvordan beslutninger berører barn, og det er nødvendig å ha (eller hente inn) kompetanse om barns utvikling, barns behov og barns interesser. Viktige spørsmål er hvilke konsekvenser og hvor store konsekvenser tiltakene og endringene kan ha for barn. Man må altså ha et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag med støtte fra forskning, hva barn og unge selv mener de har behov for, hvordan hverdagen blir påvirket ved endringer, og om det gjelder barn som er i sårbare situasjoner. Til slutt må det vises til hvilken kunnskap man har innhentet, hvilke rettsregler som er brukt og fakta som er lagt til grunn, og at man viser til hvordan barnets beste er vurdert opp mot andre hensyn.

Jeg venter spent på en reell og helhetlig vurdering av barnets beste i saken om skolenedleggelser i Bodø. Barneombudet er en god sparringspartner om man er tvil om man vurderer barnets beste etter gjeldende lovkrav, eller om barnets beste vurderes ut fra et forhåndsbestemt voksenperspektiv.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - «Hvorfor bryr de seg ikke om det som er viktig for oss?» - Trine Hansen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

«Hvorfor bryr de seg ikke om det som er viktig for oss?»

23 0
27.04.2024

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette spørsmålet fikk jeg av min datter som går på Alstad barneskole, og jeg vil gjerne at de som har vurdert barnets beste i barnehage- og skolebehovsplanen i Bodø kommune svarer henne på det, og i tillegg spør henne om hva som er viktig for henne i saken om skolenedleggelser. Jeg vil tro at hun sier noe om nærmiljø og vennskap. Om trygg skolevei. Om et godt, forutsigbart og stabilt læringsmiljø. Om tilhørighet og om en rettferdig behandling av barn og voksne i byen vår.

I barnehage- og skolebehovsplanen står det at nedleggelse av Alstad barneskole fra 2026 (sist endret til 2025) medfører at 240 elever må fordeles på........

© Avisa Nordland


Get it on Google Play