Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg vet ikke hvordan alle har det, men jeg har profesjonell og personlig erfaring med hva slag gjør med livet. Både den som direkte rammes, og alle berørte av den syke. Arbeidslivet kan virke fjernt i et slikt perspektiv, men tid kommer. Med økt mestring kommer tiden raskere, og mange vil tilbake der de var. Det krever tøffe valg. Prioritering kan alle lære av pasienter som klarer bare en ting om gangen.
Selv er jeg nå fem måneder inn i en sykmelding etter hjerneslag. (Les gjerne mer om det her: «Mestringskultur om helsetap er avgjørende», Avisa Nordland, 23.01.24). Det har vært en lærerik studietur i egne og andres opplevde helsetjenester. Jeg er sykepleier, og helseleder. Jeg kan stadig mer om pasientrollen. Er det relevant i styring og navigasjon på et opprørt helsehav?
Nord og ned
For den som aldri møter motstand på sin livsvei virker dette sikkert meningsløst. Men om livet skal leves fremoverlent og forstås baklengs, så gir dette viktig kunnskap. Nord-Norge har mest plass, færrest folk, flere eldre, og minst kritisk helsekompetanse i landet. Erfarne fagfolk slutter, og vikarbyrå overtar en dagsorden som før handlet om å beholde. Nå er fokus for tjenestene å holde det gående. Fokus for pasienter er å overleve, og funksjonsforbedre. Er det da et sjakktrekk å være nordlending når den beste hjelpa alltid er sørpå?
Vi i nord både velger og liker livet her. Å bli frarøvet rettigheter basert på postnummer må i alle fall bli et opplyst valg, ikke en budsjettmessig konsekvens. Nord har en aldrende befolkning, og før eller senere banker virkeligheten på hjertedøra med dårlige helsenyheter. Spørsmålet blir hva du da gjør. Hvordan du tar det.
Grått er godt
Å tenke seg om er et universelt menneskelig trekk. De små grå finner svaret for hele resten av kroppen. Dette kan være krevende for noen. Umulig er det lite som er, om viljen og kunnskapen om hvordan finnes i nærheten! Det betyr at kvalifisert hjelp må kunne brukes, ikke bare refereres til.
Selv har jeg vært heldig i uhellet. Heldig med et kommunalt system i Bodø-byen som plukket meg opp når spesialistene på sykehuset stengte døra for tidlig uten lovpålagte planer og oppfølging. Heldig fordi jeg har et relevant nettverk i helsevesenet. Heldig når min egen kropp viser seg å ha en innebygd feil, som har påført meg en sykdomstilstand jeg ikke kunne trene meg vekk fra. Jeg er nå en helsekø unna permanent bedring. Hjernen, både egen og andres, finner løsninger om vi bare leter.
Flyplass til besvær
Det er mer enn tanker som flyr. Oslo er bare 1,5 time unna Bodø (og andre flyplasser). Oslo-området er vår største konkurrent for nyutdannede kompetente helsearbeidere, i alle kategorier. Strategier som ikke tar hensyn til dette bommer hver gang. Uten helse klarer få stort, og helsetilbud er ofte svaret på hvordan livet går videre. Her kan det være ulike muligheter ulike steder, men mulighetene må finnes. Hva betyr dette for oss, blant nedskjæringene i nord? Skal vi som jobber her fortsatt velge oss dette?
Budsjettslag kan ikke få lov til å påføre befolkning varig funksjonssvikt enten ved hjerneslag, annen helsesvikt, og unødige livslange lidelser. Det er langt dette landet. Skal vi ha like rettigheter «i hele dette langstrakte» må det sterkere tiltak til, både i planer og budsjetter. Særlig i nord. Skal kritisk helsekompetanse styrkes, må den verdsettes. Særlig i nord. Ser vi det?
Ingen, verken helsepersonell eller innbyggere, velger en mental mørketid hele året. Svarene for økt bærekraft må finnes i og blant nyanser av grått!
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Nord-Norges svar er grått!
60
0
22.05.2024
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg vet ikke hvordan alle har det, men jeg har profesjonell og personlig erfaring med hva slag gjør med livet. Både den som direkte rammes, og alle berørte av den syke. Arbeidslivet kan virke fjernt i et slikt perspektiv, men tid kommer. Med økt mestring kommer tiden raskere, og mange vil tilbake der de var. Det krever tøffe valg. Prioritering kan alle lære av pasienter som klarer bare en ting om gangen.
Selv er jeg nå fem måneder inn i en sykmelding etter hjerneslag. (Les gjerne mer om det her: «Mestringskultur om helsetap er avgjørende», Avisa Nordland, 23.01.24). Det har vært en lærerik studietur i egne og andres opplevde helsetjenester. Jeg er sykepleier, og helseleder. Jeg kan stadig mer om pasientrollen. Er det relevant i styring og navigasjon på et opprørt helsehav?
Nord og ned
For........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Mohamad Elmasry
Maoz Inon
Belen Fernandez
Brahma Chellaney
Tarik Cyril Amar
Petra Lesjak Tušek
Gideon Levy
Rachel Marsden
