Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For å bruke en markedsmetafor så er det sånn at jo mindre markedet og utvalget er, jo mindre blir konkurransen og kvaliteten. Ikke for å nedvurdere oss som har stilt oss til rådighet, men markedets mekanismer er nå en gang sånn at jo mer sunn konkurranse, jo bedre kvalitet. Noen vil kalle det å toppe laget.
For min del er jeg i gal ende av datostemplingen, høvelig ukorrekt og neppe stemplet som rakettforsker. Helst er man et hår i suppa for de som måtte kjenne på mine tanker som nålestikk, likt tidligere i historien, da behovet for endring var som størst. Da er noe oppnådd.
En del av mitt belegg for dette kommer fra finske president Alexander Stubb. Han sier ifølge Sanna Sarromaa at;
«Det där är inte demokrati!». Stubb viste til norske listevalg der det er partiene, ikke de stemmeberettigede, som setter kandidatene i rekkefølge. I Finland nominerer partier sine kandidater også, men rekkefølgen på dem bestemmes kun av velgerne.
Et system skapt for å favorisere de ukritiske, samt de som snakker pent og mye uten å ha sagt noe som helst. Resultatet er konforme politikere som i takt murer sten på sten inn i veggen de tror vil nå inn i himmelen.
En rapport fra Göteborgs Universitet bekrefter også fall på indikatoren for liberalt demokrati i perioden 2012 til 2022. Ikke mye, men bekymringsfullt nok. Så kan opplevd demokrati faktisk komme verre ut ettersom vi ser hvordan det politiske tyngdepunktet over hele Europa flyttes mot høyre som et svar på frustrasjonen i folket. Demonstrasjonene bøndene har i Europa er et alvorlig uttrykk for det de opplever som brudd på den sosiale kontrakten de har med deres myndigheter. Den sosiale kontrakten mellom folk og myndighet er grunnmuren i ethvert demokrati. Byråkratenes inngripen i deres hverdag, som i Norge, er en vesentlig del av dette.
Oppslutningen rundt AfD i Tyskland tyder på det samme, ropet på noen som vil «skjære igjennom» blir høyere og høyere. Så vil det være faktorer og utviklingstrekk som i øyeblikket ikke kommer frem, men av ulike årsaker ikke dukker opp før om flere år; og sannsynligvis altfor sent.
Lokaldemokratiet har ifølge veteraner jeg har snakket med har gått fra reelt lokaldemokrati på 1990-taller til det som begynner å ligne på en totalitær stat, eller autokrati for den del. Byråkratene synes selvtilfredse, og det er ikke noe godt tegn. Dette er også overførbart til det rikspolitiske. Politikere lover endring før hvert valg, men lite skjer.
Det meste styres nå av norsk lov og forskrifter som; «trumfer alt», slik en kommunedirektør så treffende sa det. Og strekker ikke Norges lover til; har vi EU og EØS med sine regler og standardiseringskrav som gjør ensrettingen komplett. I summen av dette ligger det meste av forklaringen til det lave engasjementet hos landets velgere. De fleste vet at deres interesser blir ivaretatt av en eller annen lov eller forskrift. Det er bare å klage til staten eller retten. Det meste er regulert gjennom detaljert juss. Teknisk sett hadde det ikke vært store forskjellen om administrasjonen styrer.
Den naturlige slutningen her at om en vil ha makt og innflytelse, så er den å finne i forvaltingningsapparatet, der en attpåtil finner sine likesinnede. I et apparat der det å være på forbudssiden er mye tryggere enn å være på tilbudssiden. Man skal ikke se bort fra hva følelsen av makt kan ha noe å bety her.
Hva det betyr for folk å bli hørt og at utøvd politikk er gjenkjennelig kommuniseres bare i beste sendetid, og det blir stort sett med det.
Et begrep som holder folk opptatt med alt annet enn fokus på hvordan vi forvalter demokratiet er å ; «Keep them busy». Folkets oppmerksomhet avledes med å tjene penger for å finansiere dyre boliger og symboler på vellykkethet i et slags pyramidespill. Da kan det være man mister en og annen verdi på den veien når lån og avdrag skal betales. I de valg kan det være lettere å klipe seg for nesen når det skurrer, for at endene skal møtes.
For min del har jeg mottatt tilbud om kursing av Statsforvalteren i det å være folkevalgt. Denne kursingen fikk vi folkevalgte etter valget i fjor på rådhuset til Balsfjord kommune. Men det var tydeligvis ikke godt nok. Jeg oppfatter dette kurstilbudet både nedlatende, og fritt for bærekraft i og med at det brukes mye ressurser på noe vi har vært kurset i før. Å oppfatte dette som noe annet enn forsøk på ensretting er i mitt hode naivt når kommunens versjon ikke er god nok. Dette kurset kommer ikke jeg til å delta på, bare for å ha det sagt.
Dagens lokalpolitikere er i dag stort sett satt til å være de som kommer med dårlige nyheter fremfor å være nyskapende og fremadrettet. Statsforvalterens utallige innvendinger oppleves som oppholdende strid slik at vi ikke stort sett har tid til mer enn å vedta nedleggelser, selvfølgeligheter, samt på stadig etterskudd etterkomme Statsforvalterens pålegg og innsigelser.
Å være de som legger ned skoler og sykehjemsplasser er vi gode nok til, men å forvalte grunnen vi bor og vil bygge på er vi ikke betrodd lengre. Det har smarte jurister, byråkrater og teknokrater for lenge siden lagt opp til, og trukket det lengste strået rett frem for nesen på de som i teorien skal være folkevalgt med de plikter og det ansvar vi skulle hatt.
Er vi politikere som «dom siste entusiasterna», eller bor vi rett og slett i den siste Sovjetstat som den svenske ministeren Bjørn Rosengren sa for 25 år siden?
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Politiker, et fordyrende og unødvendig mellomledd?
12
0
19.03.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For å bruke en markedsmetafor så er det sånn at jo mindre markedet og utvalget er, jo mindre blir konkurransen og kvaliteten. Ikke for å nedvurdere oss som har stilt oss til rådighet, men markedets mekanismer er nå en gang sånn at jo mer sunn konkurranse, jo bedre kvalitet. Noen vil kalle det å toppe laget.
For min del er jeg i gal ende av datostemplingen, høvelig ukorrekt og neppe stemplet som rakettforsker. Helst er man et hår i suppa for de som måtte kjenne på mine tanker som nålestikk, likt tidligere i historien, da behovet for endring var som størst. Da er noe oppnådd.
En del av mitt belegg for dette kommer fra finske president Alexander Stubb. Han sier ifølge Sanna Sarromaa at;
«Det där är inte demokrati!». Stubb viste til norske listevalg der det er partiene, ikke de stemmeberettigede, som setter kandidatene i rekkefølge. I Finland nominerer partier sine kandidater også, men rekkefølgen på dem bestemmes kun av velgerne.
Et system skapt for å favorisere de ukritiske, samt de som snakker pent og mye uten å ha sagt noe som helst. Resultatet er konforme politikere som i takt murer sten på sten inn i veggen de tror vil nå inn i himmelen.
En rapport fra Göteborgs Universitet bekrefter også fall på indikatoren for liberalt demokrati........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
